Stipendiat Kirsten Wedervang-Resell

Er kroppens fettstoffer endret hos ungdom med psykose?

Kirsten Wedervang-Resell. Foto: Ingar Sørensen

Mange voksne personer med psykose har ugunstige forandringer i blodets lipider (fettstoffer), deriblant kolesterol. Pasienter med psykose har også forkortet levetid sammenliknet med den generelle befolkning, noe som blant annet skyldes hjerte-karsykdom. Lipidforandringene har tradisjonelt vært tilskrevet livsstilsforhold, slik som ugunstig kosthold og redusert fysisk aktivitet, samt bivirkninger fra antipsykotiske medisiner. Men kan disse endringene i kroppens fettstoffer også være en del av selve psykoselidelsen? Dette skal vi blant annet undersøke i mitt doktorgradsprosjekt.

Lipider har viktige funksjoner i hjernen

Hjernen består av mer enn 50 % fett, og fettstoffene innehar flere viktige funksjoner. For eksempel har vi et isolerende fettlag (myelin) rundt nervetrådene, som bidrar til at nerveceller kan kommunisere raskere. Selve cellemembranene, både i kroppen og i hjernen, består også av ulike lipider. Sammensetningen og plasseringen av disse lipidene definerer egenskaper i membranen, noe som igjen påvirker signaloverføringen mellom nervecellene. I tillegg kan frie fettsyrer påvirke hvordan cellene uttrykker ulike gener, og de er også forløpere til viktige signalstoffer i hjernen (blant annet endocannabinoider og prostaglandiner).

Lipider hos voksne med psykose

Psykoselidelser er en sammensatt gruppe sykdommer med til dels ukjente årsaksmekanismer. Tidligere forskning har vist at på gruppenivå har voksne, umedisinerte pasienter med førstegangs psykose ugunstige endringer i flere typer lipider i blodet, inkludert total-kolesterol, HDL (high density lipoprotein-cholesterol, det "gode" kolesterolet) og triglycerider (1). Det er også påvist overlappende gener for psykose og enkelte lipider. Videre er det funnet samvariasjon mellom alvorlighetsgrad av psykosesymptomer og forandringer i lipidsammensetning i cellemembraner i blod hos voksne pasienter. De medisinene som har best effekt på psykosesymptomene, har også vist seg å påvirke lipidene mest. Bedring av psykosesymptomer ved bruk av antipsykotiske legemidler har også vært satt i sammenheng med økning i HDL, samt påvirkning på dannelsen av kolesterol (2). Fra andre forskningsfelt  er det vist at kolesterolrik diett bidrar til gjenoppbygging av nervecellenes fettlag, myelin, hos mus med myeliniseringsdefekter (3). Totalt sett gir denne forskningen på voksne noen holdepunkter for en sammenheng mellom lipider og psykose, men det er usikkert hva fettstoffendringene er begrunnet i.

Hvorfor studerer vi lipider hos ungdom med psykose?

Både antipsykotiske medisiner, fettrik diett, lite mosjon og overvekt kan bidra til annerledes lipidsammensetning i kroppen. Imidlertid er det ukjent om også psykoselidelsen alene kan bidra til dette og om lipidforandringer for noen kan være del av selve sykdommen. Siden ungdom med psykose har brukt lite eller ingen medisiner, spiser mat som serveres i hjemmet, og har vært syke kun i en kort periode, kan undersøkelser av deres fettstoffprofiler belyse dette spørsmålet klarere.

I mitt doktorgradsprosjekt studerer vi blant annet sammensetningen av flere ulike typer fettstoffer i blodet til ungdommer med psykose (12-18 år) og sammenlikner med ungdommer uten psykosesymptomer. Dersom det viser seg at slanke, umedisinerte ungdommer med psykose også har forstyrrelser i lipidprofil allerede tidlig i forløpet av sykdommen, kan dette gi oss viktig kunnskap på flere måter. Klinisk kan det bety at fokus på lipider også bør inngå som en del av behandlingen selv for ungdom med psykose. Vitenskapelig kan det bidra til å identifisere undergrupper hvor lipidforstyrrelser kan være en del av selve sykdommen, og gi ytterligere begrunnelse for videre forskning på lipidforandringer ved psykose.

Vil du lese mer?

  1. Misiak B, Stanczykiewicz B, Laczmanski L, Frydecka D (2017). Lipid profile disturbances in antipsychotic-naive patients with first-episode non-affective psychosis: A systematic review and meta-analysis, Schizophrenia Research, 190:18-27.
  2. Ferno J, Skrede S, Vik-Mo AO, Jassim G, Le Hellard S, Steen VM (2011). Lipogenic effects of psychotropic drugs: focus on the SREBP system, Frontiers in Bioscience (Landmark Edition), 16:49-60.
  3. Berghoff SA, Gerndt N, Winchenbach J, Stumpf SK, Hosang L, Odoardi F, et al. (2017). Dietary cholesterol promotes repair of demyelinated lesions in the adult brain, Nature Communications, 8:14241.

Kontaktinformasjon

Publisert 9. aug. 2018 11:04 - Sist endret 9. aug. 2018 11:04