Postdoktor Torgeir Moberget

Hvilken rolle spiller lillehjernen i schizofreni?

Lillehjernen i gult. Illustrasjon: Colourbox.no.

Lillehjernen (cerebellum) er en egen del av hjernen som ligger bakerst i skallen rett under storehjernen (cerebrum). Selv om lillehjernen opptar kun 10 % av det totale hjernevolumet, inneholder den opp mot 70 % av hjernens celler.

I lang tid har denne delen av hjernen utelukkende blitt sett på som et senter for kontroll og koordinering av bevegelser, siden pasienter med skader i lillehjernen har tydelige problemer med dårlig balanse og upresise bevegelser. På grunn av denne forståelsen har lillehjernen i stor grad blitt ignorert i studier av psykiske lidelser. De siste tiårene har det imidlertid blitt kjent at lillehjernen også er involvert i en rekke kognitive funksjoner, slik som korttidshukommelse og språk, som ofte er svekket ved alvorlige psykiske lidelser.

I mitt postdoktor-prosjekt undersøker jeg lillehjernens rolle i alvorlige psykiske lidelser ved hjelp av hjerneavbildning i store utvalg av pasienter og friske deltakere. I en studie som ble publisert i tidskriftet Molecular Psychiatry i mai 2017, sammenlignet vi hjernebilder fra 983 personer med schizofreni og fra 1349 friske kontrollpersoner. Resultatene viste at endringer i lillehjernen var blant de mest tydelige og konsistente hjerneforandringene vi fant ved schizofreni.

Postdoktor Torgeir Moberget

Dette har gitt oss ny og viktig kunnskap om det biologiske grunnlaget for denne alvorlige lidelsen, noe som forhåpentligvis på lengre sikt vil kunne bidra til utvikling av nye behandlingsmetoder. Det må imidlertid understrekes at alle hjerneforandringer som hittil er observert ved schizofreni, er svært små, og det er ikke mulig å stille en diagnose basert på slike hjernebilder. Dette er også noe av grunnen til at det er nødvendig med store datautvalg for å kunne oppdage endringene.

Funnene fra denne studien viser også at endringer i lillehjernen kan påvises allerede hos personer som nettopp er blitt syke. Dette kan tyde på at hjerneendringene er en del av selve sykdommen, heller enn et resultat av å ha vært syk i lang tid og de stressbelastningene det medfører. For å følge opp denne muligheten videre, undersøker vi nå om det også er en sammenheng mellom lillehjernens oppbygning og alvorlighetsgraden av psykotiske symptomer i en stor gruppe barn og unge, der ingen ennå har blitt diagnostisert med en psykisk lidelse. Dersom vi kan påvise en slik sammenheng, så er dette et sterkt argument for at endringer i lillehjernen er en viktig del av de biologiske prosessene som foregår før sykdommen slår ut for fullt. En bedre forståelse av disse forløperne for psykose er helt nødvendig for at vi en dag kanskje kan forhindre denne alvorlige tilstanden i personer med høy risiko.

Referanser

Moberget T, Doan NT, Alnæs D, Kaufmann K, Córdova-Palomera A, Lagerberg TV, Diedrichsen J, Schwarz E, Zink M, Eisenacher S, Kirsch P, Jönsson EG, Fatouros-Bergman H, Flyckt L, KaSP, Pergola G, Quarto T, Bertolino A, Barch D, Meyer-Lindenberg A, Agartz I, Andreassen OA, Westlye LT (2017). Cerebellar volume and cerebellocerebral structural covariance in schizophrenia: a multisite mega-analysis of 983 patients and 1349 healthy controls. Molecular Psychiatry, doi: 10.1038/mp.2017.106, 

Kontaktinformasjon

Publisert 5. jan. 2018 15:32 - Sist endret 20. mars 2020 12:16