Hjernens utvikling og mental helse i ungdomsårene 

Forsker Dag Alnæs

Bildet kan inneholde: hake, panne, ansiktshår.

Dag Alnæs. Foto: Kirsten Sjøwall

Ungdomstiden er en viktig fase av livet. Både kroppslig og mentalt skjer det en rekke endringer i overgangen fra barn til voksen, og for de fleste gir dette store muligheter for vekst, tilpasning og ferdigheter som er nødvendige i voksenlivet. Men ungdomsårene kan også oppleves som turbulente, og noen ungdommer utvikler psykisk sykdom i denne perioden. Mange psykiske lidelser oppstår første gang i ungdomstiden [1] og kan vare langt inn i voksenlivet.

Psykisk sykdom og hjerneutvikling

Vi vet foreløpig lite om årsakene til at noen mennesker utvikler psykiske symptomer og sykdom, mens andre ikke gjør det. Nyere forskning tyder på at psykiske lidelser kan knyttes til hjernens utvikling helt fra barne- og ungdomsårene [2]. Et viktig mål for min forskning er derfor å finne ut hva som gjør den unge hjernen sårbar for sykdom, før symptomene oppstår.

Ved hjelp av hjerneavbildning kan vi undersøke hvordan hjernen er bygd opp og fungerer. Hittil har de fleste hjernebildestudiene ved psykiske lidelser blitt gjort av voksne med kronisk sykdom. Vi vet derfor ikke så mye om tidlige stadier av hjernens utvikling og hvordan dette er knyttet til sykdom senere i livet.

Hjerneendringer og individuelle forskjeller

Forskningen på voksne har vist at visse områder i hjernen er noe annerledes hos mennesker med en alvorlig psykisk lidelse, slik som schizofreni og bipolar lidelse, sammenlignet med friske kontrollpersoner. I en ny studie oppdaget vi at slike hjerneforskjeller er vel så store mellom ulike mennesker med schizofreni som mellom pasienter og friske [3]. Dette er viktig kunnskap som viser nødvendigheten av å studere individuelle forskjeller både i hjerne og atferd for å forstå mer av sykdommene.

I en annen studie av en stor gruppe barn og ungdom fant vi at forskjeller i psykiske symptomer og kognitiv funksjon er relatert til både arvelige faktorer og visse anatomiske koblinger i hjernen [4]. Denne forskningen tyder på at alle kan ha ulike grader av sårbarhet for symptomer og sykdom, og at dette delvis kan forklares av genetikk. I den samme gruppen fant vi at koblingene i hjernen blir mer stabile i løpet av ungdomsårene, men at utviklingen er noe forsinket hos ungdom med flere symptomer på psykisk sykdom [5].

Bildet kan inneholde: tekst, diagram.
Figuren viser koblinger i hjernen (A) som var relatert til kognitiv funksjon (B) og psykiske symptomer (C) hos barn og ungdom​​​​​​ (Alnæs et al., 2018).

Komplekse analyser av hjernen og miljøfaktorer

Fremover skal vi også undersøke hvordan ulike faktorer i omgivelsene påvirker psykisk helse. Vi skal blant undersøke om skoleprestasjoner, søvn og stress påvirker ungdom ulikt avhengig av genetikk og sårbarhet. Slik forskning krever store mengder med data og avanserte statistiske analyser. Vi skal kombinere både genetikk, hjerneavbildning, symptomer og miljøfaktorer fra mange deltakere. Ved hjelp av avanserte metoder som finner mønstre i dataene, har vi mulighet til å avdekke sammenhenger som vi ikke har klart å oppdage til nå. På sikt håper vi at slik kunnskap skal kunne brukes til å forebygge psykiske lidelser før de bryter ut.

Referanser

  1. Paus T, Keshavan M, Giedd JN. Why do many psychiatric disorders emerge during adolescence? Nature Reviews Neuroscience. 2008;9(12):947-957.
  2. Insel TR. Rethinking schizophrenia. Nature. 2010;468(7321):187-193.
  3. Alnæs D, Kaufmann T, van der Meer D, et al. Brain heterogeneity in schizophrenia and its association with polygenic risk. JAMA Psychiatry. 2019.
  4. Alnæs D, Kaufmann T, Doan NT, et al. Association of heritable cognitive ability and psychopathology with white matter properties in children and adolescents. JAMA Psychiatry. 2018.
  5. Kaufmann T, Alnæs D, Doan NT, Brandt CL, Andreassen OA, Westlye LT. Delayed stabilization and individualization in connectome development are related to psychiatric disorders. Nature Neuroscience. 2017;20:513.

Kontakt

Publisert 27. juni 2019 09:32 - Sist endret 17. okt. 2019 09:17