Hjelper antipsykotisk medisin mot depresjon ved psykose?

Stipendiat Eirik Kjelby

Bildet kan inneholde: briller, eyewear, briller, hake.

Eirik Kjelby. Foto: Kirsten Sjøwall

Depresjon er en av de vanligste samtidige utfordringene hos dem som utvikler psykose. Omtrent 25% av personer med schizofreni har til enhver tid depresjon [1]. Depresjon forekommer i alle faser av sykdommen, både før psykosen bryter ut, under selve psykosen og før og etter nye episoder med psykose [2]. De som utvikler depresjon, har lavere livskvalitet og har større vanskeligheter med å fungere i hverdagen [3]. De som er deprimerte får også oftere tilbakefall av psykose og har høyere risiko for å ta sitt eget liv [4]. Vi vet en hel del om virksom behandling av depresjon hos dem uten psykoselidelser [5], men det er mer uvisst hvilken behandling som fungerer best for depresjon ved psykose.

Antipsykotisk medisin kan hjelpe mot depresjon

Noen nyere antipsykotiske medisiner har vist seg å redusere depresjon. Dette gjelder både når standard behandling ikke har hatt tilstrekkelig effekt, ved bipolar sykdom og ved psykose. I mitt doktorgradsarbeid har jeg sett på om noen av de nyere antipsykotika er mer effektive enn andre hos personer som har blitt akutt innlagt med psykose. I tillegg har jeg undersøkt hvordan depresjonen utvikler seg i løpet av behandlingen. Slik kunnskap kan hjelpe med tidligere å identifisere hvem som har høy risiko for å utvikle depresjon og å sette i gang behandling raskt.

Hva har vi funnet ut så langt?

I studien «Bergen psykoseprosjekt» fant vi at symptomene på depresjon avtok hos alle som fikk antipsykotisk medisin, uavhengig av typen medisin (olanzapin, quetiapin, risperidon og ziprasidon) [6].

Vi fant også at depresjonen utviklet seg ulikt hos personene med akutt psykose: En del av dem med alvorlig depresjon hadde rask effekt av behandlingen med antipsykotika. En annen gruppe pasienter med depressive symptomer hadde ikke effekt av antipsykotisk behandling. Mange av disse studiedeltakerne fikk også antidepressiv medisin uten at det hjalp, og de hadde fortsatt mye psykosesymptomer til tross for behandlingen med antipsykotika. Det var også en del deltakere som hadde lite depresjonssymptomer [7].

Resultatene av denne forskningen tyder på at god psykosebehandling er tilstrekkelig for å redusere depresjonssymptomene hos en del av de mest deprimerte. I tillegg viser studien at en del pasienter med psykose fortsetter å streve med depresjon til tross for mye medikamentell behandling. Derfor er det viktig å være årvåken for å oppdage og hjelpe dem det gjelder. Mer forskning er nødvendig for å finne ut om for eksempel kognitiv terapi, arbeidsrettede tiltak, systematisk oppfølging av fysisk aktivitet eller bruk av nyere antidepressiva kan være virksomt for dem som fortsatt er deprimerte.

Referanser

  1. Siris (2000). Depression in schizophrenia: perspective in the era of "Atypical" antipsychotic agents. The American Journal of Psychiatry, 157(9), 1379-1389.
  2. Romm et al. (2010). Depression and depressive symptoms in first episode psychosis. The Journal of Nervous and Mental Disease 198(1), 67-71.
  3. Gardsjord et al. (2018). Depression and functioning are important to subjective quality of life after a first episode psychosis. Comprehensive Psychiatry 86, 107-114.
  4. Kjelby et al. (2015). Suicidality in schizophrenia spectrum disorders: The relationship to hallucinations and persecutory delusions. European Psychiatry 30(7), 830-836.
  5. Helsedirektoratet, 2009. Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten. Helsedirektoratet.
  6. Kjelby et al. (2011). Anti-depressive effectiveness of olanzapine, quetiapine, risperidone and ziprasidone: a pragmatic, randomized trial. BMC Psychiatry 11, 145.
  7. Kjelby et al. (2018). Trajectories of depressive symptoms in the acute phase of psychosis: Implications for treatment. Journal of Psychiatric Research 103, 219-228.

Kontakt

Publisert 2. des. 2019 09:23 - Sist endret 2. des. 2019 13:25