Er det en sammenheng mellom immunsystemet og kognitiv funksjon ved schizofreni?

Stipendiat Farivar Fathian

Farivar Fathian. Foto: Hans Jørgen Brun

Rundt 1 % av befolkningen får diagnosen schizofreni i løpet av livet. Sykdommen kjennetegnes særlig av psykotiske symptomer, slik som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Mange pasienter har også problemer med blant annet oppmerksomhet og hukommelse, og slike kognitive vansker har i økende grad blitt ansett som en viktig del av sykdommen i tillegg til psykosesymptomer (1).

Immunsystemet og kognitive vansker

Det er fremdeles mye vi ikke vet om årsakene til at noen får schizofreni, men både arv og ulike miljøfaktorer kan øke risikoen for å bli syk. I tillegg har forskning innen både genetikk, farmakologi, hjerneavbildning og klinikk vist at immunsystemet har en viktig rolle i utvikling av sykdommen.

Denne forskningen har blant annet gitt oss kunnskap om hvordan ulike betennelsesreaksjoner henger sammen med de kognitive vanskene som mange pasienter har. Hvis vi forstår mer av immunsystemets rolle i sykdomsprosess og kognisjon, kan vi forhåpentligvis utvikle nye behandlingsmetoder med bedre effekt på pasientenes kognitive symptomer. Dagens medikamenter virker primært mot hallusinasjoner og vrangforestillinger, men har liten effekt på hukommelse og andre mentale funksjoner som er viktige i dagliglivet.

CRP - et mål på betennelse

For å undersøke betennelsesreaksjoner i kroppen, brukes ofte stoffet C-reactive protein (CRP). CRP måles gjennom en vanlig blodprøve og er lett tilgjengelig på alle medisinske laboratorier inkludert fastlegekontorer. Stoffet produseres i leveren, og har i mange tiår blitt ansett som en pålitelig markør på betennelse.

Studier har vist at pasienter med schizofreni har et økt nivå av CRP i blodet. Når det gjelder assosiasjoner mellom CRP-nivå og kognisjon, har de fleste tidligere studier vært undersøkelser av kroniske pasienter på et visst tidspunkt. For å forstå mer av mekanismene bak sykdomsutviklingen, er det imidlertid viktig å undersøke pasientene ved første episode av psykose, eventuelt i en akutt fase av senere episoder. I tillegg vil oppfølging av pasientene over tid kunne vise hvilke antipsykotiske medikamenter som har best effekt både på CRP og psykotiske og kognitive symptomer.

Sammenheng mellom betennelse og kognisjon

I mitt PhD-prosjekt gjør vi omfattende undersøkelser av pasientene både ved akutt psykose og i løpet av en oppfølgingsperiode. Undersøkelsene inkluderer både kliniske intervjuer, blodprøver, nevropsykologisk utredning og avbildning av hjernens anatomi og funksjon. Vi har allerede funnet en sammenheng mellom CRP-nivå og kognitiv funksjon, der forhøyet CRP var knyttet til lav kognitiv fungering ved akutt psykose (2). Hvis fremtidig forskning bekrefter dette funnet, kan forhåpentligvis betennelsesdempende medisiner kombinert med antipsykotisk medikasjon bli en aktuell fremtidig behandling av kognitive vansker i tidlig fase av sykdommen.

Vi har også vist at lavgradig betennelse i en akutt fase av psykose kan forutsi kognitiv fungering i en senere fase av sykdommen (3). Dette funnet bekrefter at kroppens forsvarssystem har en viktig rolle, og tyder på at betennelsesreaksjoner også påvirker kognitiv funksjon flere måneder senere. Videre i prosjektet skal vi sammenligne hvordan ulike antipsykotiske medisiner påvirker CRP-nivået over tid.

På sikt håper vi at denne kunnskapen skal kunne brukes for å utvikle mer effektiv behandling som også hjelper mot de kognitive vanskene som mange pasienter med schizofreni sliter med i hverdagen.

Les mer

  1. Kahn RS, Keefe RS. Schizophrenia is a cognitive illness: time for a change in focus. JAMA Psychiatry. 2013;70(10):1107-12.
  2. Johnsen E, Fathian F, Kroken RA, Steen VM, Jorgensen HA, Gjestad R, et al. The serum level of C-reactive protein (CRP) is associated with cognitive performance in acute phase psychosis. BMC Psychiatry. 2016;16:60.
  3. Fathian, F, Loberg, EM, Gjestad R, Steen V, Kroken RA, Jorgensen HA, Johnsen E. Association s between C-reactive protein levels and cognition during the first 6 months after acute psychosis. Acta Neuropsychiatrica. 2018; 1-10.

Kontakt

Publisert 21. jan. 2019 13:33 - Sist endret 17. okt. 2019 09:17