Risiko for hjerte- og karsykdom ved alvorlige psykiske lidelser

Stipendiat Linn Rødevand

Bildet kan inneholde: Hår, Hake.

Linn Rødevand. Foto: Kirsten Sjøwall

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse har 15-20 år kortere forventet levetid enn den generelle befolkningen [1]. En viktig årsak til at de dør tidligere enn andre, er høyere forekomst av hjerte- og karsykdom [2]. 

I løpet av de siste tiårene har det vært en rekke offentlige tiltak for å fremme helse og forebygge sykdom, slik som helsekampanjer, strengere tobakklovgivning, og "nøkkelhullsmerket" som markerer sunnere matvarer. Disse strategiene ser ut til å ha vært effektive i å bedre den fysiske helsen til den generelle befolkningen: Det har vært en nedgang i røyking, høyt blodtrykk,kolesterol og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Inntil nylig har det imidlertid vært ukjent om nivået av slike risikofaktorer også har endret seg hos personer med alvorlige psykiske lidelser etter de helsefremmende tiltakene. 

Endring i risikofaktorer over tid?

I mitt doktorgradsprosjekt har vi undersøkt endringer i risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos personer med schizofreni og bipolar lidelse i løpet av det siste tiåret [3]. Risikofaktorer som ble undersøkt, var blant annet røyking, blodtrykk, kolesterol, triglyserider, glukose, midjeomkrets, overvekt og diabetes type 2. Vi sammenlignet risikonivået hos ca. 300 pasienter som ble undersøkt fra 2002 til 2005, med nivået hos ca. 1000 pasienter som ble undersøkt fra 2006 til 2017 fra samme område i Oslo. Det nyeste pasientutvalget ble også sammenlignet med friske personer og den generelle befolkningen fra samme område og tidsperiode.

Som forventet fant vi at pasientene hadde et høyere nivå av risikofaktorer enn friske personer og den generelle befolkningen. I tillegg viste resultatene at risikoen for hjerte- og karsykdom ikke hadde blitt redusert det siste tiåret hos pasienter med schizofreni. Personer med bipolar lidelse viste en liten forbedring over tid, med noe lavere nivå av kolesterol, blodtrykk og overvekt. Derimot var det ingen endring i livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet og kosthold hos noen av pasientgruppene. 

Disse resultatene tyder på at offentlige helsefremmende tiltak og økt fokus i helsevesenet på hjerte-karsykdom ved mentale lidelser har hatt en svært beskjeden effekt. Resultatene understreker også behovet for mer effektive forebyggende strategier og behandlinger for å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom hos personer med schizofreni og bipolar lidelse.  

Samspill mellom ulike faktorer

Hvorfor pasientene viser liten bedring over tid, kan ikke denne studien svare på, men flere årsaker virker rimelige. En årsak kan være at personer med alvorlige psykiske lidelser opplever flere hindringer for livsstilsendringer, slik som psykiske plager, ensomhet, lavere motivasjon, redusert kognitiv funksjon, økonomiske utfordringer og bivirkninger av medisiner. Disse utfordringene er vanskelige å påvirke gjennom offentlige helsetiltak som retter seg mot den generelle befolkningen.

Andre mulige årsaker er at denne pasientgruppen i mindre grad benytter seg av somatiske helsetjenester og dermed får dårligere behandling av høyt blodtrykk, kolesterol og andre somatiske tilstander. I tillegg tyder studier på at personer med schizofreni har en genetisk sårbarhet for hjerte- og karsykdom. I videre forskning skal vi undersøke dette samspillet mellom genetikk og andre faktorer, for å få en bedre forståelse av mulige årsaker og kunne sette inn eventuelle tiltak.

Les mer 

  1. Wahlbeck K, Westman J, Nordentoft M, Gissler M, Laursen TM. Outcomes of Nordic mental health systems: life expectancy of patients with mental disorders. Br J Psychiatry. 2011;199(6):453-458.
  2. Nordentoft M, Wahlbeck K, Hallgren J, et al. Excess mortality, causes of death and life expectancy in 270,770 patients with recent onset of mental disorders in Denmark, Finland and Sweden. PLoS One. 2013;8(1):e55176.
  3. Rodevand L, Steen NE, Elvsashagen T, et al. Cardiovascular risk remains high in schizophrenia with modest improvements in bipolar disorder during past decade. Acta Psychiatr Scand. 2019.

Kontakt

Publisert 13. mars 2019 08:41 - Sist endret 17. okt. 2019 09:18