English version of this page

Finnes det en nevrobiologisk signatur for vold ved psykose?

Stipendiat Natalia Tesli

Bilde av Natalia Tesli

Natalia Tesli. Foto: Kirsten Sjøwall

Vold og psykoselidelser

Studier viser at omtrent 2% av befolkningen vil utvikle en psykoselidelse gjennom livet. I tillegg til selvmord og tidlig død av naturlige årsaker, er også forøket voldsrisiko knyttet til disse lidelsene. Store epidemiologiske studier har estimert at omtrent 5% av voldelig kriminalitet i samfunnet er begått av mennesker med alvorlige psykiske lidelser [1]. I denne gruppen representerer derfor risikoen for vold en utfordring, både for pasientene selv, deres nærmeste, behandlere, helsemyndigheter og rettsvesenet. Samtidig er det viktig å understreke at de fleste mennesker med psykoselidelse ikke har en forøket voldsrisiko.

Kan man forutsi hvem som utøver vold?

Det er avdekket en rekke risikofaktorer for voldsutøvelse ved psykose, for eksempel positive psykosesymptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger, manglende etterlevelse av behandlingen, voldshistorikk, mannlig kjønn, lav sosioøkonomisk status og rusbruk. Basert på kunnskap om disse kan man beregne risikoen for at en pasient kommer til å utøve vold [2]. Samtidig viser det seg at disse risikofaktorene fungerer bedre til å identifisere personer som ikke kommer til å utøve vold enn personer som faktisk kommer til å utøve vold. Hva om man i fremtiden også kan inkludere nevrobiologiske markører i voldsrisikoberegningene? Vil man da kunne øke presisjonsnivået?

Vold, psykoselidelser og hjernen

Ved hjelp av hjerneavbildingsmetoder som funksjonell og strukturell MR har det blitt forsket mye på vold og aggresjon hos mennesker uten psykoselidelser. De mest reproduserbare funnene viser at aggressiv atferd er forbundet med forstyrret kommunikasjon mellom områder i hjernen som er involvert i emosjoner (det limbiske system) og områder som involverer kognitive funksjoner slik som planlegging, beslutningsprosesser og impulskontroll (prefrontal cortex). Studier som har undersøkt vold hos mennesker med psykose, har også rapportert avvik i hjerneområder som regulerer emosjoner, blant annet orbitofrontal cortex og amygdala, samt områder som er involvert i dannelse av psykotiske symptomer (hippocampus) [3]. Foreløpig er det få studier som har sett på hele hjernen, og det gjenstår mange ubesvarte spørsmål rundt en «nevrobiologisk signatur» for psykotisk vold.

Min forskning og hva jeg har funnet

I mitt doktorgradsprosjekt har jeg undersøkt sammenhengen mellom hjernens struktur og vold hos pasienter med psykose. I mine to første studier sammenlignet jeg hjernens struktur og forbindelser, med særlig fokus på amygdala og hippocampus, hos psykosepasienter med og uten voldshistorikk. Amygdala er involvert i prosessering av emosjoner, frykt og aggresjon, mens hippocampus, i tillegg til sin velkjente rolle i romlig orientering og hukommelse, er implisert i følelsesregulering og sosiale emosjoner. I disse studiene fant jeg at psykosepasienter med voldshistorikk hadde dårligere strukturelle forbindelser [4] og mindre størrelse på forskjellige deler av både amygdala og hippocampus [5] sammenlignet med friske kontrollpersoner. Men jeg fant ingen forskjeller mellom psykosepasienter med og uten vold. I min tredje studie inkluderte jeg ytterligere en kontrollgruppe – personer som er dømt for alvorlig vold og soner forvaringsdom i fengsel. De foreløpige funnene viser at personer med både psykose og voldshistorikk har mer omfattende anatomiske avvik sammenlignet med personer med psykose uten voldshistorikk. Interessant nok omfatter disse avvikene forbindelser i hele hjernen og ikke bare i de limbiske eller prefrontale regioner som tidligere antatt. Vi fant også at personer med psykose og voldshistorikk samt fengselsinnsatte uten psykose hadde samme nivå av psykopatiske trekk, noe som i sin tur var korrelert med avvik i corpus callosum – en struktur som forbinder høyre og venstre hjernehalvdel (Tesli N et al, under revision).

De foreløpige funnene fra min siste studie kan tyde på et felles nevrobiologisk grunnlag for vold med og uten psykose som er drevet av antisosiale trekk. Ved å bruke hjerneavbilding for å undersøke vold i psykoselidelser håper vi å avdekke nevrobiologiske markører som på lengre sikt kan brukes til å forbedre voldsrisikovurderingen og bidra til å forebygge aggresjon i denne pasientgruppen samt bidra til å beskytte utsatte personer inkludert pasientens pårørende.

Referanser

  1. Fazel S, Grann M. The population impact of severe mental illness on violent crime. Am J Psychiatry Aug 2006;163(8):1397-1403. 

  2. Fazel S, Wolf A, Larsson H, Lichtenstein P, Mallett S, Fanshawe TR. Identification of low risk of violent crime in severe mental illness with a clinical prediction tool (Oxford Mental Illness and Violence tool [OxMIV]): a derivation and validation study. Lancet Psychiatry Jun 2017;4(6):461-468. 

  3. Fjellvang M, Groning L, Haukvik UK. Imaging Violence in Schizophrenia: A Systematic Review and Critical Discussion of the MRI Literature. Front Psychiatry 2018;9:333. 

  4. Tesli N, Westlye LT, Storvestre GB, Gurholt TP, Agartz I, Melle I, Andreassen OA, Haukvik UK. White matter microstructure in schizophrenia patients with a history of violence. Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci Jan 29 2019. 

  5. Tesli N, van der Meer D, Rokicki J, et al. Hippocampal subfield and amygdala nuclei volumes in schizophrenia patients with a history of violence. European archives of psychiatry and clinical neuroscience Sep 2020;270(6):771-782. 

Kontakt

Publisert 29. juni 2021 12:15 - Sist endret 29. juni 2021 12:15