PhD Student Christine Lycke Brandt

Hvordan er hjernens kognitive nettverk endret i psykoselidelser?

Christine Lycke Brandt, MSc.

Christine Lycke Brandt, MSc.

Det er fremdeles mye vi ikke vet om årsakene til alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse, men forskning har vist at disse sykdommene er relatert til en rekke endringer både i hjernens oppbygning og funksjon. Slike endringer er ikke bare observert i spesifikke områder av hjernen, men også i forbindelsene mellom hjerneområdene – noe som ikke er overraskende, siden hjernen er et komplisert nettverk bestående av 100 milliarder nerveceller som kommuniserer på kryss og tvers.

Kognitive vansker og hjernenettverk

Det er også kjent at personer med psykoselidelser ofte har kognitive vansker – for eksempel problemer med konsentrasjon, læring og hukommelse – i tillegg til symptomer som psykose og mani/depresjon. En av de kognitive funksjonene som er rammet, er arbeidsminnet – en type kortidsshukommelse som er nødvendig for å kunne løse problemer og huske hva man til enhver tid skal gjøre. Forskning har vist at flere nettverk i hjernen er aktive når arbeidsminnet er i bruk, men det er fremdeles mye vi ikke vet om hvordan disse nettverkene er endret i alvorlige psykiske lidelser.

I mitt doktorgradsarbeid har vi brukt hjerneavbildning (funksjonell MR) og avanserte analysemetoder for å undersøke hvordan hjernen jobber når man løser en oppgave som involverer arbeidsminnet. Mer spesifikt har vi studert ulike hjernenettverk som er involvert i oppgaveløsingen og hvordan disse nettverkene kommuniserer i personer med psykoselidelser sammenlignet med friske kontrollpersoner.

På hvilken måte er nettverkene endret?

Resultatene fra denne forskningen viser at flere av nettverkene som brukes under oppgaveløsing er noe endret hos personer med psykoselidelser. Spesielt nettverk som involverte frontale (fremre) og parietale (bakre) deler av hjernen viste en økt respons hos pasientgruppen sammenlignet med friske kontrollpersoner. I tillegg viste resultatene at forbindelsene mellom spesifikke områder i hjernen var redusert hos pasientene, uavhengig av om de gjorde en lett eller vanskelig variant av oppgaven – noe som kan tyde på en dårligere kommunikasjon mellom disse områdene. Funnene var spesielt knyttet til et nettverk i frontale deler av hjernen som blant annet bestod av fremre områder av hjernestrukturene insula og cingulum. Begge disse områdene antas å ha en vesentlig rolle når det gjelder å kunne skille mellom hva som er viktig og uviktig informasjon. Dette nettverket har også tidligere blitt funnet å være endret hos pasienter og kan være relatert til symptomene de kan oppleve, spesielt hallusinasjoner der det er vanskelig skille mellom det som er virkelig og ikke. Mer forskning er imidlertid nødvendig for å underbygge disse funnene, slik at vi på sikt kan forstå mer av sykdomsmekanismene i alvorlige psykiske lidelser.

Publisert 1. juni 2015 07:16 - Sist endret 1. juni 2015 07:20