PhD Student Jens Marius Halvorsen

Jens Marius Halvorsen, Cand.psychol.

Jeg er stipendiat ved gruppen kognitiv nevrogenetikk på psykologisk institutt. Gruppen har som mål å kunne benytte metoder for å få ny kunnskap om hjernefunksjoner som kan ha direkte klinisk betydning, med et samtidig fokus på grunnforskningsspørsmål knyttet til kognisjon.  Tidligere har gruppen samlet ett stort datamateriale som omfatter genetikkdata, nevropsykologiske test data, FMRI data og data fra kognitive eksperimenter.  For tiden tester vi en stor gruppe med friske kontrollpersoner med kognitive eksperimenter kombinert med infrarød eye tracking.  
 

Mitt prosjekt har arbeidstittelen «polygenetics of attention and effort in schizofrenia».  Kognitive problemer har blitt identifisert som en viktig komponent av schizofreni. Dette er en faktor som kan ha stor betydning for den enkelte pasients funksjonsnivå og behandlingsutbytte. For å bedre forstå og potensielt å behandle dette aspektet av lidelsen kreves en mer detaljert kunnskap om mulige underliggende biologiske komponenter. En vei mot en slik innsikt kan være å bedre forstå hvilken betydning gener assosiert med schizofreni har for ulike hjernefunksjoner.
 

I mitt forskningsprosjekt er oppmerksomhet og faktorer knyttet til mental anstrengelse de spesifikke hjernefunksjonene av interesse. Begge disse domenene kan ses som del av «working memory» eller arbeidsminne begrepet. Enkelt sagt handler arbeidsminne om hvordan vi klarer aktivt å opprettholde informasjon og bearbeide denne for å løse ulike oppgaver. Begrepet inneholder altså både en komponent av hukommelse samtidig som vi må kontrollere og styre oppmerksomheten vår.  Ved bruk av eyetracking og mål av pupillstørrelse får vi en tilleggsinformasjon om temporale mønstre i hjerneaktivitet under oppgaveløsningen.
 

Flere av genene man har knyttet til sårbarhet og arvelighet for schizofreni er også gener som har blitt knyttet til plastisitet i hjernen. Det vil si hjernens evne til å endre og tilpasse seg miljøet. Hjernens evne til å endre og reorganisere forbindelser er trolig helt grunnleggende mekanismer for vår evne til å huske og lære nye ting.
 

For tiden jobber jeg med en artikkel om genvariater knyttet kognitiv prestasjonsevne på spesifikke kognitive tester. Her ser vi blant annet på gener knyttet til den hjernederivert nevrotrofisk faktor (BDNF). Genene kan påvirke nevronenes utvikling og evne til å danne nye forbindelser, påvirke uttrykk av spesifikke reseptorer og påvirke omsetning av ulike signalstoffer i hjernen. Målet er videre å forstå slike genetiske assosiasjoner bedre og mer spesifikt knyttet til relevante kognitive systemer ved å sammenligne prestasjon på tvers av ulike tester og eksperimenter.

Publisert 15. sep. 2015 14:36 - Sist endret 18. sep. 2015 08:45