Post Doc Kristiina Kompus

Hva sier stemmen?

PhD in Psychology, Kristiina Kompus

Å høre stemmer som faktisk ikke er der er ikke så uvanlig som du kanskje tror. Hvis du stod på Torgallmenningen og spurte 100 vanlige forbipasserende om de noen gang i sitt liv har hørt "stemmer", d.v.s. auditive hallusinasjoner, er det en ganske god sjanse for at fire eller fem av dem vil si ja.

Hos de fleste av dem vil stemmehøring ikke hindre dem i å jobbe eller nyte livet. Noen mennesker derimot opplever stemmene som i beste fall irriterende og i verste fall invalidiserende.

Mye forskning innen psykiatrien konsentrerer seg om å finne måter å fortelle i hvilke tilfeller stemmene vil utvikle seg til alvorlig psykiatrisk sykdom, slik at stemmehørere med høy risiko for sykdom kunne få hjelp og støtte så snart som mulig. Et forskningsspørsmål som forskere tror kan hjelpe med dette er ganske forbausende enkelt: hva sier stemmene?

I tidsskriftet Schizophrenia Bulletin beskriver McCarthy-Jones og medforfattere en studie der stemmehørere diagnostisert med psykotiske lidelser ble spurt om mange aspekter angående hvordan stemmene deres «oppførte seg», for eksempel om stemmene alltid sa de samme tingene om og om igjen eller om de var varierende. Pasientenes svar ble analysert med klusteranalyse, en statistisk analysemetode som kan vise om variabler naturlig former separate grupper.

Det viste seg at stemmene kunne grupperes i tre separate undertyper. Den første typen besto av stemmer som stadig kom med kommentarer om pasienten, samt ga ordre til ham. Den andre typen besto av gjentakelser av ord eller setninger som pasienten faktisk hadde hørt noen si til ham tidligere. Den tredje typen ble opplevd som om personens indre tale hadde blitt hørbar: stemmene hørtes ut som pasientens egen stemme, brukte «jeg»-form, og uttalte pasientens tanker høyt. Det interessante er at stemmene var konsekvente i sin framtoning: ingen av stemmene var tilsynelatende i stand til å gå over fra å komme med ekle kommentarer om pasientens utseende til å uttale pasientens tanker høyt.

Hva er den praktiske verdien av å lage en slik oversikt over stemmetyper? For det første kan det være at ulike stemmetyper faktisk er et resultat av svært forskjellige årsaker, og kan ha ulike utviklingsforløp. Tenk for eksempel på to typer stemmer: en stemme som bare repeterer en setning som du har hørt i en livstruende situasjon, og en annen stemme som løpende sier dine tanker høyt. McCarthy-Jones og kolleger setter frem hypotesen om at disse kan oppstå på helt forskjellig grunnlag: den repeterende stemmen kan skyldes problemer i hjerneområder som behandler minner, mens tanke-stemmen kan komme av en dysfunksjon i samme hjernenettverk som vi trenger for språkprosessering.

Videre er det mulig at innholdet i stemmene kan gi verdifull informasjon om hvilken risiko stemmehøreren har for å bli alvorlig syk. Som Louise Johns og medforfattere peker ut i samme nummer av Schizophrenia Bulletin, har mennesker som hører stemmer med negativt innhold høyere risiko for å utvikle alvorlig psykiatrisk sykdom enn de som hører stemmer som sier positive ting. Vår forskergruppe i Bergen arbeider også med dette spørsmålet; å gruppere stemmehørere ut fra innhold i stemmen. Hvis det viser seg at det faktisk er mulig og relevant å skille stemmene i ulike undertyper basert på innhold, kan dette hjelpe forskere til å utvikle mer effektive behandlingstilbud.

Publisert 13. jan. 2015 08:36 - Sist endret 29. sep. 2015 10:39