Manglende innsikt er ett symptom ved psykose
Et primært symptom ved psykoselidelser er mangel på innsikt inn i egen sykdom. Det sier seg på en måte selv. Jo sterkere du tror på en vrangforestilling, jo mindre tenker du det handler om egen sykdom. Behandling av psykose har som ett viktig mål å øke innsikten; altså få økt forståelse for at de opplevelsene en har egentlig er uttrykk for en psykisk lidelse. Men hvordan blir dette påvirket av kulturell variasjon i forståelsen av psykosesymptomer? Dette var noe vi ønsket å se nærmere på og derfor sammenlignet vi tolkning av psykosesymptomer og forventninger vedrørende behandling mellom innvandrere og etniske norske med psykoselidelse.
Innsikt påvirkes også av kulturelle tradisjoner og verdier
Etter noen har kommet til behandling for en psykoselidelse er vi opptatt av å undersøke i hvor stor grad de er enig i at symptomene er uttrykk for psykisk lidelse, om de kan gjenkjenne symptomene på psykose og om de samarbeider omkring behandling. Disse faktorene utgjør det vi kaller for klinisk innsikt og det viser seg at dette har betydning for forløp og prognose. Men hvordan man oppfatter og forstår psykosesymptomer er også påvirket av kulturelle tradisjoner og verdier. Et eksempel på dette er at innvandrere fra sør-øst Asia og Karibia som bor i England oftere tror at psykosesymptomer skyldes ytre hendelser og i mindre grad individuelle faktorer [1]. Det vil si at det er flere fra disse innvandrergruppene som har en annen modell for å forstå psykose enn den medisinske som preger den europeiske kulturen i stor grad. Om disse forskjellene finnes hos mennesker som faktisk har utviklet psykose her i Norge er ikke tidligere undersøkt og var målet med denne studien.
Har dette betydning i kryss-kulturelt behandling av psykoselidelse?
Blant 277 deltakere med psykose undersøkte vi grad av innsikt i egne symptomer (Birchwood insight scale) [2] men også hvordan deltakere tolket og forstod lignende symptomer hos en annen som utviklet psykose ved å lese gjennom en vignett (Attitudes and Beliefs about Mental Health Problems, schizophrenia version) [3]. Innvandrerne som deltok i studien (N=80) kom fra Europa (37), Asia (28) og Afrika (15), og halvparten var første generasjons innvandrere.
Det vi fant var at innvandrerne skåret omtrent likt som etnisk norske på klinisk innsikt; altså det var ingen signifikante forskjeller i innsikt i egen sykdom. Men likevel var det klare forskjeller i hvordan de forskjellige etniske gruppene tolket psykosesymptomer på generelt grunnlag (Figur 1). Spesielt innvandrere fra Asia, både 1 og 2 generasjon, hadde flere ikke medisinske forklaringer på psykosesymptomer. De var også i mindre grad overbevist om at innleggelser eller samtaler med en psykiater var til nytte. Likevel var nesten 80 % positiv til behandling av symptomene med anti-psykotiske medisiner helt uavhengig av etnisk bakgrunn, og de fleste tenkte det var nyttig med psykoterapi [4].
Denne studien viser at innvandrere med psykose kan fortsatt ha forskjellig kulturell forståelse av psykosesymptomer enn det som er vanlig i Norge. Dette er en faktor av betydning i etableringen av ett godt behandlingssamarbeid, og det kan tenkes nyttig å ha økt fokus på kulturell variasjon i forståelsen av psykosesymptomer og behandling av disse.
Signifikante forskjeller markeres med *
Referanser
- Rathod, S., et al., Developing culturally sensitive cognitive behaviour therapy for psychosis for ethnic minority patients by exploration and incorporation of service users' and health professionals' views and opinions. Behav Cogn Psychother, 2010. 38(5): p. 511-33
- Birchwood, M., et al., A self-report Insight Scale for psychosis: reliability, validity and sensitivity to change. Acta Psychiatrica Scandinavica, 1994. 89(1): p. 62-67.
- Jorm, A.F., et al., Attitudes towards people with a mental disorder: a survey of the Australian public and health professionals. Aust N Z J Psychiatry, 1999. 33(1): p. 77-83.
- Berg, A.O., et al., Psychosis: clinical insight and beliefs in immigrants in their first episode. Early Interv Psychiatry, 2015.