PhD-student Nathalia Zak

Hjernebarkens struktur og plastisitet ved bipolar lidelse type II

Nathalia Zak

Hva er bipolar lidelse?

Bipolar lidelse er en fellesbetegnelse for psykiske lidelser som kjennetegnes av episoder med depresjoner og episoder med oppstemthet og økt energinivå. Ved bipolar lidelse type I kalles de oppstemte episodene for manier og endringene kan bli så uttalte at man handler ukritisk. Ved bipolar lidelse type II er de oppstemte episodene mildere og kalles hypomanier. Depresjonene dominerer ofte sykdomsforløpet ved bipolar lidelse og kan gi pasientene betydelig redusert livskvalitet. Dagens behandlingsmetoder er dessverre utilstrekkelige for enkelte pasienter. For at man skal kunne utvikle bedre behandling er det viktig å kartlegge de nøyaktige mekanismene som fører til utvikling av bipolar lidelse.

Hva er bakgrunnen for studien?

Tidligere studier gir holdepunkter for at det ved bipolar lidelse kan være endret funksjon i synapsene (kontaktpunktene mellom nervecellene i hjernen), blant annet i hjernebarken (det ytterste laget av hjernen). For å oppnå informasjonsutveksling mellom nervecellene, må alle signalene passere gjennom synapsene. Synapsenes størrelse, form, antall og funksjon kan endres basert på hvordan og hvor mye de brukes; denne endringsevnen kalles synaptisk plastisitet. I hjernebarken kan hver nervecelle danne opptil tusentalls av synapser med andre celler, og hjernebarkens tykkelse antas å kunne si noe om mengden synapser i ulike hjerneområder.

Med moderne hjerneavbildningsteknikker som EEG (elektroencefalografi) og MR (magnetisk resonans) kan man måle synapsenes funksjon og plastisitet ved hjelp av elektroder som plasseres utenpå hodeskallen, og man kan beregne hjernebarkens tykkelse og andre strukturelle mål. Vår forskningsgruppe har benyttet disse metodene for å sammenligne personer med bipolar lidelse type II med friske kontrollpersoner, og funnet holdepunkter for endret synaptisk plastisitet i hjernebarken [1]. Vi fant også endringer i hjernebarkens tykkelse i områder med betydning for regulering av følelser og humør [2].

Hva går mitt doktorgradsarbeid ut på?

For å forstå om endringene vi har funnet hos personer med bipolar lidelse type II er medfødte eller om de er et resultat av å leve med sykdommen, har vi undersøkt deltagerne i studien på nytt, ca 2.5 år etter den første undersøkelsen. I mitt doktorgradsarbeid vil jeg undersøke om endringene hos pasientene er stabile trekk ved bipolar lidelse type II eller om de øker over tid. Vi vil også undersøke om eventuelle endringer over tid henger sammen med sykdommens alvorlighetsgrad. Videre vil vi undersøke om det er sammenheng mellom hjernebarkens synaptiske plastisitet (målt med EEG) og hjernebarkens struktur (målt med MR), for å se om disse to målene sammen kan gi ytterligere informasjon om de underliggende sykdomsmekanismene ved bipolar lidelse.

Referanser

  1. Elvsåshagen T, Moberget T, Bøen E, Boye B, Englin NO, Pedersen PØ, Andreassen OA, Dietrichs E, Malt UF, Andersson S. Evidence for impaired neocortical synaptic plasticity in bipolar II disorder. Biological Psychiatry, 2012, 71(1): p. 68-74.
  2. Elvsåshagen T, Westlye LT, Bøen E, Hol PK, Andreassen OA, Boye B, Malt UF. Bipolar II disorder is associated with thinning of prefrontal and temporal cortices involved in affect regulation. Bipolar Disorders, 2013, 15(8): p. 855-64.
Publisert 3. apr. 2017 09:37 - Sist endret 27. juni 2019 12:02