Nevrokognisjon og psykose

Kognitive vansker kjennetegner symptombildet for mange personer med schizofreni og bipolare lidelser. Vanskene omfatter i hovedsak problemer med hukommelse, konsentrasjon, planleggingsevne og sosial kognisjon.

Foto: Svein Harald Milde, UiO

Forskergruppen har det faglige ansvaret for å gjennomføre en nevropsykologisk undersøkelse av samtlige deltakere i prosjektet for kartlegging av kognitiv funksjonsevne.

En slik undersøkelse tar vanligvis et par timer å gjennomføre. I hovedsak benyttes papir-og-blyant-tester hvor personen blir bedt om å utføre skrivebordsoppgaver og svare på spørsmål med krav til læring, hukommelse og vurdering. I tillegg benyttes datamaskiner for å måle oppmerksomhet og reaksjonshastighet, samt spørreskjemaer og rollespill for å kartlegge sosial funksjon og dagliglivets gjøremål. Resultatenes sammenlignes med hva friske kontrollgrupper oppnår og gir grunnlag for å beregne en profil over personens kognitive ressurser. Undersøkelsen krever ikke avansert teknologi og er ikke forbundet med ubehag eller fare. Det tilbys pauser tilpasset den enkeltes behov for å sikre best mulig resultat. Ettersom undersøkelsen foretas på en fastlagt måte uten krav til samhandling med andre enn testleder, gir resultatet et kostnadseffektivt mål på hvordan hjernen fungerer uavhengig av sosial situasjon.

I tillegg har gruppen ansvar for forskning knyttet til kognitive kjennetegn, prognose og behandling ved psykose.

Formål

Hensikten med forskningen er å forstå variasjonen i kognitiv fungering hos mennesker med psykoselidelser på en slik måte at det bidrar til mer presise diagnoser, forbedret prognostisk rådgivning og individtilpasset behandling.

Forskningsfokus

Forskergruppen har tatt initiativ til å undersøke i hvor stor grad mennesker med ulike psykoselidelser preges av kognitive vansker, i hvilken grad kognitiv funksjon endres over tid og hvorvidt undergrupper med bedret eller svekket forløp kan identifiseres tidlig. I andre prosjekter studeres effekten av kognitiv trening for sosial- og hverdagsfungering, hvilke kognitive komponenter som bidrar til svekket hukommelse og hvordan disse er forbundet med arvelige kjennetegn, og hvilken sammenheng det er mellom oppmerksomhetsfunksjoner og kjennetegn ved hjernen. Resultatene benyttes også til å svare på spørsmål fra MR-basert forskning om hvilken kognitiv effekt endret hjernestruktur har, og fra genetisk forskning hvilke utslag genetisk sykdomsrisiko har for kognitiv fungering.

Prosjekter

  • Kognitiv trening: Gruppen gjennomfører flere behandlingsstudier hvor effekten av målrettet kognitiv og sosialkognitiv trening dokumenteres. Som mål på vellykket behandling legges det vekt på bl.a. yrkesfunksjon og sosial funksjonsevne.
  • 10-årsoppfølging: Gruppen undersøker endring og stabilitet i kognitiv funksjonsevne over en 10-års perioder etter sykdomsdebut. Det legges spesiell vekt på å identifisere undergrupper av gode og mindre gode sykdomsforløp med tanke på tiltak og behandling tilpasset den enkelte person.
  • Sosial funksjon (ecoval-studien): Studien undersøker ulike forklaringsmodeller til variasjon i sosial funksjonsevne ved psykoselidelser, spesielt betydningen av økologisk valide observasjonsmål av dagliglivets handlinger. Personens atferd i sosial samhandling studeres i kombinasjon med testing av kognitiv funksjon og funksjonelle hjernemålinger (ERP).
  • Kognitiv nevrogenetikk: Prosjektet undersøker hvordan kognitive funksjoner påvirkes av genetisk variasjon og kjennetegn ved hjernens struktur og funksjon i grupper av friske personer og mennesker med psykoselidelser.
  • Nevrokognisjon og immunsystemet: Fokus er hvilken rolle immunsystemet har for kognitiv og mental fungering hos mennesker med psykoselidelser. Prosjektet samarbeider med andre forskergruppers studier av immunsystemets rolle ved psykoselidelser.
  • Web-basert testing: Kognitiv web-basert testing administrert over internettet kan brukes til stor-skala undersøkelser av avgrensede kognitiv funksjoner. Metoden inngår som supplement til standard nevrokognitiv testing og som en av byggeklossene i senterets eNORMENT-satsning.
Publisert 17. mars 2017 14:27 - Sist endret 17. mars 2017 14:27