Prosjektkoordinator betyr stor tillit hos fagfeller

Å få en bevilgning som koordinator betyr at du har stor tillit. Både fra EUs Horizon2020-program og fra velrenommerte kollegaer. 

Vessela Kristensen bak et arbeidsbord med labutstyr.

Forskerne Vessela Kristensen og Ole A. Andreassen har begge fått denne tilliten. De har lansert hvert sitt koordinatorprosjekt. 

Trangt nåløye

Bildet kan inneholde: person, hår, ansiktshår, hake, skjegg.
Seniorrådgiver Magnus Seierstad. Foto: UiO.

– Rollen som koordinator i et Horizon 2020 prestisjeprosjekt er ensbetydende med høy forskningskvalitet, prestisje og lederskap, samt personlig og institusjonell synlighet, sier seniorrådgiver Magnus Seierstad. Han jobber i Enhet for eksernt forskningsfinansiering, som er en gruppe rådgivere som bistår fakultetets forskere med å skrive søknader til EU, ERC og Forskningsrådet.

– Det er et ekstremt trangt nåløye å bli koordinator gjennom Horizon 2020. For å få tilslageet må du gjennom en veldig kompetititv evalueringsprosess. Det faglige blir vurdert av forskere i verdensklasse, fortsetter Seierstad.

Anerkjennelse fra samarbeidspartnerne og EU

Som koordinator har du satt i gang og definert prosjektet og du leder prosessen med å velge partnere. Det er også koordinatoren som skriver søknaden og dermed får bevilget pengene. 

– Dette betyr at de andre samarbeidspartnerne anerkjenner din vitenskapelige og administrative kapasitet når de stiller seg bak søknaden, forklarer Seierstad. 

Den samme anerkjennelsen får du gjennom Europakommisjonens prosess for evaluering. De er overbevist om at du har såkalt "operational capacity", erfaringen som skal til og et stort nok nettverk. Dette er faktorer som er viktige for å sikre en vellykket gjennomføring av prosjektet.

Som koordinator skal du også sette i gang og lede prosessen som er knyttet til potensielle virkninger og effekter av prosjektet. Vi snakker her om virkninger som både påvirker samfunn og forskning. Dette er kjent som impact. 

Biologi og matematiske modeller

Bildet kan inneholde: halskjede, ansikt, hår, hode, øyenbryn.
Forsker Vessela Kristensen. Foto: privat.

Vessela Kristensen skal ha ansvaret for å lede forskningen i prosjektet RESCUER. Forskerne i prosjektet skal i hovedsak studere to ting. Det ene er mekanismer som gjør at behandling mot brystkreft ikke virker, såkalt behandlingsresistens. I tillegg skal forskerne vurdere hvordan behandlingen blir påvirket av forhold som er spesielle for hver enkelt pasient.

Mens Vessela Kristensen er ekspert på biologien rundt brystkreft skal Arnoldo Frigessi og hans gruppe ha ansvaret for en matematisk modell som skal simulere kreftbehandling. Prosjektet er tverrfaglig med kirurger, patologer og kreftforskere i tillegg til matematikere, bioinformatikere og molekylærbiologer. Det vil bli lagt stor vekt på etiske spørsmål rundt implementering av persontilpasset medsin i Europa. Sammen skal de komme frem til best mulig behandling for hver enkelt pasient.

Forskningen skal foregå i samarbeid mellom fakultetets forskere og 14 forskjellige partnere. En av partnerne er Oslo Universitetssykehus. Prosjektet har fått seks millioner euro fra Eus prestisjefylte Horizon 2020-program.

Vessela Kristensen er forsker ved Avdeling for medisinsk genetikk.

Vil forutsi risiko for hjerte- og karsykdommer ved mentale lidelser

Bildet kan inneholde: Hake.
Professor Ole Andreassen. Foto: UiO.

Mentale lidelser gir en redusert livskvalitet. I tillegg gjør de deg også mer sårbar for å utvikle hjerte- og karsykdommer. Slik samsykelighet, det å ha flere sykdommer samtidig, er svært vanskelig for pasientene og deres familier. Det er også en stor utfordring og økonomisk belastning for samfunnet. Men hvordan henger dette sammen? Hvorfor har disse pasientene begge deler på en gang?

Dette ønsker forskere i EU-prosjektet CoMorMent å finne ut av. Ole Andreassen ved NORMENT er koordinator for prosjektet

– Vi vil finne ut hva som er de underliggende mekanismene for denne høye samsykeligheten, og skille ut hva som er genetiske faktorer, miljømessige faktorer og forholdet disse har til livsstil, sier Andreassen.

Av Thomas Olafsen
Publisert 20. mars 2020 16:41 - Sist endret 20. mars 2020 16:49