Hjernen og følelsene

Hvor sitter følelsene? Vi kjenner dem jo rundt i kroppen. Vi kan rødme av skam og bli hvite av redsel. Alle prosessene og hvordan vi opplever dem styres av vår helt: Hjernen.

Bildet kan inneholde: tekst, organisme, skrift, tilpasning.

Kan vi skille følelser og tanker? Sitter de i hjertet eller i hjernen? Illustrasjon: Daniel Roelfs, NORMENT  

Noen deler av hjernen er spesialisert til å gjøre spesielle oppgaver. For eksempel er det områder i bakhodet som er mest aktive når vi ser, og områder ved tinningen som har hovedansvaret for hørsel. Men det aller meste vi gjør, er mye mer komplisert enn som så og inkluderer mange forskjellige sanser, tanker og følelser. Hjernen kobler sammen signalene mellom ulike celler og områder i et forrykende tempo.

Følelser er et komplekst samvirke mellom flere deler av hjernen. Ulike områder blir satt i aktivitet ved følelsesmessige forandringer. Sanseapparet vårt sender informasjon til den gamle delen av hjernen, amygdala. Om følelsen ikke er for voldsom sendes den opp til tenkehjernen for vurdering. Blir vi veldig redde går ikke det, da bare reagerer vi med det som kalles kamp- og fluktreaksjonen (fight og flight). Også denne reguleres av sentre i hjernen.

Lesetips om følelser og hjernen i Store norske leksikon.

Illustrasjon av hjernens nettverk

illustrsajon av hjernens nettverk
Illustrasjon: Daniel Roelfs i NORMENT

Noen hjerneområder jobber tett sammen (tykke streker), mens andre ikke har like mye med hverandre å gjøre (tynne streker). Aktivitet i visse deler av hjernen fører til økt aktivitet i noen deler av hjernen (gule streker), men mindre aktivitet i andre deler av hjernen (blå streker). Alt i alt regulerer hjernen nervecellens aktivitet på en meget avansert og nøyaktig måte.

Forklaring: De grå bildene i ytterkant av illustrasjonen er «snitt» av hjernen på langs, de oransje flekkene er områder med hjerneaktivitet, og strekene imellom er forbindelser mellom hjerneområder (hvilke hjerneområder som «jobber sammen»).

Hva er en god opplevelse?

Hva er det som avgjør om en berøring i ansiktet oppleves trøstende, erotisk eller truende?  Hvordan finner vi ut av sånt? Foreløpig kan ikke forskningen gi noe fullgodt svar, men vi vil gjerne fortelle om hvordan vi forsker på det skriver forskergruppen som undersøker mekanismene som ligger til grunn for opplevelsen og bearbeidelsen av ulike former for belønning.

Les hele denne saken på Medisinbloggen.

 

Publisert 15. sep. 2020 13:32 - Sist endret 18. sep. 2020 13:01