Hjerneforskning før og nå

- Vi har tenkt på hjernen i mer enn 200 år, kan vi stolt si ved landets eldste medisinske fakultet. Det har gitt mye kunnskap og god behandling, men fortsatt er det mye vi ikke vet. Mye av forskningen fremover er tverrfaglig. Vi kaller det Livsvitenskap.

Tavle og lærer

Undervisning med tavle og kritt: Alf Brodal var en pionér i hjerneforskningen. Foto: Øivind Larsen, 1958.

- Det bildet er jeg ganske stolt av!

- Alle studenter var redde for professor Alf Brodal, så jeg tok bildet i "dølgsmål" med en Leica som var over 20 år gammel allerede da bildet ble tatt i auditorium 13 i 1958. Bildet er tatt i største diskresjon mellom hodene på mine medstudenter på benken foran. Dette forteller fotograf Øivind Larsen, som etterhvert selv ble professor i medisinsk historie.


Vi vet svært mye mer om hjernen i dag enn bare for få år siden. Mange nye resultater er allerede anvendt til nytte for pasientene. Forskningen handler ikke bare om å lage nye medisiner, men om å forstå mer av hvordan hjernen og nervesystemet grunnleggende sett fungerer. 

Veien videre

I dag ser vi at det behøves bidrag fra mange forskningsfelt for å løse de komplekse spørsmålene hjerneforskningen reiser. Satsingen UiO:Livsvitenskap står bak tverrfaglige forskningsgrupper som går løs på store samfunnsutfordringer innen helse og miljø og to av disse gruppene forsker spesielt på hjernen:

Den ene gruppen forsker på bevissthet og består av nevrologer, psykologer og filosofer. Les mer om dem og deres arbeid her: Conscious Brain Concepts

Den andre livsvitenskapelige gruppen forsker på mentale lidelser. De ser på hvordan kombinasjonen av biologiske, psykologiske og sosiale faktorer spiller en rolle for å forstå og å behandle. Les mer om dem og deres arbeid her: 4MENT

Eksempel på ny forskning: Autisme og utviklingsforstyrrelser

Det helt nye K. G. Jebsen-senter for utviklingsforstyrrelser starter opp høsten 2020. På senteret skal forskere med forskjellig bakgrunn lete etter årsaker til og behandling av autisme og andre utviklingsforstyrrelser.

K.G. Jebsen-senter for utviklingsforstyrrelser forsker på mekanismene bak diagnosene ved å kombinere det vi vet om utviklingsforstyrrelser med ny kunnskap om genetikk og hjerneutvikling. Videre skal senteret studere hvordan andre deler av kroppen blir rammet.

- Autisme og utviklingshemning kjennetegnes av unormal hjerneutvikling. Belastningen for pasient og pårørende kan være stor og vi vet lite om årsakene, sier Terje Nærland. Han er forskningsleder ved senteret. Nå skal han og kollegaene scanne hjernene til flere tusen friske ungdommer og se etter forskjeller mellom dem og personer med utviklingsforstyrrelser.

Bilde av scanner
Terje Nærland viser frem maskinen der han og teamet skal scanne hjernene til flere tusen ungdommer. Foto: Marit Skram, Oslo Universitetssykehus.

Målet med forskningen er å komme frem til ny kunnskap om biologiske mekanismer, som igjen kan føre til ny behandling av utviklingsforstyrrelser.

K. G. Jebsen-senter for utviklingsforstyrrelser skal

  • Undersøke forholdet mellom gener og miljø i store befolkningsstudier
  • Karakterisere normal og unormal hjerneutvikling ved hjelp av blant annet. hjerneavbildning
  • Undersøke forholdet mellom sjeldne genfeil og vanlige genvarianter ved nevroutviklingsforstyrrelser
  • Gjennomføre behandlingsstudier på grupper med personer med utviklingsforstyrrelser, (med særlig fokus på å identifisere hva som hjelper for hvem)

De som er med:

K. G. Jebsen-senter for utviklingsforstyrrelser består av et tverrfaglig forskerteam fra Barne- og ungdomsklinikken og Klinikk for psykisk helse ved Oslo universitetssykehus, i tett samarbeid med forskere fra Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT) og eksperter innen befolkningsstudier på Folkehelseinstituttet (FHI).

Les mer på senterets nettsider her.

Eksempel på ny forskning: Miniatyrorganer

organoide
Slik ser en hjerneorganoide som har fått hjerneslag ut. De grønne prikkene er døde celler. Mikroskopibilde: Johanne Egge Rinholm, UiO

«Organ-på-brikke» er miniatyrutgaver av menneskelige organer. De gir raskere utvikling av nye medisiner, bedre persontilpasset behandling og redusert bruk av forsøksdyr. Teknologien er helt ny og går ut på å utvikle små organer, basert på celler fra pasientene selv. Les mer om organoider i Medisinbloggen.

Publisert 15. sep. 2020 13:32 - Sist endret 15. sep. 2020 23:06