Hjernens utvikling

Hjernen din er annerledes når du legger deg enn da du stod opp. Alt du gjør og utsettes for endrer hjernen din. Hele livet.

bilde av jente

Ungdomshjernen er fortsatt under utvikling. Foto: Øystein Horgmo, UiO. 

Allerede to-tre uker etter unnfangelsen begynner anleggene til fosterets hjerne å utvikle seg. Ved fødselen er alle viktige strukturer i hjernen ferdig dannet, men det tar likevel over 20 år hjernen er det vi kaller ferdig "modnet".

Hos spedbarn er det bare de helt livsnødvendige områdene av hjernen som er ferdig utviklet, som griperefleksen og sugerefleksen. Men alt er klart og perfekt tilrettelagt for å lære å forstå omgivelsene og utvikle ferdigheter. Alle opplevelser og erfaringer gjør at nervecellene i hjernen sender signaler mellom hverandre og sterke forbindelser oppstår. Erfaringer blir læring. Det lille barnet forstår og klarer mer og mer. For at hjernen skal klare å rydde i alle inntrykkene trengs mye søvn.

Under ombygging

Det er helt riktig uttrykt når man sier at ungdomshjernen er "under ombygging". Strukturer og forbindelser endres etterhvert som stadig flere deler av hjernen modnes. Et av de områdene kalles ofte for det limbiske system. Dette er områder som gjør oss i stand til å evaluere forholdet mellom oss selv og våre omgivelser og handle ut fra dette. Her reguleres atferd som handler om tilknytning og sosialt samspill.

Frontallappen ("tenkehjernen") er den siste delen som blir helt voksen. Det er fra dette området mye av tenkningen og adferden styres, vi får en avansert og abstrakt evaluering av alt vi opplever. Først når man nærmer seg 25 år er hjerneområdene vi trenger for å planlegge godt, vurdere risiko og vår evne til impulskontroll klare.

Tips: En god artikkel for å forstå mer om vår mentale utvikling kan du lese her.

Hjernens plastisitet

Videre i voksenlivet er det hvordan vi selv bruker og tar vare på hjernen vår som avgjør utviklingen. For hele livet bidrar det vi opplever til hjernens nettverk og forbindelser. Det som brukes mye blir sterkere. Og det som brukes lite får svakere forbindelser. 

Dette kalles i medisinske termer for "Hjernens plastisitet". Hjernen kjennetegnes ved dynamisk, erfaringsbasert omorganisering av nervebaner og foredling av kontaktpunkter (synapser) gjennom hele livet. Kombinasjonen av synaptisk plastisitet (formbarhet) og nydannelse av nerveceller i voksen alder gir grunnlag for hjernens funksjoner som hukommelse og læring. Videre er hjernens plastisitet avgjørende for muligheten for å bli frisk og å kunne tilpasse seg til omgivelsene etter hjerneskader. Faktisk er plastisitet en forutsetning for mylderet av hjernefunksjoner som oppstår som respons til skiftende omgivelser og krav. Forskergruppen Hjernens plastisitet arbeider nettopp med dette spennende forskningsfeltet.

 

Info om bildet:

Et snitt gjennom menneskehjernen som viser de mange nervetrådene mellom ulike deler av hjernen. Ulik retning på trådene er vist i ulike farger. Hjernen har over en million kilometer med nervetråder og utløpere som gjør det mulig for nervecellene å kommunisere. 

https://www.med.uio.no/imb/forskning/nettverk/hjernens-plastisitet/index.html

 

Publisert 15. sep. 2020 13:32 - Sist endret 16. sep. 2020 14:08