Antibiotikaresistens – er det du eller bakterien som blir resistent?

Taper vi kampen mot bakteriene uten nye og effektive antibiotika? Ikke nødvendigvis. Her er det viktigste du trenger vite om antimikrobiell resistens og antibiotika.

Tre forskere som ser i et mikroskop.

Resistente bakterier? Illustrasjon: Colourbox.

Stilisert tegning av mirkroorganismer av ymse slag.
Mikroorganismer er en allsidig gjeng.

Antimikrobiell – hva betyr det?

Antimikrobiell resistens betyr motstandsdyktighet mot antimikrobielle midler. Antimikrobielle midler brukes for å ta knekken på ulike mikroorganismer, slik som sopp, virus og bakterier. Vi bruker antimykotika mot sopp, antiviralia mot virus og antibiotika mot bakterier.

Dette blogginnlegget vil handle om bakterier og antibiotika, som er det mest kjente resistensproblemet.

Hvem blir resistente?

La oss oppklare en ting: Mange tror det er vi som kan bli resistente mot antibiotika. Dette stemmer ikke. Det er faktisk slik at det er mikroorganismene som blir resistente, ikke du. Du kan ikke bli resistent.

Bakteriene har såkalte resistensmekanismer, triks de bruker for å unnslippe antibiotikatrusselen, og noen av disse skal vi forklare nærmere. Men først, hva betyr det at en mikroorganisme er resistent?

Antimikrobiell resistens

Mange infeksjoner kan immunforsvaret ta seg av. Ofte merker vi ikke engang at vi har en liten infeksjon – immunforsvaret jobber i kulissene. Noen ganger trenger immunforsvaret litt hjelp for å bekjempe inntrengere, og da benyttes ofte antibiotika.

tegning av bakterie med vegg, cellemembran, arvestoff, maskineri for proteinsyntese med mer.
Anatomien til en bakterie.
Illustrasjon: Colourbox.

Antibiotika dreper bakterier eller gjør dem sårbare for angrep fra immunsystemet.

En bakterie har – akkurat som våre celler – arvestoff, cellemembran, proteinsyntese og dannelse av folsyre (viktig for dannelse av arvestoff). Disse fire er alle viktige angrepspunkter for antibiotika.

Innledningsvis ble det spurt hva det betyr at en mikroorganisme er resistent: Resistens vil si at bakterien har lurt seg unna trusselen fra antibiotika med finurlige mekanismer – den har utviklet motstandsdyktighet.

 

Hvor kommer denne resistensen fra?

Antimikrobiell resistens kan være medfødt fra bakteriens side, det vil si at den har vært til stede siden bakterienes opprinnelse. Antibiotika brukes nemlig også av bakterier når de kjemper med hverandre om å «befolke» nye nisjer. 

Bakterier kan også ha ervervet resistens. Det vil si at det har oppstått en mutasjon i arvestoffet eller at de har tatt opp et gen fra en annen bakterie. Ervervet resistens kan gi bakterier proteiner med nye funksjoner.

Her er fire mekanismer bakterien kan bruke:

  1. Sikre veggen: Bakterier har porer i membranen. Vanligvis transporterer porene næring og avfallsprodukter inn og ut av bakterien, men de kan også opp antibiotika. Ved å tette porene kommer ikke antibiotika inn i bakterien – ingen antibiotika, ingen dreping.
  2. Kamuflere proteinet antibiotikaen gjenkjenner: Antibiotika kan angripe proteiner bakterien er helt avhengig av, f.eks. de som er viktige for å lage arvestoff eller proteiner. Bakteriene kan unngå dette ved å endre proteinet, slik at antibiotikaen ikke lenger skjønner hvor den skal angripe. På mange måter en slags kamuflasje.
  3. Ødelegge antibiotika: Bakterien kan lage proteiner som ødelegger antibiotika.
  4. Lage pumper: Bakterien kan faktisk lage pumper som rett og slett pumper antibiotika ut av bakterien. Fiffig.

Resistens skaper problemer

En rekke infeksjoner lar seg behandle relativt ukomplisert med antibiotika. Men hva hvis antibiotikaen slutter å fungere fordi bakteriene blir resistente?

Bakterielle infeksjoner vil straks bli mer krevende å få kontroll på, legene blir på mange måter maktesløse. Selv med et godt immunforsvar kan sykdomsforløpet bli alvorlig, og for mennesker med nedsatt immunforsvar vil dette kunne være fatalt. Vi må derfor ha tiltak som hindrer utviklingen av resistens.

Utslipp av antibiotika kan gi resistens

En hører ofte at bruken av antibiotika må reduseres slik at resistensutviklingen avtar.

Hvis en liten gjeng av bakterier i naturen eksponeres for antibiotika, og en av bakteriene er resistent, så vil kun denne skumle bakterien overleve. Dens avkom vil ha den samme resistensen, og bidra til spredning når den forplanter seg. På denne måten sitter vi igjen med «gjenger» av bakterier som er vanskelige eller umulige å behandle. Eksponering for antibiotika har bidratt til resistens.

Tegnet figur i fire deler. 1: mange bakterier, en er resistent. 2: antibiotika dreper alle untatt den resistente. 3: den resistente deler seg. 4: overføring av gener for resistens fra den resistente bakterien til en annen.
Hvordan antibiotikaresistens oppstår. Illustrasjon: Colourbox

For å stanse dette problemet må vi jobbe bredt.

Antibiotikabruk stammer ikke kun fra helsevesenet, men også fra industrien. Utslipp eller lekkasjer fra farmasøytisk industri bidrar. Det gjør også beskyttende eller vekstfremmende bruk av antibiotika i jordbruk og dyrehold. Antibiotika skilles i tillegg ut gjennom avføring og urin. Det vil si at naturlig avfall kan bære med seg rester av antibiotika, som i naturen kan bidra til resistensutvikling.

Reduksjon av antibiotikabruk i helsevesenet og industrien er gode tiltak, men det finnes også steder i verden hvor antibiotika fås reseptfritt eller deles ut forebyggende. Dette medfører ikke bare høyt forbruk, men også en rekke etiske og politiske spørsmål.

  • Hvilke land skal få selge eventuelle nye antibiotika?
  • Skal antibiotika deles ut forebyggende for de som trenger det nå, selv om det vil bidra til økt resistens for senere generasjoner?

Slike spørsmål er viktige og krever global oppmerksomhet. Hvis den skremmende utviklingen av resistens fortsetter har vi snart ikke effektiv antibiotika igjen for kommende generasjoner.

Hvis ikke antibiotika, hva gjør vi da?

Utvikling av ny antibiotika går sakte, det er egentlig liten eller ingen utvikling. Man kan lure på hvorfor det ikke utvikles ny antibiotika, men svaret er enkelt: penger.

Antibiotika er selvfølgelig lett å tenke på som lønnsomt å produsere – med tanke på nytteverdien. Så hvorfor utvikles det ikke nye varianter? Igjen er svaret resistensutvikling. Ny antibiotika er ikke veldig lenge på markedet før man oppdager bakterier med resistens. Dermed er det ikke så stor inntjening sammenlignet med produksjonskostnadene.

Taper vi kampen mot bakteriene uten nye og effektive antibiotika? Ikke nødvendigvis.

Innledningsvis introduserte vi bakterielle resistensmekanismer, og hvordan bakteriene bruker disse til å beskytte seg mot antibiotika.

Tenker vi innovativt kan vi angripe disse mekanismene. En av de mekanismene nevnt over var produksjon av proteiner som kan ødelegge antibiotika. Hva skjer om vi ødelegger dette proteinet og deretter gir antibiotika? Antibiotikaen fungerer igjen som det skal! Et slikt nytenkende eksempel er faktisk fra Universitetet i Oslo.

Hjelp fra et lite ion

I kroppen, så vel som i bakterier, finner vi metallioner – som magnesium, sink, jern og mangan, for å nevne noen. Disse ionene er viktige for vår normale funksjon, og har en viktig rolle for at enkelte proteiner skal fungere.

Noen bakterier har et protein kalt beta-laktamase og er resistente mot en type antibiotika. Beta-laktamase trenger sink for å kunne ødelegge antibiotikaen. En gruppe ved UiO har festet en «sinktyv» til antibiotika. Når dette stoffet kommer til bakterien stjeler det sink og stopper bakteriens beta-laktamaseprotein. Dermed blir antibiotikaen spart fra ødeleggelse og kan igjen gjøre jobben sin.

Slike og andre innovative løsninger kan være en redning for oss og kommende generasjoner. Resistens er et globalt problem som krever snarlig løsning. Vi må ha god behandling ved livstruende infeksjoner, som ikke lar seg behandle av nåværende antibiotika.

Er du interessert i å lære mer?

Program fra Immunologiens Dag 29. april 2019

Norsk selskap for immunologi:

TTA - Turning the Tide of Antimicrobial resistance:

Andre blogginnlegg om lignende tema

Abonner på varsling av nye blogginnlegg

Emneord: antibiotikaresistens, bakterier, bærekraft Av Ruben Gudmundsrud, Victor Greiff
Publisert 29. mai 2019 12:25 - Sist endret 16. feb. 2024 14:37
Lege undersøker et barns tunge

Medisinbloggen

En fagblogg fra Det medisinske fakultet, UiO.

Er du forsker hos oss og ønsker å skrive for Medisinbloggen?
Send e-post til medisinbloggen@medisin.uio.no

Ønsker du beskjed når det kommer nye innlegg?
Abonner på oppdatering her