Å se det store i det lille utgjør en forskjell

Kroppen som maskineri for vår eksistens og hva som forårsaker sykdom har alltid fascinert meg. Uten et velfungerende immunsystem så står det ikke til liv. 

bilde av Jan Terje Andersen, ny professor i innovasjon, sammen med forsker Stian Foss og ph.d.-studentene Heidrun Lode, Simone Mester og Torleif Tollefsrud Gjølberg. Foto: Jeannette Nilsen

Jan Terje Andersen er ny professor i innovasjon og skal støtte ledelsen, ansatte og studenter på deres innovasjonsreiser. Her er han sammen med forsker Stian Foss og ph.d.-studentene Heidrun Lode, Simone Mester og Torleif Tollefsrud Gjølberg. Foto: Jeannette Nilsen 

Å forstå denne kompleksiteten trigget min nysgjerrighet allerede i barneårene. Jeg ville vite mer, være med å avsløre hvordan det hele henger sammen. Jeg ville bli forsker.

Forskning er utgangspunkt for innovasjon

Jeg begynte å studere biologi på Blindern i 1999. Det har vært en lang og lærerik reise fra tang og tare til kompliserte molekylære prosesser, og frem til etablering av egen forskningsgruppe i 2014.

Utover i studietiden ble det klart for meg at dyptpløyende kunnskap kunne åpne dører for utvikling av bedre og treffsikker behandling av alvorlig sykdom.

Jeg ble opptatt av å forstå hele prosessen - fra de grunnleggende molekylære studiene til hvordan man kan se muligheter i de små funnene, for deretter å omsette denne kunnskapen til biomedisinske løsninger til gode for pasienter og samfunnet. I dag leder jeg en lab som er tilknyttet både Universitet i Oslo og Oslo universitetssykehus. Å være en integrert del av både universitetet og sykehuset, med kort vei mellom reagensrør til innspill om klinikk nytteverdi er en stor fordel.

Grunnforskning gir nye løsninger

Min forskningsgruppe studerer immunologiske prosesser på et detaljert nivå. Vi designer nye forbedrede varianter av eksisterende proteiner. De er gode forskningsverktøy når vi søker etter svar på våre hypoteser. Men i flere tilfeller virker de bedre enn hva naturen selv er i stand til å ta frem. Slike designede proteiner har lagt grunnlaget for flere biomedisinsk teknologier som i dag testes ut i kontekst av nye legemidler og vaksiner. 

Jeg har et mål om at det skal komme noe ut av våre grunnforskningsfunn - i form av bedre eller nye medisinske tjenester og produkter. Vi er drevet av å se det store i det lille. Små endringer på et protein kan få drastiske konsekvenser.

Ulike spilleregler

Som vi har sett, er det ikke en reel motsetning mellom god banebrytende grunnforskning og forskningsdrevet innovasjon, selv om prosessene helt klart har ulike spilleregler. De kan derimot fint sys sammen. Det handler om å være bevist. Forstå veien som skal gås med hjelp fra gode støttespillere. Man må være drevet.

For mange er dette ukjent terreng så man må også få hjelp.

Skal man satse eller ikke? Avklaring i tidlig fase er viktig.

Jeg vil være med å legge til rette for at flere forskere og studenter ser mulighetene i forskningen og ideene sine. De må få verktøy og støtte til å sette dem ut i livet. Utforme gode rammer for de som ønsker å jobbe med forskningsdrevet innovasjon, eller som nærmest ved en tilfeldighet øyner en mulighet. De trenger sparringspartnere.

Forskningsgruppen min jobber med nysgjerrighetsdrevet grunnforskning med øye for translasjon til det beste for pasienten. Jeg har vært gjennom flere innovasjonsløp og kan derfor guide andre gjennom hva som fungerer og ikke.

Bruker egen erfaring for å støtte

Jeg har utstrakt erfaring med å jobbe tett sammen med teknologioverføringselskaper. Min forskningsgruppe har lært og erfart, gjort våre feil og hatt våre oppturer. Vi har utstrakt samarbeid med bioteknologiske og farmasøytiske selskaper, nasjonalt og internasjonalt.

Vi har flest registrerte ideer hos landets største teknologiselskap, Inven2, og jobber aktivt med å omsette idegrunnlaget til biomedisinske løsninger. Teamet mitt er derfor godt kjent med innovasjonsprosesser.

Dette tar jeg med meg i den nye rollen som professor i biomedisinsk innovasjon.

Målet må være at Det medisinske fakultet skal bane vei sammen med et voksende økosystem for livsvitenskap. Det må legges til rette for et samspill mellom akademia og industri. Det er en forutsetning for å lykkes med translasjon og innovasjon.

Les mer om Jan Terje Andersen her og her

Følg han og forskergruppen på facebook og twitter

Av Jan Terje Andersen, professor i biomedisinsk innovasjon ved Det medisinske fakultet, Avdeling for farmakologi. Forskningsgruppeleder ved Klinikk for laboratoriemedisin, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Oslo Universitetssykehus. Medlem av Akademiet for yngre forskere (AYF)
Publisert 18. aug. 2020 12:30 - Sist endret 30. sep. 2020 16:06