Praksishåndbok

Deltakende studenter får utdelt en praksishåndbok med maler for undersøkelse og informasjon om tid og sted.

SamPraks: Undervisningsopplegget 

  • Grupper med fem til seks studenter fra ulike fag
  • Oppgave: Vurdering av funksjonsnivå og videre omsorgsbehov hos en pasient på sykehjem/simulert pasient/kasustikk/inyneliggende pasient på sykehus
    • Klinisk undersøkelse
    • Legemiddelgjennomgang  
    • Kognitiv utredning
    • Oral status
    • Ernæringsstatus
    • Sosialt
    • Ressurser og hjelpebehov 

Utarbeide en samlet rapport som legges frem for pasientansvarlig helsepersonell på sykehjemmet 

Alle studentene utarbeider sin del av rapporten i henhold til vanlig praksis for sin helseprofesjon  

Undersøkelse av pasient, - gruppenes 1. felles dag. Sett av dagen til gruppearbeid 

  • Gruppene møter på sykehjemmet kl. 09:00. Møtes av sykehjemslege og fagansvarlig 
  • Formøte: Gjennomgang av journal og prioritering av undersøkelser
  • Undersøke pasienten
  • Oppsummering i gruppen og start på arbeidet med rapport
  • Før neste møte arbeider dere med rapporten individuelt og i gruppe.

Rapporteringsmøte, - gruppenes 2. felles dag

  • Gruppene møter på sykehjemmet
  • Deltakere: Begge gruppene, sykehjemslege, faglærer og pasientansvarlige ansatte
  • Hver gruppe har 45 minutter på å legge frem sin rapport. Husk å sette av tid til diskusjon

Oppgaver for de ulike helseprofesjonene

Maler for undersøkelsene presenteres i semestermappen som deles ut til informasjonsmøtet

  • Medisin
    • Gjennomføre en medisinsk undersøkelse og skrive journal
  • Sykepleie
    • Kartlegging og vurdering av helsetilstand
  • Farmasi
    • Legemiddelgjennomgang
  • Odontologi
    • Oral helse og oral hygiene
  • Psykologi
    • Kognisjon og psykososial situasjon
    • Anvende relevante deler av vedlagte «vurdering av psykisk helsetilstand og kognitiv funksjon»
  • Klinisk ernæring
    • Ernæringskartlegging
    • Sette en ernæringsdiagnose og forelå intervensjon i henhold til NCP-prosessen
  • Spesialpedagogikk (audiopedagogikk)
    • Vurdere hørsel og endringer i oppfatning av lyd og språk, inklusive eventuelt bruk av høreapparat
  • Spesialpedagogikk (logopedi)
    • Kartlegge språk, tale og kommunikasjon (muntlig, skriftlig, digital)
    • Kartlegge dysfagi
  • Teologi
    • Møte personens åndelige og eksistensielle situasjon gjennom samtale, med vekt på erfaringer av tap, sorg og krise, samt tros- eller livsynsmessige ressurser for livsmestring
    • Skrive et verbatim fra samtalen med forslag til oppfølging fra preste- og samtaletjenesten

Mal for samlet rapport

Refleksjon om det tverrprofesjonelle samarbeidet, maks 2 sider: 

  • Basert på den pasienten dere har møtt - i hvilken grad og hvordan har SamPraks gitt dere erfaring med tverrprofesjonelt samarbeid?  Bruk gjerne eksempler fra gruppearbeidet. 
  • Når dere nå er i mål med SamPraks – hva tenker dere kjennetegner et godt tverrprofesjonelt samarbeid?  
  • Hvilke motsetningsforhold opplevde dere mellom de ulike profesjonene i gruppen, for eksempel knyttet til forventninger til egne og andres roller i gruppen, fordeling av oppgaver eller knyttet til tilgjengelighet av informasjon og eventuelt utstyr. Hvordan håndterte dere dette? Beskriv gjerne med eksempler. 
  • Er det noe dere i ettertid tenker dere ville gjort annerledes? I tilfelle hva? 
  • Hvilke innspill vil dere dele om hvordan møtet mellom den tverrprofesjonelle gruppen og pasienten kan bli vellykket? 

Oppsummering av viktigste funn under de følgende overskriftene (forslag). 

  • Pasient 
    • Kjønn, ca alder (for eksempel slutten av 80-årene)
    • IKKE navngi sykehjem/helsehus/sykehusavdeling
  • Klinisk undersøkelse
    • Tidligere sykdommer 
    • Aktuell sykehistorie
    • Status presens
  • Legemiddelgjennomgang
  • Oral helse og oral hygiene 
  • Ernæringsstatus
  • Kognisjon og psykososial situasjon
    • Vurdering av psykisk helsetilstand og kognitiv funksjon
    • Samtykkekompetanse      
  • Vurdering av helsetilstand 
    • Ernæringsstatus
    • Problemliste
  • Sosial situasjon
    • Sosialt nettverk
    • Bosituasjon
    • Ressurser og hjelpebehov 
    • Informasjon fra pårørendesamtale
  • Behandlingsavklaring 
  • Rehabiliteringspotensiale og rehabiliteringsbehov
  • Oppsummering
    • Vurdering av funksjonsnivå og videre omsorgsbehov
  • Prioritert tiltaksliste 
  • Etiske refleksjoner i forhold til beboerens samtykkekompetanse. 

Gruppen samarbeider om å samle informasjon under de ulike punktene og leverer en samlet rapport på maks 3 sider.  Eventuelle vurderingsskjemaer kan vedlegges. Rapportene blir vurdert, deretter anonymisert og lagret for videre utvikling i prosjektet SamPraks. Rapporten skal skrives i et format som passer inn i pasientjournalen, da noen sykehjem ønsker å arkivere rapporten der.

Etiske vurderinger i tverrfaglig sykehjemspraksis

Hensikten med SamPraks er at studenter fra ulike profesjoner skal få innsikt i og nytte av tverrfaglig samarbeid i helsesektoren. I sykehjemspraksisen skal alle studentene bidra i utredningen av en pasient.

Når så mange studenter med ulike tilnærminger skal møtes, er det viktig å sørge for at alle utviser etisk adferd og sikrer respekt for den enkelte pasients integritet. I dette dokumentet gis noen overordnede og generelle hensyn som alle studentene må kjenne til. 

Håndtering og deling/utveksling av helseopplysninger man har samlet inn om pasienter, er både knyttet til helsepersonells taushetsplikt, og til hvordan informasjonssikkerhet ivaretas. Forsvarlig håndtering og oppbevaring av pasientopplysninger er en forutsetning for å etterleve den lovbestemte taushetsplikten. 

For å kunne gi forsvarlig helsehjelp, må helsepersonell ha tilgang på relevante opplysninger om pasienten. Alle virksomheter som utfører helsehjelp har plikt til å opprette en journal per pasient. Helseopplysninger som vurderes relevante i den konkrete behandlingssituasjonen dokumenteres i pasientjournalen. 

Helseinstitusjoner bruker i dag elektroniske pasientjournaler. Informasjon som er nedtegnet i pasientjournalen, kan utveksles elektronisk med annet helsepersonell på tvers av virksomheter.

I Norge har Norsk helsenett (NHN) ansvaret for å etablere og utvikle systemer for at personopplysninger og pasientinformasjon utveksles forsvarlig. Personlige og usikrede kommunikasjonsmuligheter som mobiltelefon, iPad etc. kan ikke brukes til slike formål, selv om det er enkelt og fristende. For eksempel kan man ikke ta bilder av pasienter med private telefoner (selv om bildene er anonymisert og pasienten har gitt sin tillatelse) og sende til annet helsepersonell (sms eller e-post) for å diskutere videre behandling.  

Det finnes løsninger for å utveksle informasjon på sikker måte som sikrer hensynet til konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet. Eksempelvis tilbyr NHN sikker videokonferanse dersom helsepersonell trenger å kommunisere om konkrete kliniske problemstillinger.

Videre finnes det sikrede fagnettverk hvor man kan utveksle anonymiserte bilder og utveksle fagspørsmål på sikre måter. Bilder som blir tatt for å dokumentere et hendelsesforløp er en del av pasientjournalen og skal behandles på lik linje med skriftlig informasjon som inngår i journalen. Dette ble presisert av en fylkeslege i en sak der helsepersonell la ut anonymiserte bilder på sosial medier.  

Konfidensialitetsbrudd ved avsløring av pasientinformasjon kan være brudd på taushetsplikten. Det er helsepersonells ansvar å være bevisste på under hvilke betingelser pasienten samtykker og hvordan informasjon brukes.  

Helsedirektoratet har gitt ut en norm for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgssektoren (Normen) som beskriver hvordan man kan sikre felles regler for trygg og sikker informasjonsutveksling mellom aktørene i sektoren.

Digitaliseringen av helsevesenet gir mange nye muligheter som bidrar til forbedringer for både pasienter og helsepersonell. Slik utvikling krever innsikt i og kunnskap om hvilke forhold som sikrer at tilliten til helsetjenesten opprettholdes og videreutvikles. 

Kort om taushetsplikten

Helsepersonells taushetsplikt er regulert i Helsepersonelloven. Det forventes at alle studenter er kjent med hva taushetsplikten innebærer. 

Hovedregelen om taushetsplikt er:
Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell (§21 helsepersonelloven).

I kommentar til loven er det presisert at:
«Formålet med helsepersonells taushetsplikt er å bidra til å verne om pasientens integritet, sikre befolkningens tillit til helsepersonell og helse- og omsorgstjenesten og sikre kvalitet i helse- og omsorgstjenesten. Taushetspliktbestemmelsene skal hindre at hjelpetrengende unnlater å oppsøke helse- og omsorgstjenesten ved behov for helsehjelp av frykt for uønsket spredning av opplysninger.

Videre skal taushetsplikten bidra til at pasienter vil gi fra seg de opplysninger om seg selv og sin helsetilstand som er nødvendig for at helse- og omsorgstjenesten/helsepersonellet blir i stand til å yte forsvarlig helsehjelp. Pasienter skal føle seg trygge på at opplysninger som gis i forbindelse med helsehjelp ikke benyttes i andre sammenhenger og utleveres til uvedkommende».

Alle studentene som deltar i SamPraks har signert skjema om taushetsplikt som en del av sitt studium.  

Publisert 30. juni 2021 12:52 - Sist endret 15. jan. 2024 10:20