Første kull ut

De første i Norge som kan titulere seg med en Master i psykososialt arbeid er nå uteksaminerte.

Fra venstre: Berit Perlestenbakken, Ragnhild Laukvik Leite og Anne-Lill Haddeland. Foto: Siv Tonje Håkensen

Kandidatene ble tatt opp ved Masterprogrammet i psykososialt arbeid – selvmord, rus, vold og traumer i 2009, og mange av dem har studert ved siden av krevende fulltidsjobber. Den erfaringsbaserte masteren er organisert som et deltidsstudium med 120 studiepoeng fordelt over tre år.

Gir kunnskap og holdninger

– Dette er et studieprogram som Det medisinske fakultet er glade for å kunne tilby, fordi det gir en så aktuell kompetanse til å arbeide med store og vesentlige problemstillinger i dagens helsetjeneste, sa studiedekan for bachelor- og masterstudiene Kristin Heggen i sin tale under vitnemålsseremonien på Galeien i LAR-bygget på Ullevål sykehus den 21. juni.

– Studiet gir kvalifikasjoner i form av kunnskap, men også i form av holdninger, og en høynet bevissthet om helse- og sosialpolitikk, sa Heggen.

Masteren i psykososialt arbeid er tverrfaglig sammensatt, og det faglige innholdet er utarbeidet i samarbeid mellom tre UiO-tilknyttede sentre:

Programmet tilbyr tre forskjellige studieretninger; Selvmordsforebyggende arbeid, rus- og avhengighetsproblematikk, og vold og traumatisk stress.

Bedre rustet til rusomsorg

En av de som har fordypet seg i rus- og avhengighetsproblematikk er Berit Perlestenbakken. Hun er sosionom og jobber til daglig med integrert behandling innen psykiatri og rus ved Fekjær psykiatriske senter. Perlestenbakken har skrevet  masteroppgave om sammenhengen mellom alkoholbruk og depresjon. Spesielt har hun sett på perspektivene kjønn og sosial klasse.

– Gjennom min jobb i psykiatrien har jeg blitt interessert i sammenhengen mellom psykiatri og rus, forteller Perlestenbakken. – Jeg fikk lyst til å videreutdanne meg innen feltet. Samtidig hadde jeg lyst til å ta en mastergrad. Dette studiet ble for meg en kombinasjon av begge tingene jeg ønsket meg - økte fagkunnskaper innen rusfeltet i tillegg til en mastergrad.

– Som hånd i hanske

Ragnhild Laukvik Leite er seniorrådgiver hos RVTS Sør - Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging. RVTS er regionale ressurssentre som gir kompetanseheving for fagpersonell som jobber med vold og traumer. Leite er fra tidligere utdannet psykiatrisk sykepleier og familieterapeut. Nå har hun skrevet masteroppgave om hvordan advokater forstår sin rolle i barnefordelingssaker der det er påstand om vold.

– Denne mastergraden var som hånd i hanske i forhold til det jeg jobber med til daglig, sier Leite. – Jeg er nå blitt enda tryggere i forhold til utøvelse av jobben min. Det er lettere å forstå og vurdere forskning, og dermed finne fram det siste og beste innenfor mitt fagområde. Vi som har tatt denne mastergraden, er privilegerte - vi har hatt et sugerør rett inn i forskningens ferskvare, og vi har hatt fantastiske foredragsholdere, smiler Leite.

Tabubelagt område

Anne-Lill Haddeland er sosionom og teamleder for selvmordsforebyggende team i RVTS Sør. Hun har skrevet masteroppgave om barnevernkuratorers opplevelser knyttet til det å miste en klient i selvmord, og hvordan dette påvirker deres arbeidssituasjon.

– Jeg har jobbet med vold og overgrep i mange år, og etter hvert er jeg blitt interessert i selvmordsproblematikk, forteller Haddeland.

– Selv om klientene som barnevernstjenesten er i kontakt med ofte har mange av de kjente risikofaktorene for selvmord, har jeg sett at selvmord er et tema som ikke blir berørt. Det at temaet er så tabubelagt, inspirerte meg til å fordype meg i det.

Med en mastergrad i ryggen opplever Haddeland å ha fått en større legitimitet i sitt daglige arbeid.

– Jeg har større tyngde nå, og har lært enormt mye på veldig mange plan.

Etterspurt kompetanse

Jørgen Bramness er fungerende leder for studieprogrammet. Han vektla i sin tale til de uteksaminerte studentene at den kompetansen de nå har fått er veldig etterspurt.

– Dere er kandidater innenfor noe dette samfunnet dessverre trenger, men da er dere heldigvis der. Vi er stolte, og det synes jeg dere også har grunn til å være.

Av Siv Tonje Håkensen
Publisert 26. juni 2012 10:15 - Sist endret 21. sep. 2016 10:52