Åpen dag ved UiO

Nysgjerrige ungdommer strømmet til Blindern på Åpen dag og besøkte stand med informasjon om master i klinisk ernæring, profesjonsstudiet i medisin og bachelor i helseledelse og helseøkonomi.

Elever forhører seg om våre studieprogrammer.

Foto: Belinda E Skjøstad

I tillegg til aktiviteter som stands ved de ulike fakultetene i Georg Sverdrups hus, inviterte UiO til konsert i teltet på Frederikkeplassen. SiO stilte opp med boller og kakao. Rundt om i bygninger på campus ble det avholdt en rekke miniforelesninger for de ulike fagområdene. Det ble også avholdt informasjonsmøter for de ulike studieprogrammene.

Bildeveiledet behandling i kirurgien

Professor Erik Fosse representerte i år profesjonsstudiet i medisin med miniforelesningen Bildeveiledet behandling i kirurgien. Mange potensielle medisinstudenter møtte fram, og fikk først et lite innblikk i medisinens historie fra tidlige sivilisasjoner, og fram til moderne medisin.

Bildeveiledet behandling i kirurgien ved Erik Fosse. 

Foto: Belinda E Skjøstad

Erik Fosse beveget seg deretter inn på fagfeltet kirurgi, som hadde sin spede oppstart på siste halvdel av 1700-tallet. Mulighetene var begrenset uten anestesi. Endoskopet kom på banen i 1805, men uten annet lys enn fra parafinlampen ble det ingen suksess. Først 70 år senere med oppfinnelsen av glødelampen ble det endelig mulig å arbeide i godt lys.

Tar vi spranget over til 1970-tallet kom overføring av bilder via fiberoptikk til videoskjerm. Kikhullsteknikken kom mot slutten av 1980-tallet, og tiåret etter ble videochip (kamera i tuppen av skopet) benyttet. Fosse viste til at det i dag benyttes bildeveiledet kirurgi ved lukning av medfødt hjertefeil, noe som innebærer at barn kan sendes hjem allerede dagen etter inngrepet. I dag finnes også kapsler med engangskamera som svelges og gir nødvendig informasjon til kirurgen.

Hvorfor blir man mett?

Det fem-årige masterprogrammet i klinisk ernæring var i år representert ved professor Bjørn Steen Skålhegg. Hans miniforelesning hadde en spennende vinkling relatert til et dagsaktuelt tema, fedme. Hva trigger sult- og metthetsfølelse, og hvilke mekanismer i kroppen er det som gjør at vi blir mette når vi får mat i magen?

© UiO/ Marius Hauge

Det viser seg at det er hjernen og hormoner i kroppen som styrer. Skålhegg forklarte kompliserte prosesser på en forståelig måte, og de potensielle ernæringsstudentene fikk blant annet tips om at et måltid bør vare i minst 20 minutter for å unngå å spise mer enn kroppen trenger. Det er nemlig den tiden det tar fra inntak av mat til det sendes signaler fra magesekken til hjernen om at nå er det påfyll på gang og metthetsfølelsen kan iverksettes.

Av Belinda Eikås Skjøstad og Brita Scheel Rey
Publisert 18. mars 2013 15:50 - Sist endret 29. apr. 2019 12:24