Tilbakemelding i medisinstudiet

Hvorfor oppleves tilbakemeldinger forskjellig for studenter og lærere i medisinstudiet? UiO inviterte til nasjonal workshop for studenter, undervisere og ledelse med UiB, NTNU, UiT.

Bildet kan inneholde: begivenhet, moro.

Bedre tilbakemeldinger gjennom studiet gir bedre læringsmiljø. Foto: Amalie Huth Hovland, UiO

– Fokuset for workshopen er utvikling av et godt system for tilbakemelding for studenter på medisinstudiet i Norge, sier Elin O. Rosvold, prodekan for medisinstudiet.

Hun har fulgt opp medisinstudentenes innspill om bedre tilbakemeldinger i medisinstudiet med en workshop mellom de fire medisinske fakultetene "Tilbakemelding i medisinstudiet sett fra to sider". Målet er å få på plass systematiske tilbakemeldinger gjennom hele studieløpet og utdanne gode leger i Norge. 

Stor forskjell i opplevelsen av tilbakemelding

Ulike undersøkelser lokalt og nasjonalt, blant annet Studiebarometeret, viser at mange medisinstudenter opplever lite tilbakemelding og vurderinger gjennom studieløpet. Samtidig har studentene en rekke studiesituasjoner der de arbeider sammen med undervisere i kliniske situasjoner og veiledes på oppgaver og prosedyrer.

– Her får de tilbakemelding på innleverte arbeider som for eksempel journaler og epikriser.  Dette er studiesituasjoner som bør være et godt utgangspunkt for tilbakemelding på egen utførelse av arbeidet, og mange undervisere opplever også at de gir mye tilbakemelding i slike vurderinger, beskriver Elin O. Rosvold.

Hvordan skal vi bli bedre til å bruke tilbakemeldinger i medisinstudiet?

– Dialog gjennom hele studieløpet er stikkordet her, sier Elin O.Rosvold i videoen under. 

– Det viktigste er at tilbakemeldingene kan brukes slik at vi utvikler oss og blir bedre leger, sier Vebjørn Andersson, medisinstudent ved UiO. Det å se nærmere på hva som skal være i en en tilbakemelding og hvor viktig tillit mellom studenter og faglærere er for å skape en kultur for tilbakemeldinger gjennom studiet. 

Krever god kommunikasjon og tillit

– Alle fag har utfordringer med å ha en god tilbakemeldingspraksis, flere sliter med kvaliteten av dette på verdensbasis. Forskning har vist at tilbakemeldinger er en av de viktigste delene av læring, forteller Rachelle Esterhazy, postdoktor ved Institutt for pedagogikk og universitetslektor ved Senter for Læring og utdanning (LINK) ved UiO. Hun har tatt doktorgrad på tilbakemeldinger i høyere utdanning (Feedback practices in higher education). 

– Vi trenger tilbakemeldinger for å skjønne hva vi har gjort riktig eller galt og komme videre i vår forståelse og prestasjon, sier hun. I workshopen i dag har vi sett at både studenter og lærere synes det er vanskelig å gi og ta i mot tilbakemeldinger. Det krever mye tillit, en god relasjon og en god kommunikasjon som må bygges over tid og som vil gi en god læringskultur.

Kurskomite for workshopen: 

Elin O. Rosvold er prodekan for medisinstudiet ved UiO, Jarle Breivik er professor og utdanningsleder ved Institutt for medisinske basalfag og Sunneva Stokke, Vebjørn Andersson og Hannah Narum-Hanssen, medisinstudenter ved UiO.

 

Av Christina Heesch
Publisert 20. nov. 2019 10:44 - Sist endret 21. nov. 2019 11:13