Helse: Hvor går grensen?

Mulighetene ved medisinsk forskning er nærmest endeløse, men hvor går grensen for hva vi kan forske på? 

Våre forskere arbeider med alt fra medisinsk bistand i konfliktområder, hjernens mystiske og mørke masse til kunstig befruktning og utvikling av nye medisiner.

Mulighetene er nærmest endeløse, men hvor går grensen for hva vi kan forske på?

Seminaret er åpent for alle og foredragene vil bli holdt i en populærvitenskapelig form.

Tidspunktene er cirkatider.

Program

12:00: Velkommen ved møteleder Anne Kveim Lie

12:05: Medisinsk arbeid i konfliktområder

Forsvarlig helsetjeneste i en krigssone
Erik Fosse, professor ved Institutt for klinisk medisin

Nytenkning og innovasjon i felt
Erfaringer fra arbeidet til Leger uten grenser.
Morten Rostrup, professor ved Institutt for medisinske basalfag

13:00: Grenser i hjernen

Mørk masse i hjernen, hjernemasse som ikke er nevroner, og dets funksjon
Mahmood Reza Amiri Moghadam, professor ved Institutt for medisinske basalfag 

Hvor går grensen mellom syk og frisk?
Ole A. Andreassen, professor ved Institutt for klinisk medisin

14:00: Kvinnehelse og etikk

Verken sex eller stork
I våre dager går det unna over landegrenser og kroppsgrenser. Står vi midt oppi fortidens science fiction? Bjørvik snakker om reproduksjon gjennom 70 år.
Eira Bjørvik, ph.d.-student ved Institutt for helse og samfunn

Foreldrepengene: På kollisjonskurs med fruktbarhetens biologi?
Anne Eskild, professor ved Institutt for klinisk medisin

15:00: Hvor går grensen?

Swimming upstream: Pushing the boundaries of medicine (engelsk)
Over the last decade, the zebrafish has emerged as a promising animal model for biomedical research. This talk will discuss how the zebrafish can help us understand the causes of various human disorders and can help us to identify new effective and safer drugs. 
Camila V. Esguerra, forsker ved Bioteknologisenteret i Oslo.

DNA-datadeling - Hvor setter vi grensen?
Fremskritt innen medisinsk forskning og teknologi kan gjøre det mulig å basere forebygging, diagnostikk og behandling på ditt individuelle DNA. Dataene dine kan imidlertid også være interessante for andre aktører i samfunnet. Hvem er bør få tilgang? Hva bør vi tenke på når vi oppretter slike databaser?
Heidi Beate Bentzen, ph.d.-student ved Institutt for helse og samfunn

Publisert 13. sep. 2016 11:04 - Sist endret 9. nov. 2017 14:57