Kvalitetsindikatorer

Kvalitet kan være vanskelig å måle direkte. Derfor måles ofte kvalitet ved hjelp av ulike typer kvalitetsindikatorer.

Kvalitetsindikatorer

En kvalitetsindikator er et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet og sier noe om kvaliteten på det området som måles. Kvalitetsindikatorer kan fungere som støtte til kvalitetsforbedring, men kan også brukes til andre formål som helsepolitisk styring, virksomhetsstyring eller benyttes av pasienter og brukere for å sammenlikne tjenestenes standard ved valg av tjenesteyter eller tjenestested.

Det er vanlig å dele kvalitetsindikatorer inn i tre typer, avhengig av om det måler struktrer, prosesser eller resultater (Helsedirektoratet 2010):

  • Strukturindikatorer beskriver helsevesenets rammer og ressurser, herunder helsepersonells kompetanse og tilgjengelighet til utstyr, teknologi og fasiliteter. Indikatorene beskriver med andre ord forutsetningene og rammene for forebygging, diagnostikk, behandling, pleie og rehabilitering.
  • Prosessindikatorer beskriver konkrete aktiviteter i pasientforløp. Indikatoren gir et bilde av i hvilke omfang, helsepersonell har utført bestemte prosedyrer, for eksempel forebygging, diagnostikk, behandling, pleie, rehabilitering eller kommunikasjon, i pasientforløp. Prosessindikatorer utvikles på grunnlag av referanseprogrammer eller kliniske retningslinjer, dersom de finnes. Prosessindikatorer uttrykker om pasientene har mottatt de ytelser som de bør, ifølge referanseprogrammer og kliniske retningslinjer.
  • Resultatindikatorer belyser pasientens gevinst i form av overlevelse, symptomatologiske og laboratoriemessige karakteristika, pasientens fysiske tilstand eller psykiske reaksjon på sykdom og tilfredshet med behandling.

Krav til kvalitetsindikatorer

En god kvalitetsindikator oppfyller en del grunnleggende krav, den må være:

  • Relevant (måler den noe som er viktig for kvaliteten innen området man ønsker å forbedre?)
  • Gyldig (er det dokumentert sammenheng mellom indikatoren og kvalitet?)
  • Målbar (er det mulig å måle den?)
  • Tilgjengelig (er data mulig å innhente?)
  • Pålitelig og mulig å tolke (måles den likt av alle, og kan man stole på den?)
  • Mulig å påvirke og sensitiv for endring (er den egnet til å måle effekten av et kvalitetsforbedringstiltak?)

I tillegg bør bruken av indikatoren ikke føre til uheldig oppmerksomhetsdreining, slik at kvaliteten synker innen felt som ikke måles.

Referanser:

Av Jan Frich
Publisert 1. okt. 2011 23:00 - Sist endret 23. apr. 2017 17:08