Ole Trond Berg

• Wendt, Kjersti; Mørk, Bjørn Erik; Berg, Ole Trond & Fosse, Erik (2020). Medicine and interest politics a study of decision-making processes in the area of vascular surgery in Norway. Journal of Health Organisation and Management. ISSN 1477-7266. 34(4), p. 427–447. doi: 10.1108/JHOM-04-2019-0103. Full text in Research Archive Show summary

  Purpose – The purpose of this paper is to increase the understanding of organizational challenges when decision-makers try to comply with technological developments and increasing demands for a more rational distribution of health care services. This paper explores two decision-making processes from 2007–2019 in the area of vascular surgery at a regional and a local level in Norway. Design/methodology/approach – The study draws upon extensive document analyses, semi-structured interviews and field conversations. The empirical material was analyzed in several steps through an inductive approach and described and explained through a theoretical framework based on rational choice (i.e. bounded rationality), political behavior and institutionalism. These perspectives were used in a complementary way. Findings – Both decision-making processes were resource-intensive, long-lasting and produced few organizational changes for the provision of vascular services. Stakeholders at both levels outmaneuvered the health care planners, though by different means. Regionally, the decision-making ended up in a political process, while locally the decision-making proceeded as a strategic game between different departments and professional fields.Practical implications –Decision-makers need to prepare thoroughly for convincing others of the benefits of new ways of organizing clinical care. By providing meaningful opportunities for public involvement, by identifying and anticipating political agendas and by building alliances between stakeholders with divergent values and aims decision-makers may extend the realm of feasible solutions. Originality/value – This paper contributes to the understanding of why decision-making processes can be particularly challenging in a field characterized by rapid technological development, new treatment options and increasing demands for more rational distribution of services.

• Berg, Ole Trond (2018). "Det 20. århundre sluttet i 1970-årene". Michael. ISSN 1893-9651. 1, p. 11–39. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2017). Klinikkens driftsmodeller og helsetjenestemarkedene - en karakteristikk av utviklingen. Michael. ISSN 1893-9651. 14, p. 127–167. Full text in Research Archive Show summary

  Helsevesenet har utviklet seg på en nokså organisk måte, i stor grad «nedenfra» eller innenfra, men slik at innslaget av re/konstruksjon ovenfra har tiltatt, spesielt etter styrings- og ledelsesrevolusjonen fra midt i 1970-årene. Selv om utviklingen har vært skritt-for-skritt-preget, kan vi også tale om at ulike driftsmodeller – med dertil tilpassede markeder – har dominert til ulike tider. Vi viser hvordan det helsevesen som vokste frem fra midten av det 19. århundre var preget av en praksismodell og medikratisk-lokale markeder, at det helsevesen som vokste frem etter krigen, men særlig fra 1970-årene av, i økende grad ble preget av en industriell modell og voksende, mer konkurransepregede markeder, og at det helsevesen som nå vokser frem får et økende innslag av en postindustriell nettverksmodell og preges av et nettverksmarked. De tre modellene og deres tilhørende markeder reflekterer også hver sin form for medisin, skjønnsmedisin (kunstmedisin), regelmedisin og presisjonsmedisin. Vi viser hvordan de nye modeller og markeder kommer som tillegg til de gamle gir helsevesenet et komplekst og kostbart, «geologisk» preg og hvordan ikke minst amerikanske iakttagere av klinikken tar til orde for å bryte opp og skape flere, renere driftsmodeller. Vi sier litt om realismen i deres forslag.

• Berg, Ole Trond (2014). Fra "New Public Management" til "New Public Governance". Sykepleien Forskning. ISSN 1890-2936. p. 288–291. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2014). "Flere gode leveår for alle" - En karakteristikk av utviklingen av folkehelsearbeidet og av Olaf Gjerløw Aasland som folkehelsestrateg. In Ronge, Kari; Rø, Karin Elisabet Isaksson & Bringedal, Berit (Ed.), Fra pidestall til skammel: Festskrift til Olaf Gjerløw Aasland 70 år. Den norske legeforening / Sykehjelps- og pensjonsordningen for leger (SOP). ISSN 9788280701060. p. 80–92. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2013). Den evangske orden og dens forvitring. Michael Quarterly. ISSN 1504-0658. 10(2), p. 149–197. Full text in Research Archive Show summary

  Karl Evang (1902–81) var norsk helsedirektør fra 1938 til han gikk av for aldersgrensen i 1972. Mer enn noen annen enkeltperson i moderne tid formet han utviklingen av norsk helsevesen. Men Evangs «orden» var på mange måter dømt til forvitring. Det hang sammen med at den var medikratisk, og var utsatt for et voksende press fra viktige andre styringsregimer. Evangs «orden» ble ekstra utsatt for forvitring fordi den representerte et folkehelsemedikrati, og ikke et ekte medisinsk, klinisk, medikrati: Han skjøv store deler av klinikken fra seg. I dag er medikratiske ideer, både i Evangs og andres utgaver, overalt på defensiven. De kommer imidlertid stadig til uttrykk, ikke minst som kritiske reaksjoner på dagens styrende og ledende praksis. De reflekterer ønsket om å bevare noe av legens frihet, friheten til å skreddersy, og dermed også muligheten til å sette spor etter seg. Karl Evang satte spor etter seg, og bidro til at også andre fikk gjøre det. http://www.michaelquarterly.no/index.php?seks_id=157358&a=1

• Berg, Ole Trond (2013). Sosialdepartementet i Norge. Momenter til en karakteristikk av en sekellang historie. Michael. ISSN 1893-9651. 10, p. 103–135. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2013). Morgendagens klinikk. In Veggeland, Noralv (red.) (Eds.), Reformer i norsk helsevesen : veier videre. Akademika forlag. ISSN 9788232102914. p. 225–270. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2012). På leting etter identitet. Tidsskriftet sykepleien. ISSN 0806-7511. 100(10), p. 76–84. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2011). Overlegen: En fortelling i tre avsnitt. Overlegen. ISSN 1503-2663. 10(1), p. 5–17. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2011). Opplysning og romantikk: Noen betraktninger om dannelsens utvikling og fremtidsutsikter. In Hagtvet, Bernt & Ognjenovic, Gorana (Ed.), Dannelse. Tenkning - modning - refleksjon. Dreyer Forlag A/S. ISSN 9788282650274. p. 122–140. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2010). Sykehusene og den legelige selvstendighet. Innledende betraktninger om hvordan den faglige suksess førte til politisk nederlag: Historien fra ca. 1900 til ca. 2000. In Finset, Arnstein; Wisløff, Finn Georg B; Jacobsen, Jørn E. & Fyrand, Live (Ed.), Utfordring og mulighet: en helsetjeneste i endring. Unipub forlag. ISSN 9788230315521. p. 48–74. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2009). Mellom gammelt og nytt: Helseforvaltningen 1945-1994. Michael Quarterly. ISSN 1504-0658. p. 339–360. Full text in Research Archive Show summary

  Fra 1970-årene av ble den evangske sentralforvaltning, preget av legestyre ("medikrati"), utfordred av politikere, jurister og økonomier. De ville ha en ny, mer profesjonalisert, offentlig ledelse. Det redegjøres i artikkelen for hvordan helsedirektør Karl Evangs medikrati var bygget opp og fungerte, og hvordan hans etterfølger, Torbjørn Mork forsøkte å føre det videre, men kom på defensiven. Morks tid om helsedirektør, ble en tid i defensiv kamp. I 1983 måtte han se at "hans" direktorat ble delt og i hans siste leveår hvordan hans utfordrere endog forsøkte å legge det ned, dog uten å lykkes. Det vises til slutt hvordan helseforvaltningen, etter den avgjørende konfrontasjon i 1992, gikk inn i den ettermedikratiske tid, preget av den "nyttestatlige", nye offentlige ledelse. Reformene i 2002 står som symboler for denne utviklingen.

• Berg, Ole Trond (2005). A Turn-Around in Norwegian Hospital Policy? Hospital. ISSN 1374-3201. 7(2), p. 47–47. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2003). Fra praksis til teori. Momenter til beslutningsprosessenes historie, med spesiell referanse til helsepolitikk og medisinsk praksis. In Berg, O; Søgaard, Anne Johanne; Selikowitz, HS & Aasland, OG (Ed.), Medisin og samfunn. Festskrift til Grete Botten i anledning hennes 60-årsdag. Unipub forlag. ISSN 9788274771406. p. 32–56. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2000). Mellom gammelt og nytt: Linjer i klinikken utvikling, Festskrift ved 40 års jubileum. Akershus universitetssykehus. p. 110–113. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2000). Beyond Leftism and Statism. Health Policy Priority Setting and the Emergence of a New Health Policy Regime. In Westerhäll, Lotta Vahlne (Eds.), Health Care Prioritisation. Ethical, Legal and Economic Perspectives. Santérus Academic Press Sweden. ISSN 9789189449046. p. 73–91. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (1999). The organization of the Norwegian health care system: The rise and demise of a public iatrocracy, The Norwegian Health Care System. Legal and Organizational Aspects. Universitetet i Oslo. p. 25–33. Full text in Research Archive Show summary

  In this chapter a description is given of the development of the Norwegian health care system. Special emphasis is put on the current transformation of the system from a physician-driven system into a system whose nature we cannot yet quite determine.

• Berg, Ole Trond (1999). Noruei no hokensistem no hattenshi (The Dynamics of a Health System: Norway). In Nakamura, Yuichi & Ichibangase, Yasuko (Ed.), Sekai no Shakaifukushi, Vol. 6 (Social Welfare in the World). Junposha, Tokyo. p. 462–498. Full text in Research Archive Show summary

  In this chapter a picture of the development of the Norwegian health care system has been painted, centered around three aspects of it, the care-providing system as such and some of its relations "upwards" and "downwards." It is argued that in the wake of scientific and democratic revolutions the system as such emerged as one driven from within, with the medical profession as the creative and dominant force. The principle of medical clinical autonomy was generaliuzed and the entire system assumed the nature of an "iatrocracy." In spite of the caring system's growth, and increasing complexity, the system retained its iatrocratic nature two to three decades into the post-World War II period, it is argued. Beginning around 1970, it is further argued, the "arrows" were turned. The caring system came under increasiung pressure both from above and below; indeed from "everywhere."

• Berg, Ole Trond (1999). The health care system as part of the Norwegian welfare state, The Norwegian Health Care System. Legal and Organizational Aspects. Universitetet i Oslo. p. 17–25. Full text in Research Archive Show summary

  An account is given of the emergence of the welfare state as a set of redistributory programs and of service-providing institutions.

• Berg, Ole Trond (1998). Legene og Legeforeningen - mellom interesser og verdier. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 118(9), p. 1417–1421. Full text in Research Archive Show summary

  Medisinen blir det den blir gjennom den måten den selv definerer seg på gjennom sin praksis; definerer seg i spenningsfeltet mellom verdier og interesser, mellom standardiserte teknikker og personlig skreddersying. Måten medisinen definerer seg på kalles dens "medisinlighet". Det vises hvordan den klassiske medisinlighet, med vekt på verdier og skreddersying, over tid er blitt svekket. Det argumenteres for at Legeforeningen snarere har bidratt til å forsterke enn bremse denne uvtikling. Til slutt pekees det på hva Legeforeningen kan gjøre for igjen å styrke den klassiske medisinlighet.

• Berg, Ole Trond (1998). Modernisme, eksistensialisme og medisin. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 1(1), p. 50–58. Full text in Research Archive Show summary

  Medisinen drøftes som et moderne foretagende. Det vises hvordan den cartesianske dualisme har preget medisinen. Den er blitt en objektiviserende vitenskap og en subjektiviserende kunst, men der den første er kommet til å dominere mer og mer. Forholdet mellom lege og pasient er slik blitt mer og mer utvendig og upersonlig. Medisinen kritiseres for å være upersonlig og svarer på kritikken med skjerpet etisk bevissthet og øket opptatthet av kvalitet. Svarene er imidlertud slik at de snarere bekrefter dualismen enn overskrider den. Det argumenteres for at medisinen, hvis den fortsatt skal utvikle seg som objektiviserende vitenskap også bør utvikle en forståelse som overskrider dualismen. Det vises at en slik forståelse vil føre til at rollene som lege og pasient i noen henseender blir overlappende.

• Berg, Ole Trond (1998). Il malessere della sanita come sfida manageriale (The Health Care Malaise as a Managerial Challenge). Economia & Management. ISSN 1120-5032. p. 15–24. Full text in Research Archive Show summary

  The institution of health care seems to be in the grips of a general malaise all over the western world. The institution feels beleaguered. It is attacked from above and below, from outside and even from inside. "Scepticaemia" appears to be inflicting a growing number of insiders as well as outisders. The system that is being attacked is to a large degree a function of the medical development and of medical adapations. Thus is is small wonder independent, professional management has been launched as the dominant therapy for the malaise. In this article this strategy is challenged. It is also demonstrated how we may emply this strategy yet transend it.

• Berg, Ole Trond (1998). Modernisme, eksistensialisme og medisin. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 1(1), p. 50–58. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (1997). Utvendighet og innvendighet. Noen betraktninger om statens og politikkens karakter og om statsvitenskapen som deltagende institusjon. Norsk statsvitenskapelig tidsskrift. ISSN 0801-1745. 13(3), p. 382–401. Full text in Research Archive Show summary

  Det moderne samfunn er preget av en vidtdreven oppgavedeling. I fokus for denne artikkelen står den vertikale arbeidsdeling; statsvitenskapen er knyttet til den. Det diskuteres hvordan den teori disiplinen har utviklet bidrar til å påvirke innholdet i den vertikale arbeidsdeling, eller forholdet stat-samfunn. Spørsmålet er om disiplinen primært har vært et typisk "moderne" foretagende, som har bidratt til å gjøre forholdet mellom stat og samfunn utvendig og teknisk eller om det også har vært et "tradisjonelt" foretagende, som har bidratt til å gjøre forholdet mellom stat og smafunn innvendig og dialogisk. Det argumenteres for at at statsvitenskapen mer har bidratt til å utvendiggjøre forholdet mellom stat og samfunn og relasjonene mellom de politiske aktører overhode enn til å innvendiggjøre dem, selv om det vises at den har gjort det på en mindre entydig måte en jusen og økonomikken. I artikkelen illustreres dette med referanse til måten medisinalvesenet ble og blir styrt på. Diskusjonen er historisk orientert og knyttet til det som ofte omtales som modernitetens krise. Artikkelen avsluttes med en argumentasjon for at statsvitenskapen bør ta innvendighets- og dialogutfordringene mer alvorlig. Igjen refereres det til medisinen.

• Berg, Ole Trond & Haug, Charlotte J. (1997). Helsevesenets "floker". Tanker om deres årsaker og håndtering. Nytt Norsk Tidsskrift (NNT). ISSN 0800-336X. 14(4), p. 325–339. Full text in Research Archive Show summary

  I artikkelen argumenteres det forat endel av helsevesenets vanskeligheter mer har karakter av å være "floker", vanskeligheter vi kan håndtere mer eller mindre godt, men ikke kan løse, enn "problemer", vanskeligheter det finnes endelige og tekniske løsninger på. Flokene er mange. De er interne, men de gjelder også forholdet til omgivelsene. Årsakene til flokene diskuteres: De er organisatoriske, og har sammenheng med overgangen fra en enkel til en kompleks organisasjon. De er økonomiske, og har sammenheng med overgangen fra en rimelig til en kostbar helsetjeneste. Og de er autoritetsmessige og har sammenheng med overgangen fra en medisinsk preget (en "medikratisk")til en politisk-byråkratisk styring og ledelse. Som strategier for å håndtere flokene bedre diskuteres flere strategier: en mer dialogisk og formålsrettet ledelse, en forenklet og debyråkratisert organisasjon og en klargjøring av pasienters (økonomiske) rettigheter og en finansiering av de tjenester rettighetene omfatter som muliggjør en reell dialogisk omsorg.

• Berg, Ole Trond & Haug, Charlotte J. (1997). Dialogene som forvitrer. Et kritisk blikk på klinikkens utvikling. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 117(8), p. 1163–1168. Full text in Research Archive Show summary

  Samfunnets spesialisering og upersonliggjøring er i ferd med å bli et problem i seg selv, men også å skape problemer, problemer ikke minst helsevesenet får se. Også medisinen spesialiseres og upersonliggjøres. Det blir en skjebnens ironi om medisinen skulle bidra til en prosess som skaper de problemer den er til for å redusere. Medisinen burde snarere føle et særlig kall til å styrke de personliggjørende prosesser - de ekte dialoger. Den burde kanskje også ønske å vise hvordan premisssene for et vellykket lege-pasientforhold kan generaliseres, f.eks. til ledelse av helsevesenet. Det kan den gjøre ved å gi nytt liv, og mer liv, til den kliniske dialog, og ved å bidra til at denne dialog gir premissene for den organisatoriske dialog.

• Berg, Ole Trond (1996). Modernisme, eksistensialisme og det medisinale vesen: noen historiske, noen kritiske og noen konstruktive tanker. In Rosengren, Bengt & Wedel, Hans (Ed.), Edgar Borgenhammar 65 år. Nordiska Halsovårdshogskolan, Gøteborg. ISSN 9789188710376. p. 17–31. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (1996). Lavere terskler, mer plan: noen sider ved utviklingen av nordisk helsepolitikk. In Kamper-Jørgensen, Finn (Eds.), Sygehusvæsenet mod år 2000. Dansk Institut for Klinisk Epidemiologi. ISSN 9788789662831. p. 80–118. Full text in Research Archive Show summary

  I artikkelen beskrives og forklares utviklingen av helsepolitikken i de fire største nordiske land med hensyn til tilgjengeligheten til helsetjenester og med hensyn til organiseringen av helsetjenesten. Hva tilgjengelighet angår konsentreres oppmerksomheten om de økonomiske terskler. Det vises hvordan tersklene, i form av priser pasienter må betale, gradvis er blitt senket, nesten til ingenting omkring 1970. Helsepolitikken er i denne forstand blitt stadig mer ambisiøs og helsevesenet stadig mer åpent. Hva det organisatoriske angår vises det hvordan helsevesenet ble bygget opp på grunnlag av prinsippet om medisinsk selvstyre, eller som et "medikrati". Videre vises det hvordan den ambisiøse tilgjengelighetspolitikken i alle land har støtt på voksende problemer siden 1970-årene. Det har gjort at organisasjonspolitikken er blitt mer offensiv: Arbeidsgiverne griper mer styrende inn - for å få helsevesenet til å yte mer for de ressurser det får. Den nye organisasjonspolitikken har bare i begrenset grad ført til at man har kunnet holde de økonomiske terskler lave. Dette har gjort helsepolitikken mer spenningsfylt, og gjort bl.a. prioritering til et viktigere tema i den helsepolitiske debatt. Helsepolitikken har hatt en prinsipielt relativt lik utvikling i de fire land. I artikkelen vises det imidlertid også hvordan utviklingen har hatt nasjonale særtrekk. Den ambisiøse tilgjengelighetspolitikken kom f.eks. tidligst igang i Danmark og senest i Sverige og Finland. Organisasjonspolitikken har i større grad vært preget av liberal-kapitalistiske og "medikratiske" løsninger i Danmark enn i de to østnordiske stater. I Sverige har byråkratisk-artistokratiske organisasjonsformer spilt en større rolle enn i de andre land. Disse forskjeller relateres til forskjeller i nasjonal, økonomisk og politisk utvikling. I artikkelen drøftes det til slutt også hvordan de ulike nasjonale tradisjoner gir opphav til litt ulike måter å håndtere dagens utfordringer og spenninger på.

• Berg, Ole Trond (1996). Meta-Medicine: The Rise and Fall of the Norwegian Doctor as Leader and Manager. In Larsen, Øivind (Eds.), The Shaping of A Profession. Science History Publications/USA, Canton MA. ISSN 9780881351682. p. 431–443. Full text in Research Archive Show summary

  In the article it is shown how medicine assumed an increasingly dominant role in the organization and management of clinical activities as well as of the health care system as such during the latter half of the nineteenth century and first sixty to seventy years of the twentieth century. It is also shown how this role increasingly has been reduced in the course of the last generation or so. In the final section is is suggested what medicine can do to become a more prominent shaper of the health care system of to-morrow.

View all works in NVA

• Berg, Ole Trond; Hagen, Terje P.; Gjefsen, Hege Marie; Godager, Geir; Hart, Rannveig Kaldager & Kinge, Jonas Minet [Show all 13 contributors for this article] (2026). Organisering og finansering av helsetjenester. Fagbokforlaget. ISBN 9788245061505. 414 p. doi: 10.55669/oa1809. Full text in Research Archive Show summary

  Boken gir en bred innføring i organisering og finansiering av helsetjenester, med vekt på norske forhold. Den innledende bolken omfatter kapitler om helsetjenestesystemer og forsikringsordninger, betalingssystemer og demografiske endringer. I de følgende bolkene brukes de grunnleggende begrepene til å beskrive og analysere kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt samhandlingen mellom de to nivåene. Enkelte policy-orienterte temaer, som effektivitet og likhet i tilbudet, analyseres i egne kapitler. Den avsluttende bolken er viet komparativ helsepolitikk, med beskrivelser av land med sosialforsikringsordninger og private helseforsikringer. Utviklingen av EUs helsepolitikk beskrives i et eget kapittel. Bokens underliggende perspektiv er at organisering og finansiering er virkemidler i offentlig helsepolitikk. Dette er instrumenter som kan brukes til å redusere ulikhet i tjenestetilbudet, øke effektiviteten og heve kvaliteten. Boken inneholder oppdatert kunnskap om reformer og piloter fra de siste tiårene, også reformer i andre land som har relevans for norske forhold.

• Berg, Ole Trond (2009). Spesialisering og profesjonalisering En beretning om den sivile norske helseforvaltnings utvikling fra 1809 til 2009. Statens helsetilsyn. ISBN 9788290919141. 503 p. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2006). Fra politikk til økonomikk - Den norske helsepolitikks utvikling det siste sekel. Den norske lægforening. ISBN 9788280700360. 115 p. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond; Berg, O; Søgaard, Anne Johanne; Selikowitz, Harry Sam; Selikowitz, HS & Aasland, OG [Show all 7 contributors for this article] (2003). Medisin og samfunn. Festskrift til Grete Botten i anledning hennes 60-årsdag. Unipub forlag. ISBN 9788274771406. 341 p. Full text in Research Archive

View all works in NVA

• Strømsnes, Kristin & Berg, Ole Trond (2025). Politisk aksjon. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). doi: https:/snl.no/politisk_aksjon. Full text in Research Archive
• Strømsnes, Kristin; Berg, Ole Trond & Garvik, Olav (2025). Interesseorganisasjoner. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Full text in Research Archive
• Thorsen, Dag Einar & Berg, Ole Trond (2024). 2024: Fascisme. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond; Sterri, Aksel Braanen; Garvik, Olav & Thorsen, Dag Einar (2023). norske politiske partier. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2020). Morten Hammerborg og Teemu Sakari Ryymin: Veien til Haukeland. Haukeland universitetssykehus 1912–2012 Bokanmeldelse. Heimen - Lokal og regional historie. ISSN 0017-9841. 57(4), p. 348–358. doi: 10.18261/issn.1894-3195-2020-04-10. Full text in Research Archive
• Thorsen, Dag Einar & Berg, Ole Trond (2018). Montesquieu. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond & Thorsen, Dag Einar (2018). Diktatur. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond; Sagdahl, Mathias Slåttholm & Thorsen, Dag Einar (2018). Pasifisme. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond; Tessem, Nora & Thorsen, Dag Einar (2017). Sosialisme. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Full text in Research Archive
• Thorsen, Dag Einar & Berg, Ole Trond (2016). Alexis de Tocqueville. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond & Thorsen, Dag Einar (2014). Fascisme. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond; Thorsen, Dag Einar & Kjøll, Georg (2014). Politiske rettigheter. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond; Sterri, Aksel Braanen & Thorsen, Dag Einar (2014). totalitarisme. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond & Thorsen, Dag Einar (2013). Statsvitenskap. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond & Thorsen, Dag Einar (2013). Leninisme. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond & Thorsen, Dag Einar (2013). Folkesuverenitetsprinsippet. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond & Thorsen, Dag Einar (2013). Likhet. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond & Thorsen, Dag Einar (2013). Sosialdarwinisme. Store Norske Leksikon (Nettutgaven). Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2013). Alt om team. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 133, p. 1627–1627. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2009). Økonomene kommer. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. p. 2032–2033. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2008). Sluttreplikk til Francis Sejersted. 49(2), p. 281–285. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2008). Fra unionsoppløsning til <<nasjonsoppløsning>> Modernisering vs. nasjonsbygging. 49(1), p. 107–121. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2008). The demise of the 'iatrocracy'. Journal of Management and Marketing in Health Care. ISSN 1753-3031. 1(2), p. 117–119. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2007). Helse-Norge i støpeskjeen. Søkelys på sykehusreformen. Tidsskrift for velferdsforskning. ISSN 0809-2052. 10(1), p. 51–56. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2007). Health policy and European Union enlargement. Health Services Management Research. ISSN 0951-4848. 20, p. 69–70. Full text in Research Archive
• Muquingue, Humberto; Kaasbøll, Jens Johan & Berg, Ole Trond (2002). The status of health management and information management in the Mozambican health districts: overview and preliminary findings. Full text in Research Archive Show summary

  An old tradition in the Mozambican health system is the appointment of doctors to perform both clinical and managerial tasks in the health districts. As a consequence, a paradox embedded with conflict and potential arises when we take into account the often neglected but essential role of the districts in the health information system and the diverging perspectives of medical duty and management responsibility. Although doctors might be comfortable with clinical data, there might be problems with the collection and use of health managerial information therefore putting at stake the critical role of the health sector in the larger socio-economical development of the country. In addition, with the health sector reform and the deployment of ICT, news forms of pressure and intensification are brought to the paradox. In this paper we provide a descriptive and analytical account of the relationship between health management and health information in the typical Mozambican health district. The place of information as a tool for health management and as an indicator of the doctor's personal interest and involvement with the district setting is also discussed.

• Berg, Ole Trond (1998). Legene og legeforeningen - mellom interesser og verdier. Tidsskrift for Den norske legeforening (Tidsskriftet). ISSN 0029-2001. 9(118), p. 1417–1421. Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (1997). Keynote speech. "Medical Caring and Caring Environments: Transcending Modernism". Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (1997). Keynote speech. The Health Care Malaise: Challenges for Clinicians and "Meta-Clinicians". Full text in Research Archive
• Berg, Ole Trond (2020). Spesialisering og profesjonalisering. En beretning om den norske helseforvaltnings utvikling fra 1809 til 2009. Del 2: 1983-1994 - Den nye helseforvaltning vokser frem, akkompagnert av dragkampen mellom departement og direktorat. Statens helsetilsyn. Full text in Research Archive Show summary

  En studie av norsk sentral helseforvaltnings utvikling 1983-1994. Del I: De store linjer i organisasjonsutviklingen og spesielt om forholdet departement/direktorat. Portrett av dep.råd. Jon Ola Norbom Del II: De små linjer. Om departementsavdelingens og direktoratets indre utvikling. Portrett av helsedir. Torbjørn Mork. Del III: Helseforvaltningens oppgaver. Behovsovervåkning, planlegging, forvaltning,. kontroll/tilsyn. Oppsummering. Om teori, metode og etikk. Engelsk og samisk oppsummering.

• Berg, Ole Trond (2003). Kunnskap og politikk. En evaluering av Nasjonalt ryggnettverks virksomhet 1999-2003. Health Management Research Program Norway - HORN, Skriftserie 2003: 1. ISSN 9788277561202. Full text in Research Archive Show summary

  Nasjonalt ryggnettverk ble etablert av Sosial- og helsedepartementet i 1999. Nettverket ble etablert i erkjennelse av det store folkehelseproblem rygglidelser utgjør og av at kampen mot dette problem krevde en større, og mer nasjonalt samordnet innsats både forskningsmessig og klinisk. Da Ryggnettverket ble etablert forutsatte departementet at dets virksomhet skulle evalueres etter tre år. I brev av 31.08.00 ble professor Ole Berg, Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo, engasjert for å lede evalueringen. Ryggnettverket er et kunnskapstiltak. Dets enheter, Forskningsenheten i Bergen og Formidlingsenheten i Oslo, har konsentrert seg om basal og anvendt forskning, og om formidling, undervisning og utprøving. I evalueringen er det lagt vekt på å gi en systematisk oversikt over nettverkets faglige prestasjoner. Vi har kartlagt og bedømt omfanget av virksomheten, og spurt hvor produktivt nettverket har vært. Vi har studert innholdet i nettverkets omfang og vurdert dets kvalitet. Vi har spurt hvilken gjennomslagskraft (penetrasjon) nettverket har hatt i det kliniske miljø. Endelig har vi se på hvordan resultatene kan relateres til organisasjonen, og på hvordan organisasjonen har fungert som fellesskapsbyggende tiltak innen ryggkunnskapsmiljøene og innen ryggomsorgen. Vi har engasjert fageksperter til å bistå oss i resultatanalysene og resultatvurderingene: professor Gordon Waddell, Glasgow University og epidemiolog Maurits van Tulder, Amsterdams frie universitet har stått for den ene ekspertrapporten, professor dr. med. (em.) Bjørn Magnæs, tidl. Ullevål sykehus, for den andre. Undersøkelsen av Ryggnettverkets gjennomslagskraft i de kliniske brukermiljøene er basert på en spørreskjemaundersøkelse blant utvalg av klinikere. Analysen av svarene på spørreskjemaene foreligger i en tredje rapport. Den er foretatt av professor Olaf G. Aasland, leder ved Legeforeningens forskningsinstitutt. Organisasjonsanalysen er basert på dokumentgjennomgåelse, intervjuer og litt observasjon, og er utført av den ansvarlige for hele evalueringen. Et utkast til evalueringsrapporten ble sendt de mest berørte personer til uttalelse før rapporten ble ferdigstilt.

• Berg, Ole Trond (1996). Autonomy and Heteronomy: Health Deterioration and People's Dependence Upon Medical Assistance. Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo. ISSN 9788277560069. Full text in Research Archive Show summary

  En komparativ undersøkelse av det profesjonaliserte helsevesens utvikling i de fire største nordiske land, med spesiell vekt på hvordan publikum først i økende grad ble avhengig av et profesjonalisert helsevesen, men nå i større grad igjen tar på seg et større egenansvar.

View all works in NVA