Hanne Sofie Wernø Nilsson

• Mohn, Christine; Haga, Egil; Nilsson, Hanne Sofie Wernø & Mehlum, Lars (2026). Who notices suicide prevention media campaigns? Demographic characteristics and attitudes to suicide and help-seeking. Psychiatry Research Communications. 6(4). doi: 10.1016/j.psycom.2026.100285. Full text in Research Archive Show summary

  Public media campaigns have the potential to reach large numbers of people with suicide prevention messages. However, relatively few individuals among the exposed population report being aware of the campaigns when they occur. Those who notice these campaigns may differ from those who do not in key variables relevant for suicide prevention interventions. In this study, we compare the demographic characteristics and attitudes to suicide and help-seeking in these two groups. In 2022 and 2023, three regional uniform suicide prevention media campaigns were carried out in Mid-, West- and South-Norway. Before and after each campaign, sex- and age-representative samples of the population completed surveys of demographic variables and attitudes to suicide and help-seeking. Among the 3234 participants, n = 644 (20%) reported having noticed the campaign, and n = 2590 (80%) did not. In the campaign awareness group, there were significantly fewer members in the 30-39 age bracket and more members in the 70-79 age bracket than among the non-aware group. Moreover, the campaign awareness group had a higher proportion of people with MA level education, in retirement, and who had family members or friends who had died by suicide or attempted suicide. In this group, there was also slightly higher preparedness to help a suicidal person. The effect sizes were small. Logistic regression analyses revealed not belonging to the 30-39 age bracket and having family/friends with suicidal behaviour as significant predictors of campaign awareness.

• Mohn, Christine; Haga, Egil; Nilsson, Hanne Sofie Wenø & Mehlum, Lars (2026). Changes in Attitudes After Suicide Prevention Media Campaigns in Three Norwegian Regions. Archives of Suicide Research. ISSN 1381-1118. doi: 10.1080/13811118.2026.2624605. Full text in Research Archive
• Mohn, Hanne Christine; Haga, Egil; Nilsson, Hanne Sofie Wernø; Pirkis, Jane & Mehlum, Lars (2025). Predictors of not wanting to seek help or information for suicide thoughts. BMC Psychiatry. 25. doi: 10.1186/s12888-025-06985-z. Full text in Research Archive Show summary

  Background Approximately half of all individuals who die by suicide in Norway do not seek contact with specialist mental health services during the year before death. Here we aim to report the demographic characteristics and attitudes to suicide, mental ill health, and help-seeking in people who do not wish to seek help or information for suicide thoughts. Moreover, we identify the strongest predictors of non-help-seeking intentions. Methods A population sample (N = 3251) from the Mid- and West- Norway regions participated in an online survey of attitudes to suicide and help-seeking for mental ill health. The sample was recruited from the regional population that later was exposed to a media suicide prevention campaign. Of these, 167 individuals stated that they would not seek help or information if they were to get suicide thoughts. Results The group of people who would not seek help or information for suicide thoughts, were more likely to be male, aged between 40 and 49 years, not being retired, or having experienced suicide or suicide attempts among family or friends, compared to the group that stated their help-seeking intentions. Moreover, they were more likely to report more negative attitudes to suicide (e.g., believing it can’t be prevented, or that it should not be talked about), mental illness (e.g., wanting to hide depression, or wanting to sort out problems on their own), and help-seeking (e.g., feeling inferior if seeking professional help, or not being confident in getting help) as well as lower levels of support from family or friends. Stepwise logistic regression analyses identified male sex, not being confident in getting professional help for suicide thoughts, not being able to talk to family or friends about problems, and not wanting to disclose having depression, as the statistically significant predictors of not wanting to seek help or information, explaining 28% of the variance. Conclusions We conclude that these factors should be targeted in future suicide prevention efforts in Norway. In particular, the strongest predictor (Not being confident in getting professional care for suicide thoughts), should be addressed.

• Mohn, Hanne Christine; Haga, Egil; Nilsson, Hanne Sofie Wernø; Pirkis, Jane & Mehlum, Lars (2024). Change in attitudes after a suicide prevention media campaign in the Mid-Norway region. BMC Psychiatry. 24(1). doi: 10.1186/s12888-024-05905-x. Full text in Research Archive Show summary

  Background Suicide prevention media campaigns are one way of reaching people at increased suicide risk who would otherwise not seek help. This is the first study of a Norwegian campaign directed both at individuals at risk for suicide and at their social network. Methods We evaluated a media campaign consisting of outdoor posters, feature articles, film clips, and online banners in print, digital, and social media spread across the Mid-Norway region in late autumn 2022. This campaign material consisted of information about how to seek help for suicide thoughts and mental health problems and how to help a friend in similar situations. Before and after this campaign, 1149 adult individuals living in Mid-Norway participated in a survey on attitudes to suicide, mental ill health, and help-seeking. Results There were only marginal changes in attitudes and help-seeking literacy after the campaign. This result was sustained when controlling for age, sex, and campaign visibility. For males, there were a few changes in the negative direction, i.e. lack of willingness to seek help from family and friends, after the campaign. Conclusion We conclude that the campaign did not seem to have the desired effect and suggest ways of improving future regional Norwegian media campaigns.

• Nilsson, Hanne Sofie Wernø; Haga, Egil & Mehlum, Lars (2022). Psykiske plager under COVID-19-pandemien i Norge: Kjønns-, alders- og sosioøkonomiske forskjeller. Suicidologi. ISSN 1501-6994. Full text in Research Archive Show summary

  Siden starten av pandemien har det vært stor bekymring for hvordan den kom til å påvirke den generelle psykiske helsen i befolkningen. Denne studiens mål var å undersøke hvordan befolkningen rapporterer subjektiv økning av vanlige psykiske plager under pandemien, opplevde positive konsekvenser av pandemien, om det foreligger gruppeforskjeller i svarene i henhold til kjønn, alder og sosioøkonomisk status, samt om det er forskjeller i hvordan folk har svart på de to undersøkelsene i 2020 og 2021. Forskningsdesignet var en befolkningssurvey på to ulike tidspunkt (2020 og 2021) under pandemien hvor prevalens og gruppeforskjeller ble undersøkt. Spørreundersøkelsen ble besvart av 4012 personer i 2020 og 4007 personer i 2021. Resultatene fra 2020 viste at 45,5 % av deltakerne rapporterte at de opplevde økt bekymring, 38,5 % økt ensomhet og 33,4 % økt nedstemthet etter at pandemien startet. De yngre aldersgruppene (18–35 år og 35–55 år) og de med lav sosioøkonomisk status rapporterte i størst grad at de opplevde negative konsekvenser av pandemien på sin psykiske helse. Kvinner rapporterte i større grad enn menn at de opplevde økt bekymring. Det var ikke betydningsfulle forskjeller mellom 2020 og 2021 i noen av de undersøkte forholdene. Studien viser at en betydelig andel av befolkningen både i 2020 og 2021 rapporterte en opplevd økning i vanlige psykiske plager under pandemien. Samtidig tyder mye på at pandemien rammet skjevt i befolkningen slik at unge voksne og de med lav sosioøkonomisk status rapporterte om større innvirkninger på sin psykiske helse.

• Haga, Egil; Nilsson, Hanne Sofie Wernø; Gjernes, Simen & Legard, Ingunn (2020). Internettbaserte selvhjelpsverktøy mot depresjon: Utfordringer og strategier ved implementering. Suicidologi. ISSN 1501-6994. 25(2), p. 8–14. doi: 10.5617/suicidologi.8546. Full text in Research Archive Show summary

  Internettbaserte selvhjelpsverktøy, basert på kognitiv atferdsterapi (iKAT), har de senere årene blitt introdusert forå gjøre behandling mot depresjon mer tilgjengelig. Dette er særlig aktuelt for personer med milde til moderate formerfor depresjon. Forskningen viser at iKAT er like effektiv som ordinær kognitiv atferdsterapi (KAT) når den gjennomføresmed veiledning av helsepersonell. Effekten av verktøyene er nært knyttet til implementeringskvalitet. Barrierer for implementering i primærhelsetjenesten viser seg blant annet å være utfordringer med å innføre nye rutiner i konkurranse med eksisterende tiltak, ha tid til tilstrekkelig opplæringav helsepersonell som skal ta verktøyet i bruk for sine pasienter og manglende systematikk i implementeringen.Helsemyndighetene har gjennom Direktoratet for e-helse initiert etableringen av en felles mestringsportal der slikeselvhjelpsverktøy skal gjøres tilgjengelige for helsepersonell og befolkningen. En slik felles plattform vil styrke implementeringen. I tillegg er det behov for prosjekter der man spesifikt monitorerer og evaluerer implementering av slike verktøy som grunnlag for å utforme en systematisk implementeringsstrategi. Som eksempel på et enkelttiltak foreslår vi at implementeringskvaliteten kan styrkes ved å gi bedre opplæring og oppfølging av veilederne, særlig gjelder detteinnholdet og omfanget av veiledningen med tanke på å styrke etterlevelse og motvirke drop-out.

• Nilsson, Hanne Sofie Wernø; Haga, Egil; Mork, Erlend & Qin, Ping (2019). Opplæring av Røde Kors-frivillige i holdninger, kunnskap og ferdigheter i møte med personer i selvmordsfare. Suicidologi. ISSN 1501-6994. 24(3), p. 28–38. Full text in Research Archive Show summary

  Lokale nøkkelpersoner, slik som Røde Kors-frivillige, er i kontakt med sårbare mennesker i lokalsamfunnet og deriblant personer i selvmordsfare. Mange er imidlertid ikke godt nok forberedt på å oppdage og henvise personer i selvmordsfare videre til profesjonell hjelp. Denne studien hadde som formål å undersøke om opplæring av Røde Kors-frivillige forbedrer egenrapporterte holdninger og øker kunnskap og trygghet i møte med personer i selvmordsfare. Forskningsdesignet var en prospektiv enkeltgruppe pre- og posttest-evaluering. Det ble inkludert 81 deltakere som hadde besvart både pre- og posttesten i analysene. Opplæringseffektene ble målt ved hjelp av et spørreskjema, som ble administrert før og etter opplæringen, med tre utfallsvariabler; 1) holdninger til selvmord, 2) kunnskap om intervensjon ved selvmordsfare og 3) trygghet i å identifisere personer i selvmordsfare og motivere til hjelpesøkende atferd. Etter opplæring var den gjennomsnittlige sumskåren for uhensiktsmessige holdninger redusert fra 12.40 til 8.73 tilsvarende en moderat effekt (d = .61). Den gjennomsnittlige sumskåren for kunnskap om intervensjon ved selvmordsfare økte fra 1.69 til 1.99 tilsvarende liten effekt (d = -.27). Deltakerne var også tryggere i å intervenere ved selvmordsfare etter kurset (M = 8.60, M = 12.93) tilsvarende stor effekt (d = -.69). De positive resultatene av opplæringen gir støtte til videre implementering av kursmodulen i Røde Kors, og åpner dørene for tilsvarende opplæring for andre grupper av lokale nøkkelpersoner i Norge.

View all works in NVA

• Mohn, Christine; Haga, Egil; Nilsson, Hanne Sofie Wernø; Silviken, Anne & Mehlum, Lars (2026). Post-media campaign changes in attitudes to suicide and help-seeking in the indigenous Sami and majority Norwegian population in North-Norway. Full text in Research Archive
• Haga, Egil; Mohn, Hanne Christine; Nilsson, Hanne Sofie Wernø & Mehlum, Lars (2025). Increasing intention to seek help for suicidal ideation and depression through a media campaign. Full text in Research Archive
• Mohn, Hanne Christine; Haga, Egil; Nilsson, Hanne Sofie Wernø & Mehlum, Lars (2025). Who notices suicide prevention media campaigns? A study from three Norwegian regions. Full text in Research Archive
• Nilsson, Hanne Sofie Wernø; Haga, Egil; Mohn, Hanne Christine & Lars, Mehlum (2024). Applying the Theory of Planned Behaviour in Suicide Prevention Campaign Development and Evaluation. Full text in Research Archive
• Haga, Egil; Nilsson, Hanne Sofie Wernø; Mohn, Hanne Christine & Mehlum, Lars (2024). Changing negative attitudes towards help-seeking for suicidal ideation and depression through a media campaign. Full text in Research Archive
• Mohn, Hanne Christine; Haga, Egil; Nilsson, Hanne Sofie Wernø & Mehlum, Lars (2024). Predictors of non-help-seeking for suicide thoughts. Full text in Research Archive
• Mohn, Hanne Christine; Haga, Egil; Nilsson, Hanne Sofie Wernø; Pirkis, Jane & Mehlum, Lars (2024). Effectiveness of suicide prevention media campaigns in three Norwegian regions. Full text in Research Archive
• Haga, Egil; Nilsson, Hanne Sofie Wernø; Mohn, Hanne Christine & Mehlum, Lars (2024). Effektive og trygge budskap i folkeopplysning mot selvmord. Suicidologi. ISSN 1501-6994. Full text in Research Archive

View all works in NVA