En faglig formiddag - Et helt år med forskning på tvers av disipliner

K.G. Jebsen-senter for hjernevæskeforskning markerte sitt første år med en faglig samling på Simula Research Laboratory. Her presenterte forskere og klinikere både resultater fra prosjektene sine og spennende planer for veien videre. Fellesnevneren for dagen er et stort engasjement på tvers av fagfelt.

Bildet kan inneholde: person, mennesker, smil, erme, ansikt.

Samlet for fremtidens hjerneforskning: Flere av forskerne med tilknytning til K.G. Jebsen-senter for hjernevæskeforskning deltok på senterets andre "faglige formiddag". Foto: Elya Simukka, Simula Research Laboratory

Av Kamilla Håkonsen Rønningen
Publisert 29. sep. 2025

Et variert program

Senteret har på kort tid etablert seg som en viktig møteplass for både unge og erfarne forskere på tvers av disipliner. Da senteret samlet seg 22. september, ble det tydelig hvor variert arbeidet er.


Programmet startet med en introduksjon før fem foredragsholdere presenterte arbeidet sitt. Først ut var Benedicte Falkenberg-Jensen fra Ringstad-gruppen, etterfulgt av Cécile Daversin-Catty fra Mardal/Rognes-gruppen. Etter en kort kaffepause fortsatte Fabian Heimel fra Enger-gruppen, før Trine Holt Edwin fra Hernes/Knapskog-gruppen tok ordet. Dagen ble avsluttet med innlegg fra Siri Fløgstad Svensson i Emblem-gruppen, før deltakerne samlet seg til felles lunsj.

– Det er alltid fint med fysiske treff med de andre medlemmene av senteret. Det er nyttig å få oversikt over hva de andre gruppene jobber med, og ikke minst er det flott med tverrfaglige spørsmål og diskusjon i plenum, sier Siri Svensson og Cécile Daversin-Catty, som sammen satt programmet for dagen.

Forskning på flere nivåer

I dyremodeller undersøker forskerne hvordan blodårene oppfører seg, og hva som skjer i væskerommet utenfor dem, både hos våkne og sovende mus. Andre prosjekter tar i bruk matematisk modellering for å forstå hvordan stoffer beveger seg i hjernevæsken. Med ny bildeteknologi kan forskerne nå også se væskestrømmer i menneskehjernen på en helt ny måte. De kliniske perspektivene ble også trukket fram. Her undersøkes hvordan kunnskap om hjernens renseevne kan brukes til å dosere cellegift mer presist. Matematiske modeller gir i tillegg innsikt i hvordan behandling faktisk når frem til de områdene i hjernen der den skal virke.

Fremtidige perspektiver

Et sentralt spørsmål for forskerne er hvordan hjernens evne til å rense seg kan henge sammen med risiko for kognitiv svikt og demens. En større pasientstudie er nå i gang, og vil følge deltakere over flere år. Målet er å gi ny kunnskap som kan bidra til både forebygging og bedre behandling.

– Det er veldig inspirerende å se hvor mye aktivitet det er i senteret, og hvordan samarbeidet på tvers av disipliner engasjerer unge forskere. Jeg ser fram til fortsettelsen, sier professor og senterleder Per Kristian Eide.

 

Publisert 29. sep. 2025 17:55 - Sist endret 30. sep. 2025 06:27