.png)
Symposiet samlet deltakere fra en rekke fagdisipliner - blant annet nevrobiologi, klinisk nevrovitenskap, bildefysikk, matematisk modellering og preklinisk forskning. I tillegg deltok forskere fra både norske og internasjonale miljøer, noe som understreker den økende bredden i feltet.
Dypykk i hjernens barrierer og væskedynamikk
Dagens program tok for seg noen av de mest aktuelle temaene innen forskning på hjernens væskesystemer. Felles for foredragene var et fokus på hvordan hjernen beskytter seg, kommuniserer med resten av kroppen og kvitter seg med avfallsstoffer, prosesser som i økende grad viser seg å være sentrale for både normal hjernefunksjon og utvikling av sykdom.
Symposiet ble åpnet av senterleder Per Kristian Eide og nestleder Marie Rognes før Rune Enger ledet formiddagssesjonen. Formiddagen startet med et dypdykk i en av hjernestrukturene som produserer hjernevæske (choroid plexus) med Roosmarijn Vandenbroucke. Forskningen fra hennes gruppe viste hvordan dette vevet fungerer som et viktig grensesnitt mellom kropp og hjerne. Det ble også løftet fram nye funn om hvordan immunceller kan bevege seg inn i hjernen ved betennelse.
Videre fikk deltakerne høre om hvilken rolle hjernens støtteceller (astrocyttene) har i å regulere vann- og ionebalanse i hjernen. Genetiske defekter i disse cellene kan føre til hjerneødem og endringer i myelin, noe som gir ny innsikt i sjeldne nevrologiske sykdommer, og kanskje også mer vanlige tilstander som multippel sklerose.
Et annet høydepunkt var presentasjonen om transporten av hjernevæske i hjernens hulrom. Flimmerhårene på utsiden av cellene som dekker veggen av væskerommene i hjernen kan være viktig for hjernevæsketransporten. Studier av muterte dyremodeller viser også at svekket funksjon i flimmerhårene kan ha betydning for hvordan nerveceller reagerer på stimuli, men overføringsverdien til mennesker er usikker.
Nye metoder og kliniske perspektiver
På ettermiddagen ble fokuset rettet mot nye metoder og kliniske perspektiver. En ny MR-teknologi som viser hjernens pulsasjoner i sanntid kan gi forskere helt nye muligheter til å studere mekaniske prosesser i hjernen. Deltakerne fikk også høre om hvordan lymfatiske drenasjesystemer i nakken kan spille en rolle ved Alzheimer’s sykdom, samt en oppdatert og nyansert gjennomgang av dagens kunnskap om det glymfatiske rensesystemet. Avslutningsvis ble det reflektert over hvordan moderne modelleringsmetoder, både matematiske og fysiologiske, bidrar til å gi et mer helhetlig bilde av væskestrømmer og transportprosesser i hjernen.
Et veletablert møtepunkt for et voksende forskningsfelt
Oslo Brain Fluid Symposium har gjennom sine åtte gjennomføringer utviklet seg til en viktig arena for forskere som arbeider med hjernens væskesystemer. Årets møte viste tydelig at samarbeidet mellom medisin, avansert bildediagnostikk og matematisk modellering er avgjørende for feltets videre utvikling.
– Symposiet illustrerer godt hvordan fremskritt innen vårt felt skjer i krysningen mellom eksperimentell dyreforskning, avansert bildedannelse, matematisk modellering og klinisk forskning, og ikke minst at det engasjerer så bredt, sier senterleder og professor Per Kristian Eide.