Carl Tollef Solberg

• Horn, Sindre August; Jølstad, Borgar; Barra, Georg Mathias Honoré & Solberg, Carl Tollef (2021). Er covid-19 alvorlig? Det norske alvorlighetskriteriet for helseprioriteringer i møte med en pandemi. Tidsskrift for velferdsforskning.  ISSN 0809-2052.  24(02), s 1- 14 . doi: https://doi.org/10.18261/issn.2464-3076-2021-02-01 Show summary

  Koronapandemien har synliggjort nødvendigheten av prioriteringer i helsetjenesten vår. Helseprioriteringer i Norge skal gjøres etter de tre kriteriene nytte, ressurs og alvorlighetsgrad. Nytte- og ressurskriteriene utgjør til sammen et kostnadseffektivitetskriterium: Høyere prioritet tilfaller tiltak som skaper mye helse med få ressurser. Alvorlighets- kriteriet innebærer at en mer alvorlig tilstand kan og skal prioriteres høyere enn kostnadseffektiviteten alene tilsier. I denne artikkelen undersøker vi det norske alvorlighetskriteriet for helseprioriteringer i møte med koronaepidemien i Norge. Vi beskriver utviklingen av alvorlighetskriteriet i den norske prioriteringsdiskursen. Videre diskuterer vi hvordan koronaepidemien fremhever uenigheter og tvetydigheter rundt begrepet «alvorlighet» hva gjelder dødsrisiko, komorbiditet og hastegrad. Vi drøfter også hvordan den norske pandemiberedskapen passer inn i dette landskapet og etterlyser en klarere forståelse av alvorlighet i skillet mellom behandling og forebygging av sykdom. Til sist drøfter vi om det norske alvorlighetskriteriet for helseprioriteringer også kan være relevant for prioriteringer utenfor helse- vesenet.

• Langseth Dahl, Silje; Vaksdal, Rebekka Hylland; Barra, Mathias; Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2021). Abortion and multifetal pregnancy reduction: An ethical comparison (English translation). Etikk i praksis.  ISSN 1890-3991.  15(1), s 51- 73 . doi: DOI: http://dx.doi.org/10.5324/eip.v15i1.3980 Show summary

  In recent years, multifetal pregnancy reduction (MFPR) has increasingly been a subject of debate in Norway. The intensity of this debate reached a tentative maximum when the Legislation Department delivered their interpretative statement, Section 2 -Interpretation of the Abortion Act, in 2016 in response to a request from the Ministry of Health (2014) that the Legislation Department consider whether the Abortion Act allows for MFPR of healthy fetuses in multiple pregnancies. The Legislation Department concluded that the current abortion legislation [as of 2016] allows for MFPR subject to the constraints that the law otherwise stipulates. The debate has not subsided, and during autumn 2018 it was further intensified in connection with the Norwegian Christian Democratic "crossroads" policy and signals from the Conservatives to consider removing section 2.3c and to forbid MFPR.Many of the arguments in the MFPR debate are seemingly similar to arguments put forward in the general abortion debate, and an analysis toascertain what distinguishes MFPR from other abortions has yet to be conducted. The aim of this article is, therefore, to examine whether there is a moral distinction between abortion and MFPR of healthy fetuses. We will cover the typical arguments emerging in the debate in Norway and exemplify them with scholarly articles from the literature. We have dubbed the most important arguments against MFPR that we have identified the harm argument, the slippery-slope argument, the intentionargument, the grief argument, the long-term psychological effects for the woman argument, and the sorting argument. We conclude that these arguments do not measure up in terms of demonstrating a morally relevant difference between MFPR of healthy fetuses and other abortions. Our conclusion is, therefore —despite what several discussants seem to think —that there is no morally relevant difference between the two. Therefore, on the same conditions as we allow for abortions, we should also allow MFPR. Keywords: abortion, ethics,medical ethics, MFPR, selective MFPR

• Solberg, Carl Tollef (2021). Ti moralske utfordringer under en pandemi. Fysioterapeuten.  ISSN 0016-3384.  3(21), s 64- 67 Show summary

  2020 ble året da Norge ble rammet av en verdensomspennende pandemi. Pandemien har forsterket velkjente moralske utfordringer og brakt nye med seg. I denne artikkelen ser vi blant annet moralske utfordringer omkring smittevern, eksperimentell vaksinering, fordeling av koronavaksinen, samt dyder og laster under en krise. Konklusjonen er at lærdommene vi tar med oss fra denne pandemien vil være formative, og gjøre oss bedre rustet for det post-pandemiske samfunnet vi sakte er på vei tilbake til.

• Barra, Mathias; Broqvist, Mari; Gustavsson, Erik; Henriksson, Martin; Juth, Niklas; Sandman, Lars & Solberg, Carl Tollef (2020). Do not despair about severity—yet. Journal of Medical Ethics.  ISSN 0306-6800.  0(0), s 1- 2 . doi: doi:10.1136/medethics-2019-105870 Show summary

  In a recent extended essay, philosopher Daniel Hausman goes a long way towards dismissing severity as a morally relevant attribute in the context of priority setting in healthcare. In this response, we argue that although Hausman certainly points to real problems with how severity is often interpreted and operationalised within the priority setting context, the conclusion that severity does not contain plausible ethical content is too hasty. Rather than abandonment, our proposal is to take severity seriously by carefully mapping the possibly multiple underlying accounts to well-established ethical theories, in a way that is both morally defensible and aligned with the term’s colloquial uses.

• Gamlund, Espen; Muller, Karl Erik; Paquet, Kathrine Knarvik & Solberg, Carl Tollef (2020). Mandatory childhood vaccination: Should Norway follow?. Etikk i praksis.  ISSN 1890-3991.  s 7- 27 . doi: 10.5324/eip.v14i1.3316 Show summary

  Systematic public vaccination constitutes a tremendous health success, perhaps the greatest achievement of biomedicine so far. There is, however, room for improvement. Each year, 1.5 million deaths could be avoided with enhanced immunisation coverage. In recent years, many countries have introduced mandatory childhood vaccination programmes in an attempt to avoid deaths. In Norway, however, the vaccination programme has remained voluntary. Our childhood immunisation programme covers protection for twelve infectious diseases, and Norwegian children are systematically immunised from six weeks to sixteen years of age. In this article, we address the question of whether our country, Norway, should make the childhood vaccination programme mandatory. This question has received considerable public attention in the media, yet surprisingly little academic discussion has followed. The aim of the article is to systematically discuss whether it is morally justified to introduce a mandatory childhood vaccination programme in Norway. Our discussion proceeds as follows: We begin by presenting relevant background information on the history of vaccines and the current Norwegian childhood vaccination programme. Next, we discuss what we consider to be the most central arguments against mandatory childhood vaccination: the argument from the standpoints of parental rights, bodily integrity, naturalness, mistrust, and immunisation coverage. After that, we examine the central arguments in favour of mandatory childhood vaccination from the standpoints of harm, herd immunity, and as a precautionary strategy. We conclude that there are convincing moral arguments in favour of adopting a policy of mandatory childhood vaccination in Norway.

• Solberg, Amalie; Muller, Karl Erik & Solberg, Carl Tollef (2020). Kunstig intelligens og den fremtidige legekunsten. Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.  140(2), s 1- 3 . doi: 10.4045/tidsskr.19.0779
• Solberg, Carl Tollef; Barra, Mathias & Robberstad, Bjarne (2020). Bør vi diskontere fremtidige helsegevinster? Pro et contra. Norsk Filosofisk tidsskrift.  ISSN 0029-1943.  55(2–3), s 170- 184 . doi: 10.18261/issn.1504-2901-2020-02-03-07 Show summary

  Målet med denne artikkelen er å undersøke de viktigste argumentene for og imot diskontering av fremtidige helsegevinster. Et mer generelt spørsmål dreier seg om hvorvidt vi bør diskontere fremtidig velferd (eng. well-being). Vi begynner med en redegjørelse av hva diskontering er, og hvordan diskontering påvirker evaluering av helsetiltak. Deretter tar vi for oss de mest sentrale argumentene for og imot diskontering av fremtidige helsegevinster. Dette inkluderer velkjente argumenter som grensenytteargumentet, risikoargumentet, utsettelsesargumentet, konsistensargumentet og rene positive tidspreferanser. I tillegg drøfter vi to lite diskuterte argumenter, nemlig det instrumentelle argumentet og argumentet for fordelingsrettferdighet, samt en alternativ form for diskontering, nemlig diskontinuerlig diskontering. Vi konkluderer åpent og lar det være opp til deg som leser å reflektere videre omkring dette viktige spørsmålet.

• Solberg, Carl Tollef; Barra, Mathias & Robberstad, Bjarne (2020). Should we discount future health benefits? Pro et contra (English translation). Norsk Filosofisk tidsskrift.  ISSN 0029-1943.  02–03(55), s 1- 28 . doi: DOI: https://doi.org/10.18261/issn.1504-2901-2020-02-03-07 Show summary

  The aim of this article is to examine the arguments for and against the practice of discounting future health benefits. A more general, but related, question is whether we should discount future well-being. We begin with an explanation of what discounting means and how it is used as a method in the evaluation of health interventions. Next, we consider the most central arguments for and against discounting future health benefits. This includes well-known arguments such as the argument of diminishing marginal returns, the risk argument, the delay argument, and the consistency argument. We also discuss pure time preferences. In addition, we consider less debated arguments, including the instrumental argument and the argument for distributive justice, as well as discontinuous discounting, as an alternative form of discounting. We conclude openly and leave it to you as the reader to reflect further on this important issue. Keywords Cost-effectiveness, discounting, economic evaluation, health, health benefits, priority setting in health care, Quality-Adjusted Life Years, well-being

• Solberg, Carl Tollef; Sørheim, Preben; Muller, Karl Erik; Gamlund, Espen; Norheim, Ole Frithjof & Barra, Mathias (2020). The devils in the DALY: Prevailing evaluative assumptions. Public Health Ethics.  ISSN 1754-9973.  13(3), s 259- 274 . doi: 10.1093/phe/phaa030 Show summary

  In recent years, it has become commonplace among the Global Burden of Disease (GBD) study authors to regard the disability-adjusted life year (DALY) primarily as a descriptive health metric. During the first phase of the GBD (1990–1996), it was widely acknowledged that the DALY had built-in evaluative assumptions. However, from the publication of the 2010 GBD and onwards, two central evaluative practices—time discounting and age-weighting—have been omitted from the DALY model. After this substantial revision, the emerging view now appears to be that the DALY is primarily a descriptive measure. Our aim in this article is to argue that the DALY, despite changes, remains largely evaluative. Our analysis focuses on the understanding of the DALY by comparing the DALY as a measure of disease burden in the two most significant phases of GBD publications, from their beginning (1990–1996) to the most recent releases (2010–2017). We identify numerous assumptions underlying the DALY and group them as descriptive or evaluative. We conclude that while the DALY model arguably has become more descriptive, it remains, by necessity, largely evaluative.

• Barra, Mathias; Broqvist, Mari; Gustavsson, Erik; Henriksson, Martin; Juth, Niklas; Sandman, Lars & Solberg, Carl Tollef (2019). Severity as a priority setting criterion: Setting a challenging research agenda. Health Care Analysis.  ISSN 1065-3058.  s 1- 20 . doi: 10.1007/s10728-019-00371-z Full text in Research Archive. Show summary

  Priority setting in health care is ubiquitous and health authorities are increasingly recognising the need for priority setting guidelines to ensure efficient, fair, and equitable resource allocation. While cost-effectiveness concerns seem to dominate many policies, the tension between utilitarian and deontological concerns is salient to many, and various severity criteria appear to fill this gap. Severity, then, must be subjected to rigorous ethical and philosophical analysis. Here we first give a brief history of the path to today’s severity criteria in Norway and Sweden. The Scandinavian perspective on severity might be conducive to the international discussion, given its long-standing use as a priority setting criterion, despite having reached rather different conclusions so far. We then argue that severity can be viewed as a multidimensional concept, drawing on accounts of need, urgency, fairness, duty to save lives, and human dignity. Such concerns will often be relative to local mores, and the weighting placed on the various dimensions cannot be expected to be fixed. Thirdly, we present what we think are the most pertinent questions to answer about severity in order to facilitate decision making in the coming years of increased scarcity, and to further the understanding of underlying assumptions and values that go into these decisions. We conclude that severity is poorly understood, and that the topic needs substantial further inquiry; thus we hope this article may set a challenging and important research agenda.

• Dahl, Silje Langseth; Vaksdal, Rebekka Hylland; Barra, Mathias; Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2019). Abort og fosterreduksjon: En etisk sammenligning. Etikk i praksis.  ISSN 1890-3991.  13(1), s 89- 111 . doi: 10.5324/eip.v13i1.3002 Full text in Research Archive. Show summary

  De siste årene har fosterreduksjon i økende grad vært gjenstand for debatt i Norge, og intensiteten nådde et foreløpig maksimum da Lovavdelingen leverte tolknings-uttalelsen § 2 - Tolkning av abortloven i 2016 som svar på at Helse- og omsorgs-departementet (i 2014) ba Lovavdelingen om å vurdere hvorvidt Lov om svangers-kapsavbrudd åpner for fosterreduksjon av friske fostre ved flerlings-vangerskap. Lovavdelingen konkluderte med at abortloven åpner for fosterreduksjon ved flerlingsvangerskap innenfor de rammene som loven ellers oppstiller. Debatten har ikke stilnet, og utover høsten 2018 ble den ytterligere tilspisset i forbindelse med KrFs veivalg og signaler fra Høyre om å vurdere å fjerne § 2.3c, samt å forby fosterreduksjon. Mange av argumentene i fosterreduksjonsdebatten fremstår tilsynelatende like de argumentene som verserer i abortdebatten, og det mangler en analyse av hva som stiller seg annerledes ved fosterreduksjon. Målet med denne artikkelen er følgelig å undersøke hvorvidt det finnes en moralsk relevant forskjell mellom abort og fosterreduksjon av friske fostre. Vi tar for oss typiske argumenter fra den norske debatten, og belyser dem med fagartikler fra forskningslitteraturen. De mest sentrale argumentene mot fosterreduksjon har vi identifisert som skadeargumentet, skråplansargumentet, intensjonsargumentet, sorgargumentet, psykologiske langtids-effekter for kvinnen og sorteringsargumentet. Vi kommer frem til at motargumentene ikke holder mål hva gjelder å påvise en moralsk relevant forskjell mellom abort og fosterreduksjon av friske fostre. Konklusjonen vår er derfor at det – på tross av hva flere debattanter synes å mene - ikke finnes en moralsk relevant forskjell mellom de to. Når vi derfor tillater abort, så bør vi også tillate fosterreduksjon.

• Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2019). Introduction. Perspectives on Evaluating Deaths and their Relevance to Health Policy, In Espen Gamlund & Carl Tollef Solberg (ed.),  Saving People from the Harm of Death.  Oxford University Press.  ISBN 9780190921446.  Introduction.  s 1 - 17 Show summary

  There have been debates in both philosophy and the field of population health on the issue of how mortality can and should be measured. In population health, the intention has been to produce measures of public health that can guide the formulation of policies governing the distribution of health care resources. However, there are many questions concerned with the evaluation of death that have not been carefully addressed in the literature on population health but that have been extensively discussed in the philosophical literature on death. Conversely, there are debates in population health about whether and how to summarize mortality and morbidity that have largely escaped the attention of philosophers. The purpose of this book is to bring these two general debates—the one in philosophy and the one in population health—into dialogue with one another, with the aim of evaluating deaths and examining the relevance of such evaluation to health policy.

• Millum, Joseph; Gamlund, Espen; Ngamasana, Emery & Solberg, Carl Tollef (2019). Age and the Disvalue of Death, In Ole Frithjof Norheim; Ezekiel J. Emanuel & Joseph Millum (ed.),  Global Health Priority-Setting: Beyond Cost-Effectiveness.  Oxford University Press.  ISBN 9780190912765.  Chapter 14.  s 239 - 261 Show summary

  Summary measures of health or well-being must assign a value to averting death and relate it to the value of preventing or curing morbidity. The authors address two key questions about how to value the prevention of death: (1) how the age at which someone dies affects how bad their death is and (2) at what age death starts to be bad for the decedent. Current practice includes, by default, views about both questions that the authors think are mistaken. Regarding (1), the authors argue in favor of gradualism: the value assigned to preventing mortality should gradually increase during early cognitive development, so that the prevention of perinatal deaths is assigned a lower value than the prevention of the deaths of older children. Regarding (2), value should be assigned to preventing deaths from the point of the onset of sentience—at around 28 weeks gestational age—so that the prevention of stillbirths is also valued. The authors tentatively suggest a function for calculating the disvalue of death at different ages and apply this and alternative functions to South African data on interventions to prevent stillbirths and neonatal deaths.

• Solberg, Carl Tollef (2019). Døden som et onde: En oversiktsartikkel. Norsk Filosofisk tidsskrift.  ISSN 0029-1943.  54(3), s 167- 186 . doi: 10.18261/issn.1504-2901-2019-03-05 Full text in Research Archive. Show summary

  Siden 1970 har det utviklet seg en særegen og sofistikert diskurs om døden innen analytisk filosofi. Denne debatten oppsto som følge av en direkte imøtekommelse av Epikurs sekulære filosofi om døden. Epikur argumenterte indirekte for at døden ikke kan være et onde for den som dør. Kjernen i denne såkalte «badness of death»-debatten kan oppsummeres i to spørsmål: For det første, kan døden være negativ for den som dør? For det andre, hva gjør døden negativ for den som dør? Målet med denne artikkelen er først og fremst å redegjøre for og systematisere utviklingen av denne filosofiske debatten som døden på norsk, samt løfte frem og ikke minst drøfte de mest sentrale argumentene som har vært fremsatt i debatten.

• Solberg, Carl Tollef (2019). Epicurean Challenges to the Disvalue of Death, In Espen Gamlund & Carl Tollef Solberg (ed.),  Saving People from the Harm of Death.  Oxford University Press.  ISBN 9780190921446.  Chapter 6.  s 91 - 104 Show summary

  In global health, several practices rely on the assumption that death has a disvalue for those who die. This includes the fact that we prioritize extending human lives rather than creating new ones, the combination Y ears Lived with Disability (YLD) and Years of Life Lost (YLL) into Disability-Adjusted Life Years (DALYs), as well as managing the trade-off between morbidity and mortality reduction in a health priority setting. According to Epicureanism, however, death cannot have any disvalue for those who die. Three main arguments are offered on behalf of Epicureanism: the view that we cannot experience death (the experience argument), the view that there is no time where death harms us (the time argument), and the view that there is a symmetry between the nonexistence before and after our lives (the symmetry argument). I show that all three arguments fail to convince.

• Solberg, Carl Tollef; Norheim, Ole Frithjof & Barra, Mathias (2019). Consistency is not overrated. Journal of Medical Ethics.  ISSN 0306-6800.  45(12), s 830- 831 . doi: 10.1136/medethics-2019-105662 Show summary

  In a recent paper—The disvalue of death in the global burden of disease—we question the commensurability of the two components of the disability-adjusted life year (DALY)—years lived with disability (YLDs) and years of life lost (YLLs)—and offer a tentative solution to this problem. In an exciting and constructive reply—Is consistency overrated?—philosopher S Andrew Schroeder argues that our concern about the DALY may be missing the mark by accepting the DALY as what he refers to as an index reflecting nothing ‘beyond the importance we place in each (DALY component). According to Schroeder, our consistency requirement is then made redundant.

View all works in Cristin

• Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2020). Hva er DØDEN. Universitetsforlaget.  ISBN 9788215042718.  153 s. Show summary

  Hva er DØDEN innbyr til filosofisk refleksjon og benytter dessuten historie, sosiologi og medisin til å gi ulike perspektiver på døden. Døden er et mysterium. Vi vet vi skal dø, men ikke når og hvordan. Vi vet heller ikke hva som skjer når vi dør. Forfatterne hevder at døden har gjennomgått en sekularisering som åpner opp nye problemstillinger. Hvordan skal døden håndteres? Er vi dømt til å leve med dødsangst? Og kan døden være positiv? Boken innbyr til filosofisk refleksjon, og benytter dessuten historie, sosiologi og medisin til å gi ulike perspektiver på døden. Hva er DØDEN vil få deg til å tenke nye tanker om både livet og livets slutt.

• Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (ed.) (2019). Saving People from the Harm of Death. Oxford University Press.  ISBN 9780190921446.  284 s. Show summary

  Death is something we mourn or fear as the worst thing that could happen—whether the deaths of close ones, the deaths of strangers in reported accidents or tragedies, or our own. And yet, being dead is something that no one can experience and live to describe. This simple truth raises a host of difficult philosophical questions about the negativity surrounding our sense of death, and how and for whom exactly it is harmful. The question of whether death is bad has occupied philosophers for centuries, and the debate emerging in philosophical literature is referred to as the "badness of death." Are deaths primarily negative for the survivors, or does death also affect the deceased? What are the differences between death in fetal life, just after birth, or in adolescence? In order to properly evaluate deaths in global health, we must find answers to these questions. In this volume, leading philosophers, medical doctors, and economists discuss different views on how to evaluate death and its relevance for health policy. This includes theories about the harm of death and its connections to population-level bioethics. For example, one of the standard views in global health is that newborn deaths are among the worst types of death, yet stillbirths are neglected. This raises difficult questions about why birth is so significant, and several of the book's authors challenge this standard view. This is the first volume to connect philosophical discussions on the harm of death with discussions on population health, adjusting the ways in which death is evaluated. Changing these evaluations has consequences for how we prioritize different health programs that affect individuals at different ages, as well as how we understand inequality in health.

View all works in Cristin

• Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2021). Newborns or young adults? What we have and what we could have. Show summary

  Suppose a decision-maker must prioritize between life-saving interventions that will save either newborns or young adults. It is assumed that individuals in either group will go on to live a life worth living, or die in a few weeks if denied help. Should the decision-maker give the life-saving treatment to the newborns or the young adults? The key issue at stake here is the relative importance of preventing the deaths of groups of individuals at these two ages.

• Mårdalen, Irene & Solberg, Carl Tollef (2021, 23. april). 10 etiske dilemmaer under lupen: Bør fysioterapeuter behandle covid-19-pasienter selv om smitteutstyret er dårlig?. [Tidsskrift].  Fysioterapeuten. Show summary

  Bør fysioterapeuter og andre i helsevesenet gi behandling til covid-19-pasienter selv om smittevernutstyret er for dårlig? Og bør fysioterapeuter prioriteres i vaksinekøen? Her er 10 etiske dilemmaer som følge av koronapandemien.

• Solberg, Carl Tollef (2021). Konsekvensetikk og rettferdighetsteori.
• Solberg, Carl Tollef (2021). Vaksineprioriteringer.
• Solberg, Carl Tollef; Gamlund, Espen & Stormyren Larsen, Selma (2021, 29. januar). Livet er en knapp ressurs.  Klassekampen. Show summary

  I boka «Hva er døden?» spør to filosofer hva den sekulære døden innebærer. Nå får vi bruk for denne lærdommen.

• Amalie C., Solberg; Muller, Karl Erik & Solberg, Carl Tollef (2020). Artificial intelligence and the future art of medicine (English translation). Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001. . doi: doi: 10.4045/tidsskr.19.0779 Show summary

  In the art of medicine of the future, it will be important to know when to use artificial intelligence and when we should let natural intelligence work undisturbed. Some argue that artificial intelligence means safer diagnoses, more tailored treatments and better quality of treatment (1). We share this view. However, we would also urge the medical profession to be more vigilant when it comes to all the tacit value assumptions in our medical profession.

• Amalie C., Solberg; Muller, Karl Erik & Solberg, Carl Tollef (2020). Kunstig intelligens og den fremtidige legekunsten. Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.  2(140), s 123- 124 . doi: doi: 10.4045/tidsskr.19.0779 Show summary

  I fremtidens legekunst vil det være viktig å vite når vi skal bruke kunstig intelligens og når vi bør la den naturlige intelligensen få virke uforstyrret. Enkelte hevder at vi med kunstig intelligens kan vente oss sikrere diagnoser, mer skreddersydde behandlinger og økt behandlingskvalitet (1). Vi deler dette synet. Samtidig vil vi oppfordre legestanden til en større årvåkenhet omkring alle verdiantagelsene som ligger gjemt i medisinfaget.

• Barra, Mathias; Broqvist, Mari; Gustavsson, Erik; Henriksson, Martin; Juth, Niklas; Sandman, Lars & Solberg, Carl Tollef (2020). Why care about severity? (Journal of medical ethics blog).. Show summary

  In an ideal world, everyone one of us would receive medical treatments in a timely manner, in the best possible way. There would be an unlimited number of organs available for transplantation. There would be enough health workers everywhere, and they would have sufficient time and knowledge to take care of each and every one of us. We would all live long and meaningful lives, and inequity in the distribution of health would be non-existent. This is not the world we find ourselves in. No resource is unlimited, and no effect is granted. Even in the world’s wealthiest countries, we need to prioritize.

• Barra, Mathias; Norheim, Ole Frithjof & Solberg, Carl Tollef (2020). Norske helseprioriteringer på ramme alvor: Hva nå? (Blogg for politisk filosofi). Show summary

  Å si nei til å behandle syke pasienter, selv om behandlingen finnes, byr oss imot. Det er problematisk dersom begrunnelsen er at behandlingen er for kostbar—det skal ikke stå på pengene når det gjelder liv og helse. Likevel sier vi nei til en rekke tiltak i dag, fordi de ikke er kostnadseffektive. Når pasienten er alvorlig syk strekker vi oss likevel lenger enn ellers. Men, hvordan bør et slikt alvorlighetskriterium for helseprioriteringer egentlig se ut?

• Barra, Mathias; Norheim, Ole Frithjof & Solberg, Carl Tollef (2020). Severity and priority setting in health care (populærvitenskapelig fremstilling, Forskningsrådet). Show summary

  Prioriteringer innen helsevesenet er uunngåelige og har vidtrekkende, endog fatale, konsekvenser for pasienter og pårørende. I Norge hersker det en utstrakt, men skjør, enighet om at det er de mest alvorlig syke som skal prioriteres høyest. Alvorlighetsgrad som prioriteringskriterium har vært en hjørnesten i hele den norske prioriteringstradisjonen siden det første Lønningutvalget i 1987. Alvorlighetsgrad består som ett av de sentrale begrepene i etterfølgende prioriteringsutvalg (Norheim 2014, Blankholm 2018). Den tilsynelatende konsensusen omkring viktigheten av alvorlighetsgrad som prioriteringskriterium er mer broket ved nærmere ettersyn: tenker vi alle sammen på det samme når vi beskriver en tilstand som «alvorlig»? Er begrepet robust nok som grunnlag for gode prioriteringer som befolkningen vil slutte opp om? Hva mener egentlig helsearbeidere, helseøkonomer, eller politikere om saken? Hva synes pasientene selv, og betyr alvorlighet noe annet i Alta enn i Oslo? SEVPRI skal kartlegge hvilket meningsinnhold som tillegges begrepet «alvorlighet» generelt, og i forbindelse med helseprioriteringer spesielt. Handler alvorlighet om smerte, funksjonstap og død? Om pasientens sosiale situasjon? Om fordelingshensyn? Er alvorlighet noe her-og-nå, eller handler det om livsløp? Gjennom samtaler med et bredt utvalg mennesker skal SEVPRI fremskaffe et kvalitativt råmateriale for videre analyse. Ulike kvantitative og kvalitative metoder anvendes for å beskrive meningsmangfoldet fra ulike teoretiske rammeverk. Forskergruppen er bredt sammensatt med filosofer, økonomer, og helsepersonell. SEVPRI skal analysere alvorlighet som prioriteringskriterium så uttømmende som mulig, slik at vi kan skille områder der vi er enige fra områder med reell uenighet. Målet er å forbedre språket i den offentlige prioriteringssamtalen, slik at prioriteringer oppfattes som rettferdige av flest mulig, og med akseptable kompromisser der uenigheten er uløselig.

• Barra, Mathias & Solberg, Carl Tollef (2020). Presentation of SEVPRI.
• Barra, Mathias & Solberg, Carl Tollef (2020). SEVPRI.
• Bøhn, Einar Duenger; Solberg, Carl Tollef; Melsom, Kaja & Østby, Hilde (2020, 01. september). Meningen med livet, døden, husarbeidet og ettermælet. [Tidsskrift].  Fri Tanke. Show summary

  Hva skjer når tre filosofer møter en idehistorier for å snakke om meningen med livet, døden og Sisyfos?

• Feiring, Eli; Førde, Reidun; Holm, Søren; Norheim, Ole Frithjof; Solberg, Berge; Solberg, Carl Tollef & Wester, Gry (2020). The Coronavirus Immunisation Programme Advice on priority groups for coronavirus vaccination in Norway Expert group in ethics and priority setting 15 November 2020. Full text in Research Archive.
• Feiring, Eli; Førde, Reidun; Holm, Søren; Norheim, Ole Frithjof; Solberg, Berge; Solberg, Carl Tollef; Wester, Gry; Littmann, Jasper & Ottersen, Trygve (red.) (2020). Råd om prioriterte grupper for koronavaksinasjon i Norge. Ekspertgruppe i etikk og prioritering 15. november 2020. Full text in Research Archive.
• Gamlund, Espen; Muller, Karl Erik; Solberg, Amalie C. & Solberg, Carl Tollef (2020). Dette handler om deg! (Blogg for politisk filosofi). Show summary

  På kort tid har verden forandret seg. Det samme har hverdagen til folk flest. Et virus har snudd opp ned på alt. Hva skal vi gjøre nå?

• Gamlund, Espen; Muller, Karl Erik; Solberg, Amalie C. & Solberg, Carl Tollef (2020). Helter i hvitt?. Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.  15(27), s 1- 5 . doi: doi: 10.4045/tidsskr.20.0702 Show summary

  Har leger en moralsk plikt til å gi helsehjelp selv om de skulle mangle tilstrekkelig smittevernutstyr under en pandemi? Verken Genève-deklarasjonen, Legeforeningens etiske retningslinjer eller Norges lover gir oss noe presist svar. Vi vil argumentere for at svaret er nei. Leger som yter helsehjelp uten mulighet for adekvat smittevern, gjør mer enn de har plikt til, og det kan ses på som heltemodig.

• Gamlund, Espen; Muller, Karl Erik; Solberg, Amalie C. & Solberg, Carl Tollef (2020). Heroes in white? (English translation). Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.  s 1- 5 . doi: doi: 10.4045/tidsskr.20.0702 Show summary

  Do doctors have a moral obligation to provide medical care if they lack adequate personal protective equipment during a pandemic? Neither the Declaration of Geneva, the Norwegian Medical Association’s ethical guidelines nor the Norwegian laws give us a precise answer. We will argue that the answer is no. Doctors who provide medical care without sufficient protection against infection are going beyond the call of duty, and this can be viewed as heroic

• Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2020). Den aktualiserte døden. Digitalt bokbad..
• Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2020). Døden rykker nærmere. Morgenbladet.  ISSN 0805-3847.  s 1- 2
• Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2020, 27. juni). Espen Gamlund og Carl Tollef Solberg om døden. [Internett].  Universitetsforlagets Podcast.
• Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2020). Should we fear death? (Oxford University Press-blog). Show summary

  We are currently faced with a global crisis. A virus has spread to all parts of our planet, and thousands of people have died from the coronavirus. Many people now fear that they are going to be sick and die. Fear of sickness can certainly be rational. It is more questionable whether fear of death is so. Death is something we mourn or fear as the worst thing that could happen. And yet being dead is something that no one can experience and live to describe.

• Gamlund, Espen; Solberg, Carl Tollef & Jeanette Andrea, Søderstrøm (2020, 01. november). En samtale med filosofene/forfatterne bak boka "Hva er døden.". [Internett].  I lys av døden - podcast. Show summary

  Hvilken verdi kan en økt bevissthet om døden ha for oss alle mens vi lever? I denne episoden kan du høre filosofene bak boka Hva er døden, snakke om nettopp det, og om hvordan døden har påvirket deres liv på ulike vis. Espen mistet pappaen sin da han var 7, og Carl Tollef – som også er lege – har møtt på døden gjennom sin legepraksis. Begge deler tas opp i denne episoden, i tillegg til ideen om et etterliv når denne ikke er forankret i en religiøs overbevisning. Vi er dessuten innom temaene dødsangst, vårt forhold til dyrs død versus menneskers død og Corona-pandemien. Samt om hvorfor mennesket generelt sett anser døden som noe negativt, og om når og hvordan vi kan se på døden som noe positivt. I sistnevnte forbindelse slår de to filosofene opp noen spennende dører angående aktiv dødshjelp, som muligens blåser nytt liv inn i en debatt som mange av oss opplever vanskelig og ikke minst polarisert. Hva er døden ble utgitt sommeren 2020 av Universitetsforlaget og er et ambisiøst prosjekt gitt bokas størrelse. Like fullt et prosjekt jeg tror mange kan enes om at forfatterne har bestått med glans. For mer info om boka, se her: https://www.universitetsforlaget.no/hva-er-doden

• Gamlund, Espen; Solberg, Carl Tollef & Schei, Edvin (2020). På tide å vurdere aktiv dødshjelp i Norge. Bergens Tidende.  ISSN 0804-8983. . doi: https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/X886q7/paa-tide-aa-vurdere-aktiv-doedshjelp-i-norge
• Solberg, Carl Tollef (2020). Concepts, Classifications and Definitions.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Conjecture and Refutation.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Etiske teorier.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Falsification.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Forebyggingens etikk: Fremtidens tankesett?. Fysioterapeuten.  ISSN 0016-3384.  s 1- 5 Show summary

  Forebygging er i vinden. Men hvordan bør egentlig forebyggingens etikk se ut?

• Solberg, Carl Tollef (2020). Forskningsetikk.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Historical Examples of Bad Ethics.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Hva er døden.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Hva er døden.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Hva skal vi med helseprioriteringer?.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Language and Reality I.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Language and Reality II.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Naturalism.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Presentation of HELVIT300.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Reductionism.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Research Ethics: Ethical Theories.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Research Ethics: Laws, Regulations and Guidelines.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Scientific Explanations.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Scientific Misconduct.
• Solberg, Carl Tollef (2020). Vitenskapelig uredelighet: Forfalskning, fabrikkering og plagiering.
• Solberg, Carl Tollef (2020). What is science?.
• Solberg, Carl Tollef; Sørheim, Preben; Norheim, Ole Frithjof & Barra, Georg Mathias Honore (2020). Helseprioriteringer under en pandemi. Agenda Magasin.
• Solberg, Carl Tollef; Sørheim, Preben; Norheim, Ole Frithjof & Barra, Georg Mathias Honore (2020). Helseprioriteringer under en pandemi. Agenda Magasin.
• Barra, Mathias; Gamlund, Espen; Langseth Dahl, Silje; Rebekka, Hylland Vaksdal & Solberg, Carl Tollef (2019). Fosterantallsreduksjon kan forsvares etisk når abort kan det. Sykepleien.  ISSN 0802-9768.  s 1- 4
• Barra, Mathias; Gamlund, Espen; Langseth Dahl, Silje; Vaksdal, Rebekka & Solberg, Carl Tollef (2019). Fosterantallsreduksjon som risikoreduksjon består. Sykepleien.  ISSN 0802-9768.  s 1- 2 Show summary

  De lærde strides om etikken rundt fosterantallsreduksjon. Professor Per Nortvedts siste innlegg reiser punkter som artikkelforfatterne ønsker å svare på.

• Barra, Mathias & Solberg, Carl Tollef (2019). Kriterier for helseprioriteringer.
• Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2019). Hva er døden. Kapittel 3: Livshjelp eller dødshjelp?.
• Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2019). Hvorfor er vi ikke mer opptatt av ettermælet?. Samtiden.  ISSN 0036-3928.  (1), s 36- 43
• Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2019). Når er det verst å miste sitt liv?.
• Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2019, 08. mai). Sekulære filosofer tar døden tilbake fra de troende. [Radio].  NRK P2 Verdibørsen. Show summary

  Hvordan kan verdien av et menneskeliv vurderes? Filosofene Espen Gamlund og Carl Tollef Solberg diskuterer også om man er nødt til å betrakte døden som et tap.

• Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2019, 01. mai). Sekulære forskere engasjerer seg i spørsmål om hvordan vi skal forstå døden. [Radio].  NRK P2, Verdibørsen.
• Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2019, 15. mai). Vi bør bry oss mer om vårt ettermæle, sier filosofene. [Radio].  NRK P2 Verdibørsen.
• Langseth Dahl, Silje; Vaksdal, Rebekka; Barra, Mathias; Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2019). Selvbestemt abort må også gjelde fosterreduksjon. Dagbladet.  ISSN 0805-3766.
• Paquet, Kathrine; Solberg, Carl Tollef; Muller, Karl Erik & Gamlund, Espen (2019). Should the Norwegian Childhood Vaccination Program Become Mandatory?.
• Solberg, Carl Tollef (2019). En tapt fremtid (bokkapittel).
• Solberg, Carl Tollef (2019). Etiske teorier.
• Solberg, Carl Tollef (2019). Hvilke verdier bør du som profesjonell bygge din praksis på?.
• Solberg, Carl Tollef (2019). Hvorfor trenger vi helseprioriteringer?.
• Solberg, Carl Tollef (2019). La oss snakke om døden.
• Solberg, Carl Tollef (2019). Når er det verst å miste livet?. Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.  139(13) . doi: 10.4045/tidsskr.18.0471
• Solberg, Carl Tollef (2019). Når er det verst å miste livet?.
• Solberg, Carl Tollef (2019). The Devils in the DALY: A Review of Prevailing Evaluative Assumptions.
• Solberg, Carl Tollef (2019). The Devils in the DALY: A Review of Prevailing Evaluative Assumptions.
• Solberg, Carl Tollef (2019). Vi må snakke om døden.
• Solberg, Carl Tollef (2019). When is the worst time to die? (english translation). Tidsskrift for Den norske legeforening.  ISSN 0029-2001.
• Solberg, Carl Tollef & Barra, Mathias (2019). The Devils in the DALY: Evaluating disease burden in the Global Burden of Disease study.
• Solberg, Carl Tollef & Gamlund, Espen (2019). How Should We Evaluate Deaths? Guest Post at the Oxford Practical Ethics Blog.
• Solberg, Carl Tollef & Sørheim, Preben (2019). The Devils in the DALY: A Review of Prevailing Evaluative Assumptions.
• Urnes, Nina Julia; Sørheim, Preben; Muller, Karl Erik & Solberg, Carl Tollef (2019). Mitigating antimicrobial resistance: Evaluating high-income countries’ responsibilities through the liability model and the social connection model. Show summary

  Antimicrobial resistance (AMR) occurs when changes in the microorganisms diminish the ability of antimicrobials to treat infections. AMR is an increasing public health problem that ought to be mitigated in order to preserve the essential role of antimicrobials in modern medicine. Mitigation of AMR involves both securing rational use and ensuring access. In 2015, the World Health Organization (WHO) developed the Global Action Plan on Antimicrobial Resistance which recognises that even if nations have varying resources for mitigating AMR, the corresponding responsibilities are vaguely pronounced. The aim of this thesis is to explore whether high-income countries (HICs) ought to take a larger share of the responsibilities for mitigating AMR than low- and middle-income countries (LMICs). To do this, I apply the philosopher Iris Marion Young’s social connection model (SCM) for responsibility. By using a method called reflective equilibrium, I approach this issue by examining why the so-called traditional liability model for responsibility is less suited and how the SCM is more applicable for attributing responsibility for mitigating AMR. I argue that the SCM supports that HICs ought to take a larger share of the responsibility for mitigating AMR. In the end, I interpret the Global Action Plan on Antimicrobial Resistance in light of the SCM and find that it encourages a forward-looking approach and that the responsibility is shared, but the kinds and degrees are not explicitly pronounced. Finally, I conclude that HICs ought to take a larger responsibility for mitigating AMR.

• Langseth Dahl, Silje; Hylland Vaksdal, Rebekka; Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2018). Er det noen moralsk relevant forskjell mellom selvbestemt abort og fosterreduksjon av friske fostre?.
• Solberg, Carl Tollef (2018, 04. februar). Doktorgrad om døden for talentprisvinner Carl Tollef Solberg.  Ringerikes Bald.
• Solberg, Carl Tollef (2018, 01. mars). Dødfødsler bør telle mer. [Tidsskrift].  Landsforeningen for uventet barnedød.
• Solberg, Carl Tollef (2018, 01. februar). En bro mellom medisinen og filosofien. [Internett].  Department of Philosophy, University of Bergen.
• Solberg, Carl Tollef (2018). Evaluating Deaths: Reconciling the Badness of Death Debate and Summary Measures of Population Health.
• Solberg, Carl Tollef (2018, 01. mai). Han forsker på de verste dødsfallene.  På Høyden.
• Solberg, Carl Tollef (2018). Hvordan måle dødsfall?.
• Solberg, Carl Tollef (2018, 21. januar). Når er det verst å miste sitt liv?. [Radio].  NRK P2, Verdibørsen.
• Solberg, Carl Tollef (2018). The Relative Importance of Reducing Infant Mortality, Extending the Lives of the Late Middle-Aged, and Extending the Maximum Human Life Span.

View all works in Cristin