Carl Tollef Solberg

• Hol, Bjørn Ottar; Barra, Mathias & Solberg, Carl Tollef (2026). Public Opinion on Organ Conscription and Free Riding: Results from a Norwegian Survey. Etikk i praksis. ISSN 1890-3991. 20(1), s. 9–22. doi: 10.5324/eip.v20i1.6603. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Shortage of organs for transplantation leads to reduced quality of life and premature deaths among patients on waiting lists. One proposed policy response is the conscription of cadaveric organs, whereby all suitable organs are retrieved after death. Another proposal is to restrict access to transplantation for patients who have not themselves consented to donate. The ethical acceptability of both policies remains contested, and empirical evidence on public opinion is limited. Previous surveys suggest low support for conscription. We conducted a national survey of adults in Norway (N = 1000) to investigate public attitudes towards the badness of death (reported elsewhere), the conscription of organs for transplantation, and reciprocity, understood as the acceptance to be a potential donor as necessary for being a potential recipient of organs if in need. This last question did not elicit conclusive responses. It did, however, show a correlation between responses supportive of reciprocity (i.e., against free riding) and those supportive of conscription. The results suggest a slight majority in favor of conscription in Norway. Our survey shows that belief in an afterlife corresponds negatively with acceptance of conscription, but no other demographic data are influential.

• Jølstad, Odd Borgar; Juth, Niklas; Solberg, Carl Tollef & Barra, Mathias (2024). When Should Popular Views be Included in a Reflective Equilibrium? Erkenntnis: An International Journal of Scientific Philosophy. ISSN 0165-0106. doi: 10.1007/s10670-024-00805-8. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  It has become increasingly common to conduct research on popular views on ethi- cal questions. In this paper, we discuss when and to what extent popular views should be included in a reflective equilibrium process, thereby influencing norma- tive theory. We argue that popular views are suitable for inclusion in a reflective equilibrium if they approximate considered judgments and examine some factors that plausibly contribute to the consideredness of popular views. We conclude that deliberation and familiarity contribute to the consideredness of popular views, whereas prevalence does not. Furthermore, we raise the “fair trial” objection: that expert deliberation on popular views might fail to respect the consideredness of these views. Eliciting views approximating considered judgments directly from par- ticipants is therefore preferable to refining popular views or treating them as “bare” intuitions in the reflective process. These conclusions have important implications for which research methods will likely elicit popular views suitable for a reflective equilibrium process. Research focusing on the prevalence of views is unlikely to yield popular views suitable for a reflective equilibrium, whereas deliberative and in-depth work is more promising.

• Sørheim, Preben; Barra, Mathias; Norheim, Ole Frithjof; Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2024). Premature Death as a Normative Concept. Health Care Analysis. ISSN 1065-3058. 32(2), s. 88–105. doi: 10.1007/s10728-023-00471-x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The practical goal of preventing premature death seems uncontroversial. But the term ‘premature death’ is vague with several, sometimes conflicting definitions. This ambiguity results in several conceptions with which not all will agree. Moreover, the normative rationale behind the goal of preventing premature deaths is masked by the operational definition of existing measures. In this article, we argue that ‘prema- ture death’ should be recognized as a normative concept. We propose that normative theories should be used to justify measures of premature death to provide them with normative validity and public legitimacy.

• Torjusen, Marius Lamberg; Feiring, Eli; Barra, Mathias; Vøllestad, Nina Køpke & Solberg, Carl Tollef (2024). Priority Setting in Norwegian Municipal and Health Care Services: A Thematic Analysis of Public Consultation Documents. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 10(2), s. 124–137. doi: 10.18261/tfo.10.2.9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Despite Norway’s long history of open priority setting in healthcare, formal priority setting in municipal health and care services had been lacking prior to the publication of a Norwegian official report (English: Green paper, Norwegian: NOU) on the topic in 2018 (the Blankholm report). This article examines the reception of the report’s proposals from different stakeholders. Methods: We analysed 123 public consultation documents on the Blankholm report using a combined deductive and inductive thematic analysis. The consultation bodies represented the views of stakeholders, including patient and professional organisations, directorates, academic institutions, hospitals, and municipalities. Results: Our analysis resulted in two main themes: 1) Concerns about whether the proposed criteria are fit for purpose and 2) Concerns about infringing upon the principle of municipal autonomy and scepticism regarding whether the proposed priority setting process will enhance municipal services. Conclusion: Although there is acceptance for the necessity of priority setting, several issues remain. These issues relate to the proposals' lack of definition, the complexity of municipal health and care services, and a distrust between municipalities and the central government.

• Amdam, Håkon; Norheim, Ole Frithjof; Solberg, Carl Tollef & Littmann, Jasper (2023). Can Geographically Targeted Vaccinations Be Ethically Justified? The Case of Norway During the COVID-19 Pandemic. Public Health Ethics. ISSN 1754-9973. 16(2), s. 139–151. doi: 10.1093/phe/phad011. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This article discusses the fairness of geographically targeted vaccinations (GTVs). During the initial period of local and global vaccine scarcity, health authorities had to enact priority-setting strategies for mass vaccination campaigns against COVID-19. These strategies have in common that priority setting was based on personal characteristics, such as age, health status or profession. However, in 2021, an alternative to this strategy was employed in some countries, particularly Norway. In these countries, vaccine allocation was also based on the epidemiological situations in different regions, and vaccines were assigned based on local incidence rates. The aim of this article is to describe and examine how a geographical allocation mechanism may work by considering Norway as a case study and discuss what ethical issues may arise in this type of priority setting. We explain three core concepts: priority setting, geographical priority setting and GTVs. With a particular focus on Norway, we discuss the potential effects of GTV, the public perception of such a strategy, and if GTV can be considered a fair strategy. We conclude that the most reasonable defence of GTV seems to be through a consequentialist account that values both total health outcomes and more equal outcomes.

• Hol, Bjørn & Solberg, Carl Tollef (2023). Palliative Care: Can Ancient Philosophy Contribute? Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin. ISSN 0800-7489. s. 69–76. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of this article is to show that philosophy may contribute to improving the last part of life in that it may alleviate the fear of death. We begin with a short presentation of what we mean when we talk of palliative care and hospices, then proceed with a presentation of ancient philosophers that may contribute to improving the final part of life. We conclude with a recommendation for including a philosophy on death in the education of healthcare personnel, especially those working with terminally ill patients.

• Jølstad, Odd Borgar & Solberg, Carl Tollef (2023). Reciprocity as an Argument for Prioritizing Healthcare Workers for the COVID-19 Vaccine. De Ethica. 7(2), s. 28–43. doi: 10.3384/de-ethica.2001-8819.237228. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  During the recent debates on whether to prioritize healthcare workers for COVID-19 vaccines, two lines of argument were prevalent, namely arguments centered on maximizing health, either with or without a special emphasis on the worse off, and arguments centered on reciprocity. In this article, we scrutinize the arguments of reciprocity. The notions of fittingness and proportionality are fundamental for the act of reciprocating, and we consider the importance of these notions for various arguments from reciprocity, showing that the arguments are problematic. If there is a plausible argument for reciprocity during the COVID-19 pandemic, this is most likely one that centers on the risk that healthcare workers take on as part of their jobs. Furthermore, we argue that the scope of this argument should not be extended only to healthcare workers, other essential workers at risk are in a position to make the same arguments. We also consider whether reciprocating with vaccines, rather than by other means, is necessary. Allocating vaccines based on reciprocity will arguably conflict with utility-maximizing, concerns for the worse off, and equity concerns. Given the weak state of the reciprocity arguments, we conclude that overriding these concerns seems unreasonable.

• Hol, Bjørn & Solberg, Carl Tollef (2023). Epicurean Priority-setting During the COVID-19 Pandemic and Beyond. De Ethica. 7(2), s. 63–83. doi: 10.3384/de-ethica.2001-8819.237263. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of this article is to study the relationship between Epicureanism and pandemic priority-setting and to explore whether Epicurus's philosophy is compliant with the later developed utilitarianism. We find this aim interesting because Epicurus had a different way of valuing death than our modern society does: Epicureanism holds that death—understood as the incident of death—cannot be bad (or good) for those who die (self-regarding effects). However, this account is still consistent with the view that a particular death can be bad for everyone else but those who die, such as family, friends, and society (other-regarding effects). During the pandemic, the focus has been on the number of deaths more than on the suffering and reduced well-being of those infected and the rest of society. However, since the pandemic requires prioritization, it is, on a utilitarian account, important to consider priorities that do the most good overall. In this article, we approach the harm of death from an Epicurean point of view, seeking to flesh out potential implications for pandemic priority-setting, and healthcare in general, using a case study of COVID-19 priority-setting. We also explore whether this would conflict with utilitarianism. We conclude that an Epicurean pandemic priority-setting approach would be different but, surprisingly, not radically different from many of the actual priority-setting decisions we saw under the COVID-19 pandemic.

• Solberg, Carl Tollef (2023). Ni refleksjoner om fremtidens palliasjon: Filosofiske betrakninger. Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin. ISSN 0800-7489. s. 37–42. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Historisk er palliativ virksomhet relativt ny, og denne formen for medisin fortsetter stadig å ekspandere. Hvordan vil palliasjonen utvikle seg i fremtiden? I denne artikkelen reflekterer jeg over ni mulige fremtidstrekk, nemlig: pasientautonomi, forhåndssamtaler, medikalisering, dødshjelp, ekspansjon, døden, det private, Hippokrates og samfunnet. Overordnet kan disse ni temaene subsumeres i liberalisering, autonomi og medikalisering.

• Dandona, Rakhi & Solberg, Carl Tollef (2023). Recognising stillbirth as a loss of life and not a baby born without life. BMJ Global Health. s. 1–3. doi: 10.1136/bmjgh-2023-011815. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ⇒ Stillbirths and their families continue to be neglect- ed despite several calls to address preventable stillbirths. ⇒ The dichotomy between stillbirth and neonatal death in the quantification of loss does not comply well with the societal burden of perinatal deaths or with the philosophical accounts of death’s individual harm. ⇒ Grief is a natural emotional consequence of attach- ment and loss, whether the loss of a limb, country, employment, marriage or other crucial relationships. We argue that giving birth to a baby bearing no signs of life is grief unlike any other. Grieving for death must be rebalanced to include stillbirths. ⇒ Recognising stillbirth as a loss of life and not a baby born without life is important for the global child survival initiatives to be effective in reducing pre- ventable stillbirths.

• Solberg, Carl Tollef; Barra, Georg Mathias Honoré; Sandman, Lars & Hofmann, Bjørn Morten (2023). Severity as a moral qualifier of malady. BMC Medical Ethics. 24(1), s. e1–e7. doi: 10.1186/s12910-023-00903-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The overarching aim of this article is to scrutinize how severity can work as a qualifier for the moral impetus of malady. While there is agreement that malady is of negative value, there is disagreement about precisely how this is so. Nevertheless, alleviating disease, injury, and associated suffering is almost universally considered good. Furthermore, the strength of a diseased person's moral claims for our attention and efforts will inevitably vary. This article starts by reflecting on what kind of moral impetus malady incites. We then analyze how severity may qualify this impetus. We do so by discussing the relationship between severity and need, well-being and disvalue, death, urgency, rule of rescue, and distributive justice. We then summarize our thoughts about severity as a moral qualifier. We conclude that severity is, and should continue to be seen, as a morally significant concept that deserves continued attention in the future.

Se alle arbeider i NVA

• Dietrichs, Erik Sveberg; Rogne, Tormod; Solberg, Carl Tollef & Nordengen, Kaja (2026). Norge trenger flere forskere, da må vi rekruttere tidligere. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  KRONIKK: For første gang på 55 år er det nedgang i antall forskere. Ved norske universiteter og høyskoler var det 770 færre forskere i 2024 sammenlignet med 2023.

• Solberg, Carl Tollef (2025). Framtidens helsetjeneste - er vi på rett vei? (paneldebatt). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Om arrangementet Helsetjenestens voksende utfordring er at den skal løse mer enn den er i stand til å levere. Skyldes dette gapet for lite ressurser, er helsetjenesten for lite effektiv, eller har vi rett og slett for store forventninger til hva den skal gjøre? Ifølge Helsepersonellkommisjonen er fortsatt økt ressursbruk i helsetjenesten hverken bærekraftig eller mulig i framtiden. Regjeringen ønsker en rettferdig og bærekraftig helsetjeneste gjennom bedre prioritering, og har lansert behovet for en ny helsereform hvor mer sømløshet mellom de ulike delene av helsetjenestene, nye organisasjonsformer, bedre oppgavefordeling og kompetansesamarbeid skal gi oss en mer effektiv produksjon av helsetjenester. Men, - Er det mulig å prioritere oss til en mer bærekraft helsetjeneste? - Hvorfor er samhandling i helsetjenesten så vanskelig? - Har helsetjenesten for stort fokus på tjeneste og for lite på helse? - Trenger vi en forventningsavklaring til helsetjenestens oppgaver? I arrangementet diskuterer vi hvilke grep som må tas for å oppnå en robust helsetjeneste for kommende generasjoner.

• Solberg, Carl Tollef (2025). Prioritering av dyre kreftlegemidler. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef & Malkomsen, Anders (2025). Palliativ psykiatri. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2025). Palliativ psykiatri: Noe for Norge? Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2025). Min vei til professor. Fulltekst i vitenarkiv
• Malkomsen, Anders & Solberg, Carl Tollef (2025). Psychiatry's clarification of expectations (English translation). 145. doi: 10.4045/tidsskr.25.0182. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2025). Introduction to ETHME. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2025). Public health priority setting in Norway and beyond (PUBPRI). Fulltekst i vitenarkiv
• Malkomsen, Anders & Solberg, Carl Tollef (2025). Psykiatriens forventningsavklaring. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2025). Helseprioriteringer: Hva kan samfunnsmedisinen bidra med? Fulltekst i vitenarkiv
• Frich, Jan C & Solberg, Carl Tollef (2025). Bruk av prioriteringskriteriene på gruppe- og individnivå. Michael. ISSN 1893-9651. 22, s. 29–37. doi: 10.5617/michael.12110. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef & Jølstad, Odd Borgar (2025). WIP: Public health priority setting (PUBPRI). Fulltekst i vitenarkiv
• Erling, Berrum & Solberg, Carl Tollef (2025). EksistensPodden: Ep.74: Om sammenhengen mellom liv og død, mennesket som tidsorm og en motiverende, balansert dødserkjennelse (Gjest: Carl Tollef Solberg). [Internet]. eksistenspodden.podbean.com . Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2025). Prioriteringer: Fra etikk til klinikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Frich, Jan C; Bahus, Marianne; Barstad, Gina Knutson; Heikkilä, Reino; Mikaelsen, Karin Müller & Olsen, Jan Abel [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Bedre prioritering og tilgang: Dette er ekspertgruppens anbefalinger. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2024). Visions for the ETHME-project. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2024). Bør menneskeheten dø ut? Om Zapffe og moderne populasjonsetikk. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bør vi blande etikken inn i menneskelig reproduksjon? Den norske filosofen Peter Wessel Zapffe svarte indirekte ja på dette spørsmålet når han konkluderte med at livet var så tragisk at han ønsket seg en gradvis terminering av menneskeheten. Zapffe fikk selv aldri barn og han tok til orde for en stopp i reproduksjonen. Zapffe var med andre ord en anti-natalist (nates betyr fødsel). Men det er først gjennom arbeidene til den britiske filosofen Derek Parfit på 1980-tallet, at populasjonsetikken virkelig fikk fotfeste innenfor filosofien. Fagfeltet er i dag preget av analytisk stringens, og kombinert med konsekvensetisk tenkning. Populasjonsetikk har i mindre grad vært knyttet til fagfelt som epidemiologi, demografi, og policy. Og dydsetikk og deontologi er nærmest fraværende. For å si noe om våre etiske forpliktelser overfor fremtidige generasjoner er det vanskelig å komme utenom populasjonsetikken. For hvilke forpliktelser har vi, om noen, overfor fremtidsmennesket? Et godt utgangspunkt for etikken er at fremtiden er åpen (snarere enn lukket og forutbestemt), og at vi mennesker har mulighet til å påvirke fremtiden. Populasjonsetikk handler i stor grad om mennesker som ikke ennå eksisterer, men som altså vil komme til å eksistere, avhengig av de valgene menneskeheten foretar i dag. Hva er forskjellen på den etikken som knytter seg til 2024-barna du kan skimte i barnehagen du går forbi i dag, og de barna som er der inne i 2030? Hvordan kan vi sikre at vi bruker helseressursene våre på en best mulig måte? En vanlig tilnærming er et helsetjenesteperspektiv. Altså å se på hvor mange gode leveår en behandling gir en pasient for en gitt sum penger. Fremtidens utfordringer – både hva gjelder klima og naturtap, teknologi som fremmer menneskelig reproduksjon, samt spørsmål om barneønsker og prevensjon – tvinger oss til å ta stilling til fremtidens populasjonsetikk. Hva en allmenn forståelse av en slik populasjonsetikk bør være er ennå ikke gitt. Et godt sted å begynne kan være så se på etiske utfordringer overfor fremtidige mennesker kort frem i tid.

• Solberg, Carl Tollef (2024). Prioriteringer i helsetjenesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2024). The ethics of mortality measurement: Practical information and onboarding. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef & Pedersen, Reidar (2024). Palliativ psykiatri – hva betyr det og hvilken rolle bør det ha i psykisk helsevern? Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef & Hansen, Julie (2024). Ønsker debatt om palliativ psykiatri. [Internet]. Fagfolk forklarer: Frivillighet og tvang. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Carl Tollef har skrevet en artikkel “Etiske refleksjoner om palliativ psykiatri”. I artikkelen utforsker han konseptet palliativ psykiatri og håper at han kan bidra til å starte en debatt om temaet i Norge. På sitt beste håper han at en diskusjon om begrepet kan utgjøre et viktig bidrag i en forventningsavklaring i psykiatrien.

• Solberg, Carl Tollef & Engelsen, Thea Cecilie (2024). Oppstart for ETHME. [Internet]. Institutt for helse og samfunn. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prosjektet, The Ethics of Mortality Measurement (ETHME), som undersøker det teoretiske og normative grunnlaget for å måle dødsfall, hadde nylig sin første kick-off-samling. Jobben nå er å rekruttere flere dyktige forskere.

• Solberg, Carl Tollef & Engelsen, Thea Cecilie (2024). Kickstart for ETHME. [Internet]. Institute of Health and Society . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  With the prestigious ERC Starting Grant from the EU, Carl Tollef Solberg's ETHME project is now underway and recruiting to strengthen the team.

• Solberg, Carl Tollef (2024). Palliativ psykiatri: Hva betyr det og hvilken rolle bør det ha i psykisk helsevern? Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2024). Palliativ psykiatri: Fra humanisme til behandlingsbegrensning. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2024). Tanker om fremtidens populasjonsetikk: Fra Zapffe til EU. Wonderful world festivalavis. s. 11–11. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bør vi blande etikken inn i menneskelig reproduksjon? Den norske filosofen Peter Wessel Zapffe svarte indirekte «ja» på dette spørsmålet da han konkluderte med at livet var så tragisk at han ønsket seg en gradvis terminering av menneskeheten.

• Solberg, Carl Tollef (2024). Etikk i helsetjenesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Rostoft, Siri & Solberg, Carl Tollef (2024). Etikk i sykehushverdagen. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2024). Palliative psychiatry in the Nordic countries? The Nordic Psychiatrist. ISSN 2001-2454. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  What should society reasonably expect from mental health care? How can we identify undertreatment and overtreatment? Moreover, can psychiatry learn something from palliative care? These are some of the topics that might be worth discussing in the coming years.

• Sheldrake, Rupert; Risan, Lars; Solberg, Carl Tollef & Raklev, Are (2024). "Emergence" - The Abracadabra-Word of Science? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  In a letter to the Indian poet Rabindranath Tagore, Albert Einstein argued that free will was an illusion. Our lives are as given by natural laws as everything else in the universe. But many naturalistic philosophers disagree. They argue that phenomena like life, sentience and even free will actually did emerge in a universe that totally lacked these phenomena. Such developments are often referred to as "emergence" - the alleged fact that totally new qualities can appear in the universe: Life emerged from inanimate matter, consciousness emerged from unconscious matter, free will emerged from a universe completely determined by natural laws. This is maybe the default stand by many scientists and educated people today. In this session we will discuss if the concept of emergence helps us understand phenomena such as consciousness, life and freedom, perhaps even morality, or if it is more or less an empty concept that does more to explain away these phenomena than to explain them. Short introduction by Lars Risan. In the panel: Rupert Sheldrake is a british biologist, philosopher, and author of more than one hundred scientific articles and nine books, including The Science Delusion. He is best known for his theory of morphic resonance. From 2005 to 2010, he was the director of the Perrott-Warrick project for the study of unexplained abilities in animals and humans, funded by Trinity College, Cambridge. Lars Risan is an anthropologist at Historical Museum, and has previously worked at the Norwegian Institute for Urban and Regional Research. Risan has written on a variety of topics. His latest book "Ulvebarna: Omsorgens naturhistorie» (2022) deals with subjects like with freedom and morality in nature and how these qualities are central in evolution of life. Carl Tollef Solberg is a medical doctor, philosopher, and associate professor at the University of Oslo. Are Raklev is a professor of theoretical physics at the University of Oslo and a prominent science communicator. His research field is particle phenomenology, and as a communicator he covers many areas within physics. Moderator: Johanne Pontoppidan Tuxen, journalist in the Danish newspaper Information with a focus on science journalism. She has also been a freelance journalist for Politiken for many years. She is the author of the book "Naturvidenskaben genfortalt" (2021).

• Kleppe, Lars Kåre Selland; Myskja, Audun X. & Solberg, Carl Tollef (2024). Hva lærte vi egentlig av Covid-19? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Koronapandemien ble en brutal vekker for verdenssamfunnet. Den viste at på tross av den rivende vitenskapelige og medisinske utvikling det siste århundret må vi fortsatt være på vakt for nye sykdommer. Selv om antibiotika har uskadeliggjort mange bakterieinfeksjoner og visse virus er nesten utryddet, er det til enhver tid epidemier som herjer ulike steder på kloden. Hiv og aids er fortsatt en stor utfordring, ebola var en stor trussel for noen år siden, den årlige influensaepidemien rammer opp til en halv million mennesker Norge årlig. Men influensavirusets nære slektning SARS-COV-2 stengte hele verden ned. I månedsvis måtte vi holde oss informert av helsemyndighetene, som jevnlig la fram situasjonen og hvilke tiltak og forordninger som gjaldt. Mens de fleste fulgte forordningene, var en stor minoritet kritisk til myndighetenes råd og til vaksinene. Nå, når pandemien er over (men covid-19-viruset sirkulerer fortsatt!), har vi anledning til å løfte blikket og reflektere. Hva var det som skjedde? Hva er et virus, en vaksine, en epidemi? Var vi godt nok forberedt, eller burde beredskapen vært større? Ble pandemien håndtert på rett måte? Hvilke ettervirkninger ser vi av viruset? Hvor farlig er viruset i dag, og bør vi fremdeles vaksinere oss? Hva kan vi gjøre for å være forberedt til neste gang? Denne debatten følger opp Lars Kleppes foredraget Epidemiologi, virus og vaksiner. I panelet: Lars Kleppe er spesialist i infeksjonssykdommer og smittevernoverlege ved Stavanger Universitetssykehus. Han var en sentral aktør i Stavanger under Covid-19 pandemien, blant annet i forbindelse med smitteverntiltak i kommunen. Audun Myskja er lege, forfatter og musiker. Han har arbeidet som spesialist i allmennmedisin, overlege og førsteamanuensis. Nå driver han Senter for Livshjelp som tilbyr både skolemedisin og alternativ behandling. Myskja har vunnet flere priser, inkl. Den norske legeforeningens Kvalitetspris. Carl Tollef Solberg er lege, filosof og førsteamanuensis ved Senter for medisinsk etikk. Han er opptatt av grenseområdene mellom det medisinen og filosofien. Han vant Zapffe-prisen i 2022, og er tildelt ERC-stipend fra EU til å forske på grunnlagsspørsmål omkring døden og populasjonsetikk. Ordstyrer: Johanne Pontoppidan Tuxen er journalist i den danske avisen Information med fokus på vitenskapsjournalistikk. Hun har også vært freelance-journalist for Politiken i mange år. Hun er forfatter av boken «Naturvidenskaben genfortalt» (2021).

• Solberg, Carl Tollef; Myskja, Audun X.; Sheldrake, Rupert & Purce, Jill (2024). What is death? (Today and in the future). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  "One day we will all die... but all other days we will not." Death is one of the worst things we can imagine. It can mean the end of everything. Of life, consciousness, and one's own existence. And for friends, family, and society, the one who dies is lost. At the same time, death is nothing to us. For where I am, death is not, and where death is, I am not, as Epicurus said. There is non-existence on both sides of life, both before we began to exist and after we die. Are these connected in any way? And how far should we as a society go to delay death and achieve long lives? We live both a biological and a narrative life. Biological life ends when the criteria for brain death are met. Meanwhile, the narrative afterlife gets a boost in the memorial service. Cioran also asked, with a Buddhist twist: Is it possible that existence is our exile and nothingness our home? What will modern technology do to life and death in the future? In this session, the panel reflects on what death is and how we as a society should relate to death, today and in a future with technologies that will impact both biological and narrative life. We are pleased to present a formidable panel. We envision a format of in-depth conversation, starting with each panelist having two minutes to pitch their understanding of what death is to the audience. And we promise the audience an opportunity for Q&A at the end. In the panel - Carl Tollef Solberg, doctor, philosopher, and associate professor at the Center for Medical Ethics, winner of the Zapffe Prize in 2022, awarded an ERC grant from the EU to research fundamental questions about death and population ethics Rupert Sheldrake, biologist, philosopher, and author of more than a hundred scholarly articles and nine books, including The Science Delusion, former Director of Studies in Cell Biology and research fellow at the Royal Society, from 2005 to 2010 he was the director of the Perrott-Warrick project, for studies of unexplained abilities in animals and humans, funded by Trinity College, Cambridge Audun Myskja, doctor and author, runs the Myskja Center for Life Support which offers both conventional and alternative medicine, has won several awards, including the Norwegian Medical Association's Quality Award, latest book is "Naturally Pain-Free" Moderator: Kristine Hovda, forfatter og artist

• Fagertun, Anette; Rostad, Hanne Marie & Solberg, Carl Tollef (2024). Introduksjon til spesialnummer om prioritering i dei kommunale helse-, omsorgs- og velferdstenestene. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. 10(2), s. 9–14. doi: 10.18261/tfo.10.2.2. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2024). Bør etikkomiteer involveres i kommunalt prioriteringsarbeid? s. 241–246. doi: 10.18261/tfo.10.2.17. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Prioritering handler om å rangere tiltak for å sikre at vi gjør det viktigste først (Ottersen et al., 2016) . Hittil har det meste av den norske prioriteringsdiskursen handlet om spesialisthelsetjenesten (Heggestad et al., 2020) . Det har blitt bestemt at de tre prioriteringskriteriene som er lovfestet for spesialisthelsetjenesten – nytte, ressursbruk og alvorlighet – også skal gjøres gjeldende for kommunehelsetjenesten (Blankholm & et al., 2018; Meld. St. 38, 2020) . I februar 2024 publiserte tre ekspertgrupper sine rapporter som et innspill til en kommende stortingsmelding om prioritering (Frich & et al., 2024; Melberg, 2024; Miljeteig & et al., 2024) . I ekspertrapporten om åpenhet og prioritering ble det anbefalt at etikkomiteer kan bidra i prioriteringsdilemmaer og kompetansearbeid, og til mer åpenhet og refleksjon omkring verdier som står på spill i prioriteringsarbeid (Miljeteig & et al., 2024) . I løpet av 2025 vil det komme en ny stortingsmelding om helseprioriteringer, som både vil ta for seg prioriteringer i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, og sammenhengen mellom disse. I tillegg planlegges det for et utredningsarbeid om prioriteringer i folkehelse. Følgende spørsmål er dermed dagsaktuelt: Bør etikkomiteer involveres i kommunalt prioriteringsarbeid?

• Larsen, Berit Hofset & Solberg, Carl Tollef (2024). Fire prinsipper i helseetikken. Drøfting av case i plenum. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innføringskurset er særlig rettet mot nye medlemmer av kliniske etikk-komiteer og etikkråd i helseforetak og kommuner. Andre som er interessert i praktisk etikk i helsetjenesten og systematisk etikkarbeid, er også velkomne. På kurset lærer du å drøfte etiske problemer fra hverdagen i helsetjenesten på en systematisk måte. Du får også viktig kunnskap om etikk og jus innen sentrale tema som pasientautonomi, samtykkekompetanse, beslutninger ved livets slutt, med mer. Kurset vil være tilnærmet likt Innføringskurset som er holdt de siste årene.

• Solberg, Carl Tollef (2024). Helseprioriteringer i norsk primærhelsetjeneste: Utfordringer, diskurser og veier videre. Tidsskrift for omsorgsforskning. ISSN 2387-5976. s. 219–231. doi: 10.18261/tfo.10.2.14. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Målet med denne artikkelen er undersøke spesifikke utfordringer knyttet til prioriteringer i primærhelsetjenesten, og deretter fremme argumenter for hvorfor dette likevel er nødvendig. Artikkelen begynner med å omtale prioriteringsdiskursen i spesialisthelsetjenesten. Jeg argumenter for at primærhelsetjenesten skiller seg fra spesialisthelsetjenesten på følgende prioriteringsrelevante områder: et mer langsiktig tidsperspektiv, oftere multimorbiditet hos pasientene, bredere samfunnsoppdrag, flere verdier i omløp, mindre forskningsbasert kunnskap å bygge på og en direkte tilgrensning til andre samfunnsområder. I sum gjør dette prioriteringer i primærhelsetjenesten særlig utfordrende. Jeg fastholder likefullt at det et stort rom for pionerarbeid og at prioriteringer i primærhelsetjenesten er nødvendig for å sikre en bærekraftig helsetjeneste for fremtiden.

• Solberg, Carl Tollef (2024). Velkommen og introduksjon til ETHME. Fulltekst i vitenarkiv
• Bratlie, Sigrid; Bøhn, Einar Duenger & Solberg, Carl Tollef (2024). Det bioteknologiske fremtidsmennesket? (Morgenbladet og NRK på Wonderful World). Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Bioteknologi lar oss overstyre biologien i alle livets faser og ta kontroll over menneskets egen evolusjon. Hvor setter vi grensen når naturen ikke lenger gjør det for oss? Årets festival byr på en virkelig Wonderful bioteknologiserie. Det er høyst sannsynlig at bioteknologien på et tidspunkt i fremtiden blir den største gamechangeren av alle, i vår teknologisk galloperende tid. Vi inviterte derfor Sigrid Bratlie til å være vår medredaktør til en serie om bioteknologiens kollosale muligheter og utfordringer. Frem til nå har livets premisser vært absolutte: Det trengs en kvinne og en mann for å lage barn. Flaks og uflaks avgjør det genetiske lotteriet. Vi skal alle dø. Men må det være sånn? Med genetisk klipp og lim, stamcelleteknologi og andre banebrytende bioteknologier står vi på terskelen til blant annet å kunne utslette alvorlige sykdommer fra arverekka, lage barn uten kjønnsceller eller livmor, og å radikalt kunne dytte på vår biologiske maksimumsalder. Utviklingen gir oss en enestående mulighet til å skape bedre liv og utjevne urettferdige forskjeller, men stiller oss også overfor fundamentale etiske, politiske og samfunnsmessige dilemmaer. Hvor setter vi grensen når naturen ikke lenger gjør det for oss? Innledning ved Sigrid Bratlie, seniorrådgiver i Senter for langsiktig politikk (syntetisk biologi), strategisk rådgiver i Kreftforeningen (medisinsk bioteknologi) og prosjektleder i NCE Heidner Biocluster (genteknologi i bioøkonomi og matproduksjon). Sigrid har tidligere jobbet flere år som seniorrådgiver i Bioteknologirådet med faglige og politiske spørsmål knyttet til genteknologi, og hun har sittet i Genteknologiutvalget som leverte en NOU om lovregulering av genteknologi i 2023. I tillegg driver Sigrid mye kunnskapsformidling til allmennheten. Hun er særlig opptatt av hvordan bioteknologi kan bidra til å fremme bærekraftig utvikling og bedre folkehelse, men også hvordan misbruk av teknologien kan medføre store trusler for mennesker og geopolitikk. Målet hennes er å fremme vitenskap som verktøy for bedre politikkutforming. Sigrid er utdannet molekylærbiolog og har en Phd fra Institutt for kreftforskning ved Radiumhospitalet – et arbeid hun ble tildelt Kongens gullmedalje for. Hun fikk også i 2023 Naturviterprisen for sitt arbeid med å spre kunnskap og skape debatt om bioteknologi. I samtale med - Einar Duenger Bøhn, professor i filosofi, forfatter og fagformidler - Carl Tollef Solberg Samtalen ledes av Lena Lindgren

• Solberg, Carl Tollef & Larsen, Berit Hofset (2024). Begrensning av livsforlengende behandling og etikk ved livets slutt. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  nnføringskurset er særlig rettet mot nye medlemmer av kliniske etikk-komiteer og etikkråd i helseforetak og kommuner. Andre som er interessert i praktisk etikk i helsetjenesten og systematisk etikkarbeid, er også velkomne. På kurset lærer du å drøfte etiske problemer fra hverdagen i helsetjenesten på en systematisk måte. Du får også viktig kunnskap om etikk og jus innen sentrale tema som pasientautonomi, samtykkekompetanse, beslutninger ved livets slutt, med mer. Kurset vil være tilnærmet likt Innføringskurset som er holdt de siste årene.

• Solberg, Carl Tollef & Larsen, Berit Hofset (2024). Hva er etikk, og hvorfor er etikk viktig? Drøfting av etiske problemer med SME-modellen. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innføringskurset er særlig rettet mot nye medlemmer av kliniske etikk-komiteer og etikkråd i helseforetak og kommuner. Andre som er interessert i praktisk etikk i helsetjenesten og systematisk etikkarbeid, er også velkomne. På kurset lærer du å drøfte etiske problemer fra hverdagen i helsetjenesten på en systematisk måte. Du får også viktig kunnskap om etikk og jus innen sentrale tema som pasientautonomi, samtykkekompetanse, beslutninger ved livets slutt, med mer. Kurset vil være tilnærmet likt Innføringskurset som er holdt de siste årene.

• Solberg, Carl Tollef & Magelssen, Morten (2024). Helsegapet, prioriteringskriteriene og veien fremover for helseprioriteringer. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva skal vi med helseprioriteringer? Hva går prioriteringskriteriene ut på? Hvordan forholder man seg til prioriteringer i arbeidet i sykehus og kommunehelsetjenesten, og, ikke minst: Hva kan kliniske etikk-komiteer bidra med i prioriteringsarbeidet? Dette er noen spørsmål som vil berøres i kurset. I tillegg vil Henriette Sinding Aasen snakke om juridiske aspekter ved helseprioriteringer, Jan Frich om systemet Nye metoder og blåreseptordningen, og Andrea Melberg vil gi en levnetsbeskrivelse fra sykehuset. Målgruppen for kurset er medlemmer av KEK og etikkråd i sykehus og kommuner.

• Solberg, Carl Tollef & Magelssen, Morten (2024). Hva skal vi med helseprioriteringer? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Hva skal vi med helseprioriteringer? Hva går prioriteringskriteriene ut på? Hvordan forholder man seg til prioriteringer i arbeidet i sykehus og kommunehelsetjenesten, og, ikke minst: Hva kan kliniske etikk-komiteer bidra med i prioriteringsarbeidet? Dette er noen spørsmål som vil berøres i kurset. I tillegg vil Henriette Sinding Aasen snakke om juridiske aspekter ved helseprioriteringer, Jan Frich om systemet Nye metoder og blåreseptordningen, og Andrea Melberg vil gi en levnetsbeskrivelse fra sykehuset. Målgruppen for kurset er medlemmer av KEK og etikkråd i sykehus og kommuner.

• Solberg, Carl Tollef (2024). Palliativ psykiatri. Fulltekst i vitenarkiv
• Larsen, Berit Hofset & Solberg, Carl Tollef (2024). Hvordan lykkes med etikkarbeidet – på sykehus og i kommune? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Innføringskurset er særlig rettet mot nye medlemmer av kliniske etikk-komiteer og etikkråd i helseforetak og kommuner. Andre som er interessert i praktisk etikk i helsetjenesten og systematisk etikkarbeid, er også velkomne. På kurset lærer du å drøfte etiske problemer fra hverdagen i helsetjenesten på en systematisk måte. Du får også viktig kunnskap om etikk og jus innen sentrale tema som pasientautonomi, samtykkekompetanse, beslutninger ved livets slutt, med mer. Kurset vil være tilnærmet likt Innføringskurset som er holdt de siste årene.

• Solberg, Carl Tollef (2024). Palliativ psykiatri: Bør vi starte en debatt i Norge og Danmark? Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2024). Er døden alt eller ingenting for oss? Om døden i medisinen og dens paradokser. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Er døden alt eller ingenting for oss? På et vis er døden noe av det verste vi kan forestille oss. Når vi dør, taper vi verden. Vi mister kontakten med fortiden, og fremtiden forsvinner. Hele verden, slik vi kjenner den, går tapt for oss. Og venner og familie blir etterlatte. På et annet vis er døden ingenting for oss, i alle fall sekulære briller. For som den antikke filosofen Epikur sa, der jeg er, er ikke døden, og der døden er, er ikke jeg. Det gjør trolig ikke vondt å «være død», og Lukrets la til, det finnes en uendelighet av tid før våre liv hvor vi ikke eksisterte, så hvorfor skal da døden være så ille? Dødens paradokser lever i beste velgående. Spørsmål om døden ligger i kjernen av den medisinske i etikken, i spørsmål om abort, behandlingsbegrensning og dødshjelp. I helsevesenet strekker vi oss langt for å utsette døden. Ikke minst spiller tanken på at livet en dag tar slutt, en stor rolle i manges liv. Hvem gråter vi egentlig for i begravelser? Gir det mening å snakke om et sekulært ettermæle? Sammen skal vi utforske den sekulære døden med analytiske briller.

• Solberg, Carl Tollef (2024). Keynote: The Ethics of Mortality Measurement. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Globally, approximately 60 million deaths occur each year due to diseases and injuries. On the one hand, death is the worst thing that can happen to us. On the other hand, death is nothing to us. How, then, can we evaluate deaths? Until the 1950s, epidemiologists were concerned with counting the number of deaths. Since then, evaluative measures concerned with the disvalue of death have grown. In parallel, there has been a debate in analytic philosophy since the 1970s that concerns whether death can harm those who die. The philosophers in this latter debate have not focused on deaths at a population level. In society, we use considerable resources to prevent deaths, and the majority of the global disease burden springs from mortality rather than morbidity. Thus, it is remarkable that so few resources are used to provide theoretically robust death measurements. Does it make sense to make cross-fertilizations between philosophy and epidemiology regarding mortality measurement?

• Solberg, Carl Tollef (2024). KEK og etikkrefleksjon. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2024). Introducing the Ethics of Mortality Measurement (ETHME). Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2024). Severity as a moral qualifier of malady. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2024). Hva er rettferdig fordeling? Fordelingsteorier, upartiskhet og målingens etikk (forelesning). Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2024). Hva skal vi med helseprioriteringer? Definisjon, eksempler og kort historikk (forelesning). Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Views on CME-strategy for 2030. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Helseprioriteringer i kommunal helsetjeneste. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Etikk: Hvordan jobber kommunene. Fulltekst i vitenarkiv
• Boelsgjerg, Hanne Bess; Raunkiær, Mette & Solberg, Carl Tollef (2023). Leder Omsorg. Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin. ISSN 0800-7489. s. 3–4. Fulltekst i vitenarkiv
• Blomkvist, Andreas Wahl; Zadig, Pia Karin Karlsen; Ryssdal, Martin; Zahid, Wasim; Schei, Edvin & Nylander, Gro [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Er legerollen uforenlig med dødshjelp? Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin. ISSN 0800-7489. s. 52–55. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  En problemstilling idødshjelpsdeba en er hvordan dødshjelp kan forenes etisk med rollen som helsepersonell, og spesielt med rollen som behandlende lege. Andelen leger som stø er legalisering av dødshjelp er økende, og en prosess for åavklare legens mulige oppgaver ved livets slu er derfor betimelig. Legeyrket innebærer ere faglige roller, en av dem er åvære sakkyndig. Vi skisserer en hypotetisk modell som viser hvordan legens roller som behandler og sakkyndig kan forenes med dødshjelp. Vi argumenterer for at de medisinskfaglige vurderingene ved dødshjelp ikke nødvendigvis vil være vesentlig annerledes enn vurderinger som aksepteres iklinisk praksis idag.

• Solberg, Carl Tollef (2023). Akademiet for yngre forskere - intervju. [Internet]. Akademiet for yngre forskere: nettside . Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef & Nørgaard, Christina Strandsberg (2023). Ny adjungeret professor ved REPHA. [Internet]. repha.dk: nettside . Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Etik i helsetjenesten: Begreper i etikk og SME-modellen. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Hvorfor bør kommunen etablere en etiske råd/ kliniske etikkomiteer. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Etikkarbeid som beslutningsstøtte i prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Helseprioriteringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Samtykke, behandlingsbegrensning, og dødshjelp. Fulltekst i vitenarkiv
• Jølstad, Odd Borgar; Stenmarck, Mille Sofie; Juth, Niklas; Solberg, Carl Tollef & Barra, Mathias (2023). Kan befolkningsperspektivet inkluderes i moralfilosofisk refleksjon? Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Etiske perspektiver på palliativ psykiatri. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Priority setting in health care: From society to clinical decision-making. Fulltekst i vitenarkiv
• Malkomsen, Anders & Solberg, Carl Tollef (2023). The expectation gap in psychiatry must be reduced. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  If the expectations for psychiatry increase faster than the access to resources, the expectation gap will only continue to grow, leading to a crisis in psychiatry. We can manage this gap by reducing expectations, increasing efficiency or increasing resources.

• Solberg, Carl Tollef & Rostoft, Siri (2023). Etikk i sykehushverdagen (forelesning, MED3300). Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Fremtidens helsetjeneste: Etiske utfordringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Magelssen, Morten & Solberg, Carl Tollef (2023). Bør dødshjelp legaliseres i Norge? Fem spor i dødshjelpsdebatten. Intensjon og dobbelteffekt. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Etiske aspekter ved kreftbehandling og livsforlengende behandling: Beslutningsstøtte for rådgivning. Fulltekst i vitenarkiv
• Nortvedt, Per & Solberg, Carl Tollef (2023). Prioritering på klinisk nivå og under pandemien. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Prioritering i helsetjenesten: Etiske utfordringer. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Konsekvensetikk og rettferdighetsteori (forelesning SME 4110). Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Informert samtykke for forskningsdeltagere. Fulltekst i vitenarkiv
• Ihle-Hansen, Hege Beate & Solberg, Carl Tollef (2023). Prioriteringer i helsetjenesten. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Helseprioriteringer: Fra etikk til klinikk. Fulltekst i vitenarkiv
• Malkomsen, Anders & Solberg, Carl Tollef (2023). Forventningsgapet i psykiatrien må reduseres. 143(6). doi: 10.4045/tidsskr.23.0081. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Deep or Blurred Water? On Cognition, Logic and Ethics. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef & Larsen, Berit Hofset (2023). Hva er etikk, og hvorfor er etikk viktig? Fulltekst i vitenarkiv
• Larsen, Berit Hofset & Solberg, Carl Tollef (2023). Hvordan lykkes med etikkarbeidet – på sykehus og i kommune? Fulltekst i vitenarkiv
• Sæter, Oline; Sørheim, Preben & Solberg, Carl Tollef (2025). Beskyttelsesmekanismer i regulering av dødshjelp. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv
• Grusd, Christian Højberg; Solberg, Carl Tollef; Feiring, Eli & Johnsen, Lars (2024). Skal vi si ja eller nei? En kritisk korpsubasert diskursanalyse om prioriteringer i norske helse- og omsorgstjenester. Universitetet i Oslo. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Formål: Formålet med masteroppgaven er å beskrive sammenhengen mellom språk, samfunnsendringer og prioriteringer ved å analysere endringer i helsepolitiske dokumenter om prioriteringer de siste 40 årene. Teoretisk forankring og metode: Jeg har benyttet kritisk diskursanalyse som undersøker forholdet mellom språk og virkelighet og anser språket som inngang for å forstå og forklare samfunnsmessige endringer. Ved å kombinere teknikker fra korpuslingvistikk med kritisk diskursanalyse har det vært mulig å analysere store mengder med tekst samtidig som jeg anlegger et kritisk samfunnsperspektiv. Data: Datagrunnlaget for masteroppgaven er fem norske offentlige utredninger om prioriteringer i helse- og omsorgstjenestene utgitt i tidsrommet 1987–2018. Resultater, diskusjon og konklusjon: Prioriteringsdiskursen har endret seg fra å vektlegge viktigheten av negative prioriteringer, altså hva som ikke skal gjøres, til hva det er vi skal gjøre. Dette kan beskrives som en grensediskurs, som har endret seg fra et avgrensende til et inkluderende perspektiv. I tillegg er det en endring i beskrivelsen av prioriteringer fra å vektlegge utfordringene ved å sammenligne og rangere helsestørrelser til å vektlegge nødvendigheten av å sammenlikne. Prioriteringsdiskursen endrer seg med andre ord fra inkommensurabel til kommensurabel. En slik endring kan forklares i kontekst av en utvikling i samfunnet der verden i stadig større grad blir gjort forståelig for oss i kvantitative termer og får som konsekvens at prioriteringsdilemmaer blir forstått som noe som kan løses rasjonelt (forutsigbarhetsrammen). I dette «prediksjonssamfunnet» ses verden som kontroller- og kalkulerbar. Et slikt syn fordrer også at dersom noe går galt eller noen blir utsatt for uheldige eller uønskede og alvorlige hendelser vil man enkelt kunne legitimere plassering av ansvar og skyld. Jeg argumenterer for at denne overordnede sosiale strukturen fordrer et perspektiv som gjør det utfordrende å avstå fra ressursbruk i prioriteringsbeslutninger grunnet en passiv medisin, der blant annet frykten for å gjøre feil motiverer helsepersonellet.

• Sørheim, Preben; Solberg, Carl Tollef; Gamlund, Espen & Norheim, Ole Frithjof (2024). Valuing the Length of Lives in Public Health and Beyond. Universitetet i Bergen. ISSN 9788230866917. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Denne avhandlinga undersøker nokon normative problem som oppstår som følge av forskjellar i livslengder. Sjølv om personar i vår samtid lever lengre enn gong før i historia, er det framleis usikkert om ein gitt person faktisk får nyte eit langt liv. Enkelte livsløp er for korte i forhold til ein gitt standard. Desse forkorta livsløpa blir omfatta av omgrep som «prematur død» og «levetidsulikskap» and blir vanlegvis evaluert som noko negativt i ein normativ forstand. Til dømes tenker mange at premature dødsfall er eit vonde og at levetidsulikskap er urettferdig. Men den statistiske standarden som målar forkorta livsløp er konstruert på ein deskriptiv og tilfeldig måte. Når eit liv faktisk «kjem til kort» er det soleis uklart om ein slik negativ normativ evaluering er rettferdiggjort. Noko tilsvarande påverkar også det teoretiske grunnlaget for slike evalueringar. Den rimelegaste forklaring for kvifor premature dødsfall er eit vonde er at dei avdøde tapar velferd som dei elles ville hatt. Dette er den grunnleggande tanken bak tapsteorien, ein filosofiske teorien som er tiltenkt å understøtte vår negative normative evalueringar av forskjellar i livslengder. Ifølge ein ny kritikk kan ikkje tapsteorien brukast til å avgjere om eller i kva grad den avdøde tek skade av sitt dødsfall. Når ein person døyr prematurt er det soleis uklart om dei tok skade av det. I sum rettferdiggjer mangelen på praktisk og teoretisk klarheit om livsløp som fell til kort ein nyundersøking. Hovudmålsetninga til avhandlinga er å undersøke den normative verdien til forskjellar i livslengde. Dei underordna målsetningar er å (1) utarbeide ein filosofisk teori om korleis døden er eit vonde for avdøydde i praksis, og anvende denne over ulike samanhengar som, (2) policy-mål i initiativ innan global- og folkehelse, (3) den globale sjukdomsbyrde-studien, og (4) pensjonssystemet i velferdstatskapitalistiske regimer. Avhandlinga blir utgjort av fire artiklar, som samsvarar med desse underordna målsetningane, samt ei innleiing. I den første artikkelen forsvarar mine medforfattarar og eg tapsteorien mot kritikken om manglande praktisk nytte. Vi diskuterer dessutan korleis tapsteorien bør anvendast og reflekterer om synet sitt teoretiske og praktiske omfang. I den andre artikkelen lanserer mine medforfattarar og eg ein tolking av prematur død som eit normativt omgrep i tilknyting til global- og folkehelse-helseiniativ. Vi føreslår rettferdiggjeringar frå normative teoriar bør bidra i utviklinga av mål for prematur død. I den tredje artikkelen argumenterer eg og mine medforfattarar for at mål på den totale sjukdomsbyrden i den globale sjukdomsbyrde-studien er evaluative heller enn deskriptive, i motsetning til det arkitektane bak påstår. Særleg viktig er evaluative føresetnadar om «standard-levetid» for å modellere framtidig levetid som går tapt som følge av prematur død. Val mellom slike standardar er ein uunngåeleg verdibasert verksemd og den som påverkar sjukdomsbyrden mest. I den fjerde artikkelen føreslår eg ein normativ rettferdiggjering for å kompensere kortlevde pensjonistar innanfor pensjonssystemet. Eg argumenterer for at den egalitære tilnærminga til velferdsstaten – i det minste innanfor visse versjonar av velferdstatskapitalistiske regimer – kan akkommodere mitt føreslag og eg forsvarar den egalitære tilnærminga til velferdsstaten mot sin hovudrival. Sett i samanheng bidreg dei fire artiklane og innleiinga i avhandlinga til ein betre forståing av den normative verdien til forskjellar i livslengde i både teori og praksis. Vidare bidreg avhandlinga difor også til eksisterande teoretiske debattar, som om døden som eit vonde og folkehelseetikk, og til operasjonaliseringa av måleeiningar av prematur død og levetidsulikskap. Normative problem som følge av forskjellar i livslengder utgjer ei utfordring for fleire filosofiske teoriar og statistiske standardar for livsløp som fell til kort. Ved å oppfylle sine hovud- og delmålsetningar har denne avhandlinga forhåpentlegvis bidrege til å legge eit grunnlag for å takle denne utfordringa.

• Barra, Mathias; Juth, Niklas; Solberg, Carl Tollef & Jølstad, Odd Borgar (2024). A Publicly Informed Objective Theory of Illness Severity. Universitetet i Oslo. ISSN 9788234803741. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  When allocating scarce medical resources, we strive to do the best we can with the available resources. However, while we aspire to provide as “much health” as possible, we also care about who the beneficiaries are. Severity criteria are operative in Norway, Sweden, The Netherlands, and the UK. These criteria, while differing in interesting ways, all dictate that we should be willing to accept a higher cost of helping those who are severely ill. But what does it mean to be severely ill? Severity is a thick and heterogeneous concept. It is, at least partly, a measure of health-related worse off-ness. Severity also seems to have a prescriptive aspect: we believe that we should do something when an illness is severe. The dissertation builds on and extends arguments from the four included papers, making the case for a fully aggregative objective theory of illness severity informed by popular views. In such a theory, some features of illness are subject-independent, while others are subject dependent.

• Blystad, Johanne & Solberg, Carl Tollef (2024). Hvilke etiske utfordringer oppstår tilknyttet reproduktiv helse hos kvinner med Downs syndrom? En etisk analyse av prevensjonsbruk, svangerskap og barneønsker. Universitetet i Oslo . Fulltekst i vitenarkiv
• Frich, Jan C; Bahus, Marianne; Barstad, Gina Knutson; Heikkilä, Reino; Olsen, Jan Abel & Mikaelsen, Karin Müller [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Rapport fra ekspertgruppen om tilgang og prioritering: Nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet . Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Stortinget har sluttet seg til de tre prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. Norge har to sentrale systemer for prioritering av offentlig tilgang til nye metoder i helse- og omsorgstjenesten: systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten (Nye metoder) og ordningen for forhåndsgodkjent refusjon og individuell stønad i blåreseptordningen (blåreseptordningen). De to systemene bidrar til at metodene som innføres, oppfyller prioriteringskriteriene og kravene til åpenhet, likebehandling og ressursbesparelser. Gjennom ti møter, flere eksterne rapporter og råd og innspill fra en rekke fag- og interesseorganisasjoner har Ekspertgruppen om tilgang og prioritering (heretter omtalt som «Ekspertgruppen») utredet dagens situasjon for Nye metoder og blåreseptordningen med hensyn til forholdet mellom prioriteringsbeslutninger på gruppe- og individnivå. Fremveksten av persontilpasset medisin og nye genterapier, samt øvrige avanserte og dyre nye metoder, utfordrer dette forholdet. Ekspertgruppen har vært opptatt av at flest mulig i befolkningen skal få rask og rettferdig tilgang til effektive metoder, innenfor gjeldende økonomiske rammer. Vurderingene som gjøres i de to prioriteringssystemene (Nye metoder og blåreseptordningen), skal i tillegg være forståelige og velbegrunnede, særlig ved beslutning om å ikke innføre en ny metode. I tråd med verdigrunnlaget i den norske offentlige helse- og omsorgstjenesten har prinsippet om likebehandling stått sterkt i utredningsarbeidet: Like tilfeller skal behandles likt. Ekspertgruppen anbefaler følgende ti tiltak som sammen skal fremme rettferdig tilgang til effektive metoder i den offentlige helse- og omsorgstjenesten: 1. forbedre informasjon om prioriteringssystemene og styrke kunnskap om prioritering hos klinikere og andre beslutningstakere 2. målrette arbeidet med metodevurderinger og undergruppeanalyser 3. øke pasienters mulighet for deltakelse i kliniske studier 4. innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang etter nei-beslutning i Nye metoder 5. innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang og gruppeunntak ved revurdering av metoder i Nye metoder 6. ikke åpne for at privatfinansiert behandling kan utgjøre et selvstendig grunnlag for tilgang til behandling i den offentlige helse- og omsorgstjenesten 7. ikke åpne for unntak før metodevurdering er gjennomført for blåreseptordningen 8. øke bruken av prisavtaler for å håndtere usikkerhet om effekt og risiko, særlig ved sjeldne diagnoser 9. legge til rette for «compassionate use» av legemidler for pasienter med forventet behandlingsvarighet under seks måneder 10. etablere nasjonale systemer for registrering og evaluering av ordninger for unntak og individuell tilgang

Se alle arbeider i NVA