Carl Tollef Solberg

• Jølstad, Odd Borgar; Juth, Niklas; Solberg, Carl Tollef & Barra, Mathias (2024). When Should Popular Views be Included in a Reflective Equilibrium? Erkenntnis: An International Journal of Scientific Philosophy. ISSN 0165-0106. doi: 10.1007/s10670-024-00805-8.
• Sørheim, Preben; Barra, Mathias; Norheim, Ole Frithjof; Gamlund, Espen & Solberg, Carl Tollef (2024). Premature Death as a Normative Concept. Health Care Analysis. ISSN 1065-3058. doi: 10.1007/s10728-023-00471-x. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The practical goal of preventing premature death seems uncontroversial. But the term ‘premature death’ is vague with several, sometimes conflicting definitions. This ambiguity results in several conceptions with which not all will agree. Moreover, the normative rationale behind the goal of preventing premature deaths is masked by the operational definition of existing measures. In this article, we argue that ‘prema- ture death’ should be recognized as a normative concept. We propose that normative theories should be used to justify measures of premature death to provide them with normative validity and public legitimacy.

• Amdam, Håkon; Norheim, Ole Frithjof; Solberg, Carl Tollef & Littmann, Jasper (2023). Can Geographically Targeted Vaccinations Be Ethically Justified? The Case of Norway During the COVID-19 Pandemic. Public Health Ethics. ISSN 1754-9973. 16(2), s. 139–151. doi: 10.1093/phe/phad011. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Fødselens tragedie eller tragediens fødsel? Om Zapffe og eksistensens ytterkanter. Norsk Filosofisk tidsskrift. ISSN 0029-1943. 58(4), s. 185–201. doi: 10.18261/nft.58.4.2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Målet med denne artikkelen er å diskutere om det er riktig eller galt å få barn, eller om det er et moralsk anliggende overhodet? Artikkelen består av fire hoveddeler. I første del redegjør jeg kort for utvalgte deler av Peter Wessel Zapffes filosofi som knytter seg til antinatalismen. I andre del stiller jeg spørsmålet om hvorvidt den menneskelige forplantningen bør angå moralfeltet overhodet. I tredje del diskuterer jeg hvorvidt livets negative bestanddeler bør medføre antinatalisme. Her avgrenser jeg meg til å diskutere mening og meningsløshet og tar særlig til orde for at objektiv meningsløshet er et tvilsomt konsept. I fjerde og siste del drøfter jeg forholdet mellom antinatalisme og døden. Konklusjonen blir at objektiv meningsløshet er et dårlig grunnlag for antinatalisme. Likevel mener jeg at den menneskelige forplantningen bør og må angå moralfeltet.

• Solberg, Carl Tollef (2023). Etiske refleksjoner om palliativ psykiatri: Fra humanisme til behandlingsbegrensning . Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin. ISSN 0800-7489. s. 17–24.
• Hol, Bjørn & Solberg, Carl Tollef (2023). Palliative Care: Can Ancient Philosophy Contribute? Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin. ISSN 0800-7489. s. 69–76. Vis sammendrag

  The aim of this article is to show that philosophy may contribute to improving the last part of life in that it may alleviate the fear of death. We begin with a short presentation of what we mean when we talk of palliative care and hospices, then proceed with a presentation of ancient philosophers that may contribute to improving the final part of life. We conclude with a recommendation for including a philosophy on death in the education of healthcare personnel, especially those working with terminally ill patients.

• Solberg, Carl Tollef; Barra, Georg Mathias Honoré; Sandman, Lars & Hofmann, Bjørn Morten (2023). Severity as a moral qualifier of malady. BMC Medical Ethics. ISSN 1472-6939. 24(1), s. e1–e7. doi: 10.1186/s12910-023-00903-2. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The overarching aim of this article is to scrutinize how severity can work as a qualifier for the moral impetus of malady. While there is agreement that malady is of negative value, there is disagreement about precisely how this is so. Nevertheless, alleviating disease, injury, and associated suffering is almost universally considered good. Furthermore, the strength of a diseased person's moral claims for our attention and efforts will inevitably vary. This article starts by reflecting on what kind of moral impetus malady incites. We then analyze how severity may qualify this impetus. We do so by discussing the relationship between severity and need, well-being and disvalue, death, urgency, rule of rescue, and distributive justice. We then summarize our thoughts about severity as a moral qualifier. We conclude that severity is, and should continue to be seen, as a morally significant concept that deserves continued attention in the future.

• Solberg, Carl Tollef (2023). Ni refleksjoner om fremtidens palliasjon: Filosofiske betrakninger . Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin. ISSN 0800-7489. s. 37–42. Vis sammendrag

  Historisk er palliativ virksomhet relativt ny, og denne formen for medisin fortsetter stadig å ekspandere. Hvordan vil palliasjonen utvikle seg i fremtiden? I denne artikkelen reflekterer jeg over ni mulige fremtidstrekk, nemlig: pasientautonomi, forhåndssamtaler, medikalisering, dødshjelp, ekspansjon, døden, det private, Hippokrates og samfunnet. Overordnet kan disse ni temaene subsumeres i liberalisering, autonomi og medikalisering.

• Dandona, Rakhi & Solberg, Carl Tollef (2023). Recognising stillbirth as a loss of life and not a baby born without life. BMJ Global Health. ISSN 2059-7908. s. 1–3. doi: 10.1136/bmjgh-2023-011815. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  ⇒ Stillbirths and their families continue to be neglect- ed despite several calls to address preventable stillbirths. ⇒ The dichotomy between stillbirth and neonatal death in the quantification of loss does not comply well with the societal burden of perinatal deaths or with the philosophical accounts of death’s individual harm. ⇒ Grief is a natural emotional consequence of attach- ment and loss, whether the loss of a limb, country, employment, marriage or other crucial relationships. We argue that giving birth to a baby bearing no signs of life is grief unlike any other. Grieving for death must be rebalanced to include stillbirths. ⇒ Recognising stillbirth as a loss of life and not a baby born without life is important for the global child survival initiatives to be effective in reducing pre- ventable stillbirths.

• Hol, Bjørn & Solberg, Carl Tollef (2023). Epicurean Priority-setting During the COVID-19 Pandemic and Beyond. De Ethica. ISSN 2001-8819. 7(2), s. 63–83. doi: 10.3384/de-ethica.2001-8819.237263. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The aim of this article is to study the relationship between Epicureanism and pandemic priority-setting and to explore whether Epicurus's philosophy is compliant with the later developed utilitarianism. We find this aim interesting because Epicurus had a different way of valuing death than our modern society does: Epicureanism holds that death—understood as the incident of death—cannot be bad (or good) for those who die (self-regarding effects). However, this account is still consistent with the view that a particular death can be bad for everyone else but those who die, such as family, friends, and society (other-regarding effects). During the pandemic, the focus has been on the number of deaths more than on the suffering and reduced well-being of those infected and the rest of society. However, since the pandemic requires prioritization, it is, on a utilitarian account, important to consider priorities that do the most good overall. In this article, we approach the harm of death from an Epicurean point of view, seeking to flesh out potential implications for pandemic priority-setting, and healthcare in general, using a case study of COVID-19 priority-setting. We also explore whether this would conflict with utilitarianism. We conclude that an Epicurean pandemic priority-setting approach would be different but, surprisingly, not radically different from many of the actual priority-setting decisions we saw under the COVID-19 pandemic.

• Jølstad, Odd Borgar & Solberg, Carl Tollef (2023). Reciprocity as an Argument for Prioritizing Healthcare Workers for the COVID-19 Vaccine. De Ethica. ISSN 2001-8819. 7(2), s. 28–43. doi: 10.3384/de-ethica.2001-8819.237228. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  During the recent debates on whether to prioritize healthcare workers for COVID-19 vaccines, two lines of argument were prevalent, namely arguments centered on maximizing health, either with or without a special emphasis on the worse off, and arguments centered on reciprocity. In this article, we scrutinize the arguments of reciprocity. The notions of fittingness and proportionality are fundamental for the act of reciprocating, and we consider the importance of these notions for various arguments from reciprocity, showing that the arguments are problematic. If there is a plausible argument for reciprocity during the COVID-19 pandemic, this is most likely one that centers on the risk that healthcare workers take on as part of their jobs. Furthermore, we argue that the scope of this argument should not be extended only to healthcare workers, other essential workers at risk are in a position to make the same arguments. We also consider whether reciprocating with vaccines, rather than by other means, is necessary. Allocating vaccines based on reciprocity will arguably conflict with utility-maximizing, concerns for the worse off, and equity concerns. Given the weak state of the reciprocity arguments, we conclude that overriding these concerns seems unreasonable.

• Solberg, Carl Tollef; Tranvåg, Eirik Joakim & Magelssen, Morten (2022). Attitudes towards priority setting in the Norwegian health care system: a general population survey. BMC Health Services Research. ISSN 1472-6963. 22. doi: 10.1186/s12913-022-07806-9. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Background: In an ideal world, everyone would receive medical resources in accordance with their needs. In reality, resources are often scarce and have an alternative use. Thus, we are forced to prioritize. Although Norway is one of the leading countries in normative priority setting work, few descriptive studies have been conducted in the country. To increase legitimacy in priority setting, knowledge about laypeople’s attitudes is central. The aim of the study is there- fore to assess the general population’s attitudes towards a broad spectrum of issues pertinent to priority setting in the Norwegian publicly financed health care system. Methods: We developed an electronic questionnaire that was distributed to a representative sample of 2 540 Nor- wegians regarding their attitudes towards priority setting in Norway. A total of 1 035 responded (response rate 40.7%). Data were analyzed with descriptive statistics and binary logistic regression. Results: A majority (73.0%) of respondents preferred increased funding of publicly financed health services at the expense of other sectors in society. Moreover, a larger share of the respondents suggested either increased taxes (37.0%) or drawing from the Government Pension Fund Global (31.0%) as sources of funding. However, the respond- ents were divided on whether it was acceptable to say “no” to new cancer drugs when the effect is low and the price is high: 38.6% somewhat or fully disagreed that this was acceptable, while 46.5% somewhat or fully agreed. Lastly, 84.0% of the respondents did not find it acceptable that the Norwegian municipalities have different standards for providing care services. Conclusion: Although the survey suggests support for priority setting among Norwegian laypeople, it has also revealed that a significant minority are reluctant to accept it. Keywords: Attitude survey, Empirical ethics, General population, Legitimacy, Norway, Priority setting

Se alle arbeider i Cristin

• Rostoft, Siri & Solberg, Carl Tollef (2024). Etikk i sykehushverdagen.
• Solberg, Carl Tollef (2024). Etikk i helsetjenesten .
• Frich, Jan C; Bahus, Marianne; Barstad, Gina Knutson; Heikkilä, Reino; Mikaelsen, Karin Müller & Olsen, Jan Abel [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Bedre prioritering og tilgang: Dette er ekspertgruppens anbefalinger. Dagens medisin. ISSN 1501-4290.
• Ihle-Hansen, Hege Beate & Solberg, Carl Tollef (2023). Prioriteringer i helsetjenesten .
• Jølstad, Odd Borgar; Stenmarck, Mille Sofie; Juth, Niklas; Solberg, Carl Tollef & Barra, Mathias (2023). Kan befolkningsperspektivet inkluderes i moralfilosofisk refleksjon?
• Boelsgjerg, Hanne Bess; Raunkiær, Mette & Solberg, Carl Tollef (2023). Leder Omsorg . Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin. ISSN 0800-7489. s. 3–4.
• Blomkvist, Andreas Wahl; Zadig, Pia Karin Karlsen; Ryssdal, Martin; Zahid, Wasim; Schei, Edvin & Nylander, Gro [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2023). Er legerollen uforenlig med dødshjelp? Omsorg: Nordisk tidsskrift for Palliativ Medisin. ISSN 0800-7489. s. 52–55. Fulltekst i vitenarkiv
• Solberg, Carl Tollef (2023). Helseprioriteringer .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Samtykke, behandlingsbegrensning, og dødshjelp.
• Solberg, Carl Tollef (2023). Etik i helsetjenesten: Begreper i etikk og SME-modellen .
• Solberg, Carl Tollef & Nørgaard, Christina Strandsberg (2023). Ny adjungeret professor ved REPHA . [Internett]. repha.dk: nettside .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Akademiet for yngre forskere - intervju . [Internett]. Akademiet for yngre forskere: nettside .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Hvorfor bør kommunen etablere en etiske råd/ kliniske etikkomiteer.
• Solberg, Carl Tollef (2023). Etikkarbeid som beslutningsstøtte i prioriteringer i helse- og omsorgstjenesten.
• Solberg, Carl Tollef (2023). Death: Everything or nothing for us?
• Solberg, Carl Tollef (2023). Forskning og perspektiver rundt samarbeidsmuligheter med REPHA .
• Larsen, Berit Hofset & Solberg, Carl Tollef (2023). Hvordan lykkes med etikkarbeidet – på sykehus og i kommune? .
• Solberg, Carl Tollef & Larsen, Berit Hofset (2023). Begrensning av livsforlengende behandling og etikk ved livets slutt.
• Larsen, Berit Hofset & Solberg, Carl Tollef (2023). Fire prinsipper i helseetikken .
• Solberg, Carl Tollef & Larsen, Berit Hofset (2023). Hva er etikk, og hvorfor er etikk viktig? .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Views on CME-strategy for 2030.
• Solberg, Carl Tollef (2023). Informert samtykke for forskningsdeltagere .
• Solberg, Carl Tollef & Rostoft, Siri (2023). Etikk i sykehushverdagen (forelesning, MED3300) .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Fremtidens helsetjeneste: Etiske utfordringer.
• Solberg, Carl Tollef (2023). Clinical priority setting and ethics support (workshop).
• Solberg, Carl Tollef (2023). Priority setting: From theory to practise .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Priority setting .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Priority setting in health care: From society to clinical decision-making.
• Solberg, Carl Tollef (2023). Helseprioriteringer i kommunal helsetjeneste .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Prioriteringer i kommunehelsetjenesten .
• Malkomsen, Anders & Solberg, Carl Tollef (2023). The expectation gap in psychiatry must be reduced. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. Vis sammendrag

  If the expectations for psychiatry increase faster than the access to resources, the expectation gap will only continue to grow, leading to a crisis in psychiatry. We can manage this gap by reducing expectations, increasing efficiency or increasing resources.

• Solberg, Carl Tollef (2023). Deep or Blurred Water? On Cognition, Logic and Ethics .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Seminar/gruppeledelse: Etikkrefleksjon i SME 4310 .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Samtykke og behandlingsbegrensning .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Prioriteringer i helsevesenet .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Begreper i etikk .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Etiske perspektiver på palliativ psykiatri .
• Malkomsen, Anders & Solberg, Carl Tollef (2023). Forventningsgapet i psykiatrien må reduseres. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 143(6). doi: 10.4045/tidsskr.23.0081.
• Solberg, Carl Tollef (2023). Helseprioriteringer: Fra etikk til klinikk.
• Solberg, Carl Tollef (2023). Etiske aspekter ved kreftbehandling og livsforlengende behandling: Beslutningsstøtte for rådgivning .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Etikk: Hvordan jobber kommunene.
• Nortvedt, Per & Solberg, Carl Tollef (2023). Prioritering på klinisk nivå og under pandemien.
• Magelssen, Morten & Solberg, Carl Tollef (2023). Bør dødshjelp legaliseres i Norge? Fem spor i dødshjelpsdebatten. Intensjon og dobbelteffekt .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Konsekvensetikk og rettferdighetsteori (forelesning SME 4110) .
• Solberg, Carl Tollef (2023). Prioritering i helsetjenesten: Etiske utfordringer .
• Solberg, Carl Tollef (2022). Prioriteringer i kommunehelsetjenesten .
• Solberg, Carl Tollef (2022). Pasientautonomi i et etisk perspektiv (SME 4210) .
• Solberg, Carl Tollef (2022). Helseprioriteringer: Et fugleperspektiv .
• Solberg, Carl Tollef (2022). Rettferdighetsbegrepet og kliniske prioriteringer.
• Solberg, Carl Tollef (2022). Hva skal vi med helseprioriteringer? .
• Solberg, Carl Tollef (2022). Tvang i somatikken .
• Solberg, Carl Tollef (2022). Hva skal vi med helseprioriteringer? Et fugleperspektiv.
• Solberg, Carl Tollef (2022). Helseprioriteringer.
• Solberg, Carl Tollef (2022). Samtykke, behandlingsbegrensning og dødshjelp.
• Solberg, Carl Tollef (2022). Begreper i etikk og SME-modellen .
• Magelssen, Morten & Solberg, Carl Tollef (2022). Fem spor i dødshjelpsdebatten. Vis sammendrag

  Er det riktig å ta liv for å lindre lidelse? Når man avslutter behandling så pasienten dør, er det dødshjelp?

• Solberg, Carl Tollef & Onsøien, Ole Gunnar (2022). Vi snakker for lite om mening i helsevesenet. [Avis]. Dagens Meidin. Vis sammendrag

  Med essayet «Fødselens tragedie, eller tragediens fødsel? Om Zapffe og eksistensens ytterkanter» vant nettopp Carl Tollef Solberg Zapffe-prisen. Den lyder på 100.000 kroner, og går til et «originalt, skriftlige arbeide om menneskets forplanting, generelt og individuelt, i lys av etisk vurdering». Bak filosofikonkurransen står Stiftelsen Berit og Petter Wessel Zapffes fond. Solberg sier til Dagens Medisin at han, i essayet, tar utgangspunkt i Peter Wessel Zapffes filosofi, som kort fortalt går ut på at menneskelivet er grunnleggende tragisk. Dette er noe Zapffe særlig har utbrodert i sine to filosofiske verker, essayet «Den siste Messias» (1933) og den 600 sider lange doktorgradsavhandlingen «Om det tragiske» (1941).

• Blomkvist, Andreas Wahl; Zadig, Pia Karin Karlsen; Schei, Edvin; Nylander, Gro; Solberg, Carl Tollef & Ryssdal, Martin [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Norwegian Medical Association should represent members' views on assisted dying (English translation) . Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi: 10.4045/tidsskr.22.0199. Vis sammendrag

  A growing number of doctors in Norway no longer support the Norwegian Medical Association's view on assisted dying. A number of medical associations internationally have taken a neutral stance. The Norwegian Medical Association should consider doing the same.

• Blomkvist, Andreas Wahl; Zadig, Pia Karin Karlsen; Schei, Edvin; Nylander, Gro; Solberg, Carl Tollef & Ryssdal, Martin [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2022). Legeforeningen bør representere medlemmenes syn på dødshjelp. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 142. doi: 10.4045/tidsskr.22.0199. Vis sammendrag

  En økende andel norske leger støtter ikke lenger Legeforeningens syn på dødshjelp. En rekke legeforeninger har inntatt et nøytralt standpunkt. Den norske legeforening bør vurdere det samme.

• Solberg, Carl Tollef (2022). SME-modellen .
• Solberg, Carl Tollef (2022). Zapffe and the problem of objective meaninglessness .
• Solberg, Carl Tollef & Harstad Iversen, Elin (2022). Carl Tollef (34) vant gjev pris: – Det er veldig stas og overraskende. [Avis]. Ringerikes Blad. Vis sammendrag

  Carl Tollef Solberg fra Ringerike har utfordret en av Norges største filosofer og belønnes med en pris på 100.000 kroner

• Kildal, Charlotte & Solberg, Carl Tollef (2022). Zapffe-prisen på 100 000 kroner til lege og filosof Carl Tollef Solberg. [Internett]. Universitetet i Oslo. Vis sammendrag

  Essayet heter "Fødselens tragedie eller tragediens fødsel? Om Zapffe og eksistensens ytterkanter". Der diskuterer Solberg Zapffes argument om at den menneskelige forplantningen bør opphøre.

• Horn, Sindre August & Solberg, Carl Tollef (2022). Etiske teorier.
• Solberg, Carl Tollef & Horn, Sindre August (2022). Hva skal vi med helseprioriteringer? .
• Solberg, Carl Tollef; Tranvåg, Eirik Joakim & Magelssen, Morten (2022). Correction to: Attitudes towards priority setting in the Norwegian health care system: a general population survey (BMC Health Services Research, (2022), 22, 1, (444), 10.1186/s12913-022-07806-9). BMC Health Services Research. ISSN 1472-6963. 22(1). doi: 10.1186/s12913-022-07994-4.
• Solberg, Carl Tollef (2022). Klare for å ta imot saker . [Internett]. Drammen Kommune. Vis sammendrag

  Etikkrådet for helse og omsorg er etablert, og etiske dilemmaer kommer med det enda høyere opp på dagsorden i Drammen kommune. Nå er rådet klare for å ta imot saker.

• Solberg, Carl Tollef & Brækhus, Leni Aurora (2022). Studie: En av tre vil ha «ja» til dyr og lite effektiv medisin. [Avis]. Dagens Medisin. Vis sammendrag

  Halvparten aksepterer «nei» til dyr og lite effektiv kreftmedisin, og syv av ti vil øke finansieringen til den offentlige helsetjenesten. Dette viser en ny norsk studie av folks holdninger til prioriteringer.

• Solberg, Carl Tollef (2022). Hvem bør vi prioritere? Dilemmaer i kommunehelsetjenesten.
• Solberg, Carl Tollef (2022). Hva er etikk? .
• Solberg, Carl Tollef (2022). SME-modellen (forelesning) .
• Solberg, Carl Tollef (2022). Hva mener folk flest? Befolkningsundersøkelse og myter ved prioritering .
• Søndbø, Mildrid Hagrønning; Magelssen, Morten; Solberg, Carl Tollef; Luther, Iren Mari & Sørlie, Christine Haga (2022). Vi må sette etikken i høysetet. Sykepleien. ISSN 0802-9768. 110(88475), s. e1–e7. doi: 10.4220/Sykepleiens.2022.88475. Vis sammendrag

  Alle avdelinger bør ha et tilbud om etikkrefleksjon. Det er langt fra realiteten i dag, viser en undersøkelse. I november 2021 sendte Rådet for sykepleieetikk, kommune- og spesialisthelsetjenesten (KS) og Senter for medisinsk etikk (SME) en spørreundersøkelse til 5853 sykepleieledere i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Vi stilte spørsmål om den systematiske etiske refleksjonen: I hvor stor grad eksisterer den? Resultatene var både oppløftende og nedslående. Bare 39 prosent av sykepleielederne svarte at deres ansatte hadde et tilbud om etisk refleksjon. Kun 10 prosent av de spurte besvarte undersøkelsen. Det kan bety at de som faktisk driver etikkarbeid, var mer tilbøyelig til å svare. I så fall er 39 prosent høyere enn det reelle tallet.

• Torjusen, Marius Lamberg; Solberg, Carl Tollef; Barra, Mathias & Feiring, Eli (2022). Priority setting in Norwegian municipal health and care services: A content analysis of policy documents. BMJ Global Health. ISSN 2059-7908. 7. doi: 10.1136/bmjgh-2022-ISPH.73. Vis sammendrag

  Introduction Norway has a long tradition of open priority setting in health care services. However, the principles and instruments for priority setting have mainly been used in specialist health care. In 2017, an official committee was commissioned to evaluate if and how to adopt the three Norwegian priority-setting criteria – health benefit, resources, and severity – in the municipal health and care services. The aim of this article was to examine the arguments for and against implementing the current criteria in municipal health and care services, using documentary data from the ensuing political process. Methods Data consisted of Norwegian policy documents discussing prioritisation principles for municipal health and care services: The Official Norwegian Report 2018:6 (green paper), the written consultation responses from the hearings, and the Report to the Parliament 38 (2020-2021) (white paper). The documents were analysed using a predefined conceptual framework where arguments were categorised by their level of abstraction and the degree of (dis)agreement with the recommendations in the green paper. Results Data suggested general agreement to use the same criteria in all levels of Norwegian health service. However, disagreement was identified when considering the lack of feasible implementation processes. Recurrent themes in the data were the municipalities’ legal and financial lack of scope to set priorities under constraints, challenges regarding operationalising a supplementary physical, psychological and social mastery criterion, and prioritising in situations where the benefits are difficult to measure. Discussion The many duties and responsibilities of municipal health and care make priority setting decisions more complex than in specialist health care. In summary, the Norwegian green paper on priority setting in municipal health and care services has presented a well-received recommendation. However, how to inevitably tackle the many complex, and sometimes wicked, prioritisation problems in practice remain unanswered.

• Horn, Sindre August & Solberg, Carl Tollef (2022). Priority setting across different levels of decision-making: the way forward. BMJ Global Health. ISSN 2059-7908. 7. doi: 10.1136/bmjgh-2022-ISPH.101. Vis sammendrag

  Background Priority setting involves the practice of ranking interventions in order of their importance. In principle, the same priority setting criteria may be used across all levels of decision-making in health care. This may include decision-making on the macro (cabinet and the health ministry), meso (resource allocation within hospitals and health trusts) and micro level (bedside rationing). Objective The aim of this article is to present a systematic discussion of priority setting across different levels of decision-making. Should different criteria for priority setting apply at the different levels? How can we decide which criteria fall into which category? And what should count as a sufficient argument for having different principles at different levels? Methods We present the current literature on the topic through a scoping review. We expand on the literature to suggest useful definitions of levels of priority setting and candidate reasons for significant differences between the levels. Results We found that definitions and the suggested number of levels differ, but the most favoured approach was two or three levels of priority setting. We present descriptive differences between the levels and suggest what we believe are useful definitions of levels of priority setting. We further present and discuss candidate reasons for ethically significant differences between the levels with applications for priority setting. Discussion We consider this article to be a first step towards a more rigorous approach to priority setting across levels of decision-making in health care. We recommend that the levels of priority setting are more consistently and comprehensively defined. We argue in favour of further systematic discussion of this topic in future and conclude that this topic should be unavoidable in further discussions.

• Malkomsen, Anders & Solberg, Carl Tollef (2022). Det er altfor mange urealistiske forventninger til psykiatrien (republisering i nettavis). Nettavisen. Vis sammendrag

  Den norske debatten om psykisk helsevern avdekker stor avstand mellom forventninger og virkelighet. I somatikken godtar vi at sykdommer er kroniske og dødelige. Hvorfor gjelder ikke det i psykiatrien?

• Malkomsen, Anders & Solberg, Carl Tollef (2022). A. Malkomsen og C.T. Solberg svarer . Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 142(5). doi: 10.4045/tidsskr.22.0174. Vis sammendrag

  Lien og Malts kommentar gir oss anledning til å takke Norsk psykiatrisk forening (Npf) for at de ønsker å bidra til å realitetsjustere forventningene til psykiatrien ved å engasjere seg i kampanjen «Gjør kloke valg». Npfs innspill var ikke offentliggjort da vi sendte inn vår kronikk (1), og vi tar selvkritikk på at vi ikke gjorde nøyere undersøkelser rundt hvorvidt noe var i anmarsj. Dermed er vi også enige i at vår påstand om manglende intern forventningsavklaring i psykiatrien kan modifiseres noe. Det er også tillitsvekkende at Npf tar selvkritikk på sendrektigheten i sine forslag. Vi har lest de offentliggjorte forslagene med interesse og håper de vil skape en fruktbar debatt om fagets fremtid (2). Vi leser også at foreningen mener det er en «rekrutteringskrise i psykiatrien» (3). Vi tror at en løsning på forventningskrisen også kan bidra til å løse rekrutteringsutfordringene. En realitetsorientering av forventingene vil gjøre det enklere å få øye på alt det gode psykiatrien tross alt gjør og lykkes med. Derfor håper vi at foreningen også i fremtiden vil fortsette å kommunisere realistiske forventninger utad. Hasting trekker frem utvidelsen av sykdomsbegrepet og gir dermed et viktig bidrag til vår kronikk. Uklare grenser for hva som bør kalles sykdom gjør psykiatrien særlig utsatt for medikalisering. Det finnes interessant akademisk litteratur som omhandler medikalisering i psykiatrien (4), men ofte har denne litteraturen få konkrete råd til den alminnelige kliniker. Det har også blitt hevdet at det pågår en medikalisering av de menneskelige grunnvilkår, en utvikling som ytterligere vil kunne øke de urealistiske forventningene til psykiatrien (5). Furuholmen tilfører også flere viktige perspektiver. Det blir ofte sagt at enhver kirurg kan si «ja» til å operere en pasient, men bare de virkelig gode kirurgene vet når de skal si «nei». Etter vår mening stiller det seg på samme måte i psykiatrien. Bare den virkelig gode psykiater vet når det er riktig å si «jeg kan ikke hjelpe deg» – og deri ligger legekunsten.

• Magelssen, Morten & Solberg, Carl Tollef (2022). Bør dødshjelp legaliseres i Norge? Fem spor i dødshjelpsdebatten.
• Solberg, Carl Tollef (2022). Prioriteringer under pandemien .
• Solberg, Carl Tollef (2022). Konsekvensetikk og rettferdighetsteori .
• Malkomsen, Anders & Solberg, Carl Tollef (2022). Psychiatry's crisis of expectations (English translation). Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. doi: 10.4045/tidsskr.21.0895. Vis sammendrag

  The Norwegian discourse on mental health care has revealed a wide gap between expectations and realities. In somatic medicine, it is accepted that some diseases are chronic and terminal. Why is this different in psychiatry?

• Malkomsen, Anders & Solberg, Carl Tollef (2022). Psykiatriens forventningskrise. Tidsskrift for Den norske legeforening. ISSN 0029-2001. 3(142), s. 202–204. doi: 10.4045/tidsskr.21.0895. Vis sammendrag

  Den norske debatten om psykisk helsevern avdekker stor avstand mellom forventninger og virkelighet. I somatikken godtar vi at sykdommer er kroniske og dødelige. Hvorfor gjelder ikke det i psykiatrien?

• Solberg, Carl Tollef (2022). Etikkarbeid .
• Frich, Jan C; Bahus, Marianne; Barstad, Gina Knutson; Heikkilä, Reino; Olsen, Jan Abel & Mikaelsen, Karin Müller [Vis alle 9 forfattere av denne artikkelen] (2024). Rapport fra ekspertgruppen om tilgang og prioritering: Nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet . Vis sammendrag

  Stortinget har sluttet seg til de tre prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet. Norge har to sentrale systemer for prioritering av offentlig tilgang til nye metoder i helse- og omsorgstjenesten: systemet for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten (Nye metoder) og ordningen for forhåndsgodkjent refusjon og individuell stønad i blåreseptordningen (blåreseptordningen). De to systemene bidrar til at metodene som innføres, oppfyller prioriteringskriteriene og kravene til åpenhet, likebehandling og ressursbesparelser. Gjennom ti møter, flere eksterne rapporter og råd og innspill fra en rekke fag- og interesseorganisasjoner har Ekspertgruppen om tilgang og prioritering (heretter omtalt som «Ekspertgruppen») utredet dagens situasjon for Nye metoder og blåreseptordningen med hensyn til forholdet mellom prioriteringsbeslutninger på gruppe- og individnivå. Fremveksten av persontilpasset medisin og nye genterapier, samt øvrige avanserte og dyre nye metoder, utfordrer dette forholdet. Ekspertgruppen har vært opptatt av at flest mulig i befolkningen skal få rask og rettferdig tilgang til effektive metoder, innenfor gjeldende økonomiske rammer. Vurderingene som gjøres i de to prioriteringssystemene (Nye metoder og blåreseptordningen), skal i tillegg være forståelige og velbegrunnede, særlig ved beslutning om å ikke innføre en ny metode. I tråd med verdigrunnlaget i den norske offentlige helse- og omsorgstjenesten har prinsippet om likebehandling stått sterkt i utredningsarbeidet: Like tilfeller skal behandles likt. Ekspertgruppen anbefaler følgende ti tiltak som sammen skal fremme rettferdig tilgang til effektive metoder i den offentlige helse- og omsorgstjenesten: 1. forbedre informasjon om prioriteringssystemene og styrke kunnskap om prioritering hos klinikere og andre beslutningstakere 2. målrette arbeidet med metodevurderinger og undergruppeanalyser 3. øke pasienters mulighet for deltakelse i kliniske studier 4. innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang etter nei-beslutning i Nye metoder 5. innføre en ordning for vurdering av individuell tilgang og gruppeunntak ved revurdering av metoder i Nye metoder 6. ikke åpne for at privatfinansiert behandling kan utgjøre et selvstendig grunnlag for tilgang til behandling i den offentlige helse- og omsorgstjenesten 7. ikke åpne for unntak før metodevurdering er gjennomført for blåreseptordningen 8. øke bruken av prisavtaler for å håndtere usikkerhet om effekt og risiko, særlig ved sjeldne diagnoser 9. legge til rette for «compassionate use» av legemidler for pasienter med forventet behandlingsvarighet under seks måneder 10. etablere nasjonale systemer for registrering og evaluering av ordninger for unntak og individuell tilgang

• Blystad, Johanne & Solberg, Carl Tollef (2024). Hvilke etiske utfordringer oppstår tilknyttet reproduktiv helse hos kvinner med Downs syndrom? En etisk analyse av prevensjonsbruk, svangerskap og barneønsker. Universitetet i Oslo .
• Barra, Mathias; Juth, Niklas; Solberg, Carl Tollef & Jølstad, Odd Borgar (2024). A Publicly Informed Objective Theory of Illness Severity. Universitetet i Oslo . ISSN 978-82-348-0374-1.
• Wien, Pål Anders; Solberg, Carl Tollef & Pedersen, Reidar (2023). Vold som en del av arbeidshverdagen hos vernepleiere: En tematisk analyse av semistrukturerte dybdeintervju. Universitetet i Oslo. Vis sammendrag

  Bakgrunn: Det er gjort lite forskning på vernepleieres erfaringer i møte med tvang og vold i deres daglige virke. Det meste av forskning på dette er gjort innen psykisk helse, i akutt- og langtids institusjoner. Vernepleiere kan inngå som en del av helsepersonell som har arbeid ved slike institusjoner. Vernepleierutdanningen er unik for Norge. Dette er en utdanning spesielt rettet mo noe som fører til at det ikke eksisterer forskning fra andre land om spesifikt denne gruppen helsepersonell. Metode: Studien er basert på fire individuelle semistrukturerte dybdeintervju av fire vernepleiere med lang erfaring med arbeid. Intervjuene ble fortolket ved hjelp av tematisk analyse. Resultater: Vernepleierne velger å stå i en arbeidshverdag med vold over tid med mål om å komme i posisjon til å jobbe faglig med å etablere selvhjelpsferdigheter for å øke personens autonomi. En konsekvens av økt autonomi er lavere forekomst av vold. Å ha dette målet klart for seg er viktig for at vernepleiere kan stå i en arbeidshverdag med vold. Til tross for denne, og andre strategier opplever vernepleierne fortsatt å være redd for å bli utsatt for vold og trusler om vold på jobb.

• Solberg, Carl Tollef (2022). Refleksjoner omkring verdighet, samfunnsøkonomi og presedensvirkninger ved kremering av hjerteimplantater (oppdatert rapport) . gravplasskultur.no. Vis sammendrag

  Bakgrunnen for dette oppdraget er at Det kongelige barne- og familieverndepartementet har forespurt undertegnede om å foreta noen ytterligere betraktninger omkring kremering av hjerteimplantater (oppdrag: 9210ILL). Det bes om at dette blir vurdert mer utførlig: - (I). graden av uverdighet/verdighet ved kremering med implantat (trykkutladning) sammenlignet med å operere ut implantat før kremering - (II). hva litteraturen sier om samfunnsøkonomi/kostnadseffektivitet ved bruk av helsepersonell til slike oppgaver - (III). presedensvirkninger av å oppheve påbudet om fjerning av implantat før kremering i lys av en aldrende befolkning, økende kremasjonsprosent og flere implantattyper Oppdragsgiver åpner også for at rapporten kan inneholde betraktninger utover de tre nevnte punktene. Undertegnede ønsker i den sammenheng å inkludere et fjerde punkt i denne rapporten, nemlig: - (IV) handlingsalternativer

Se alle arbeider i Cristin