I 1935 presenterte Karl Evang (1902–81) og Otto Galtung (Hansen) (1904–81) Socialistiske lægers forenings undersøkelse av kostholdet i økonomisk dårligstilte familier i Det norske medicinske Selskab. De mente å ha påvist både underernæring og feilernæring. Verst stilt var arbeidsløse, barnerike familier som var helt eller delvis fattigunderstøttet. De radikale legene hadde levert en sosialmedisinsk studie med politisk og økonomisk sprengkraft og tok til orde for en samfunnsomformende medisin. Men de etablerte legene i Selskapet ønsket ingen reformulering av medisinens samfunnsoppdrag, og møtte Evang og Galtung med en storm av kritikk.
Selv om enkelte leger var opptatt av sammenhengen mellom sykdom og samfunn, ble det ikke ansett som en oppgave for legestanden å arbeide politisk for å endre samfunnet.
Dette skriver Per Haave ved Avdeling for samfunnsmedisin og global helse, i en artikkel i Michael 2021; 18: 281–91 – Det norske medicinske Selskab.