Ventrikulære arytmier hos pasienter med arytmogen mitralklaffprolaps
Dette forskningsprosjektet fokuserer på pasienter med arytmisk mitralklaffprolaps. Det er mangel på data om prognostiske risikomarkører og effekten av antiarytmisk behandling hos pasienter med arytmisk mitralklaffprolaps.
Vårt mål er å forbedre den generelle kunnskapen om ventrikulære arytmier hos disse pasientene ved å få en bedre forståelse av arytmimekanismer, utløsere og substrater. Vi ønsker også å utforske mulige behandlingsalternativer for å redusere byrden av ventrikulære arytmier hos disse pasientene.
Ved å få en bedre forståelse av egenskapene ved arytmisk mitralklaffprolaps kan vi målrette risikovurderingen bedre for å forebygge plutselig hjertedød og tilby bedre behandlingsalternativer for disse pasientene.
- Prosjektleder: Kristina Haugaa
- PhD-stipendiater: Cecilie Bugge, Christian Five, Julie Bergh
FLECAPRO: Flekanid ved arytmogen mitralklaffprolaps
FLECAPRO er en forskerinitiert, prospektiv, randomisert, åpen studie med blindede endepunkter og crossover-design, med mål om å vurdere effektiviteten og sikkerheten ved å tilføre flekainid til standard betablokkerbehandling hos pasienter med arytmisk mitralklaffprolaps.
Det primære endepunktet er antall ventrikulære takyarytmier (alvorlige og livstruende arytmier) registrert på implanterbare hjerterytmeovervåkere (ILR) i løpet av 12 måneder i hver behandlingsgruppe.
- Prosjektleder: Eivind Aabel
- PhD-stipendiat: Cecilie Bugge
COVID-19 vaksineassosiert hjertebetennelse i Norge
Covid-19-pandemien førte til at myndigheter over hele verden iverksatte massevaksinasjonskampanjer for å forhindre COVID-19. I Europa og USA ble to vaksiner (Pfizer og Moderna) utviklet i rekordfart ved bruk av ny teknologi.
Etter hvert som massevaksineringen skjøt fart, begynte det å komme rapporter om hjertebetennelse hos enkelte personer, inkludert yngre mennesker, etter vaksinasjon. Dette vekket naturlig nok bekymring: Er vaksinen trygg? Hvorfor bør unge personer, som vanligvis ikke blir alvorlig syke av COVID-19, vaksinere seg?
- Prosjektleder/ Hovedveileder: Nina Hasselberg
- Bi-veileder: Kristina Haugaa, Mette-Elise Estensen, Kaspar Broch
- PhD-stipendiat: Bendik Skinningsrud
Mutasjoner i desmoplakin (DSP)-genet og arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati (ARVC), samt dilatert kardiomyopati (DCM) – behandling og prognose
Målet med dette forskningsprosjektet er å undersøke hvordan fysisk aktivitet påvirker prognosen hos pasienter med desmoplakin (DSP)-mutasjoner, som er en genfeil som kan føre til arytmogen høyre ventrikkelkardiomyopati (ARVC).
Målet er også å undersøke hvordan pasienter med dilatert kardiomyopati (DCM) bør behandles, deres prognose og når de bør få en implanterbar hjertestarter (ICD).
- Prosjektleder/ Hovedveileder: Kristina Haugaa
- Bi-veileder: Ida Leren
- PhD-stipendiat: Paul Andre Sletten Olsen
SCAD NORGE
Spontan koronar arteriedisseksjon (SCAD) er en viktig årsak til akutt koronarsykdom (AKS). Tilstanden er potensielt livstruende, og rammer oftest kvinner i alderen 50-60 år. SCAD er også den vanligste årsaken til AKS hos gravide kvinner eller kvinner som nylig har født. Det er store kunnskapshull rundt risikofaktorer og komplikasjoner.
SCAD Norge er et forskningsprosjekt som skal undersøke pasienter som har gjennomgått SCAD, samt følge akutte SCAD-pasienter over tid. Forskningsprosjektet ønsker å kartlegge risikofaktorer, komplikasjoner samt betydningen av hormoner og fysisk aktivitet hos pasienter med SCAD.
Prosjektet har et overordnet mål om å forbedre dagens praksis av SCAD pasienter, både med hensyn på forebygging og oppfølging.
- Prosjektleder/ Hovedveileder: Mette-Elise Estensen
- Bi-veileder: Kristina Haugaa, Nina Hasselberg
- PhD-stipendiat: Anna Sørlie
Brugada Syndrome- Drugs in Pregnancy (BrS-DIP)
Brugada syndrom er en sjelden genetisk hjertesykdom som påvirker ionekanaler i hjertemuskelcellene. Dette medfører økt risiko for ventrikulære takyarytmier og plutselig hjertedød. Legemidler som påvirker natriumkanaler i hjertet og andre metabolske faktorer (f.eks feber) øker risikoen for arrytmier ved Brugada syndrom. Bruk av legemidler er derfor utfordrende. BrS-DIP er en internasjonal multicenter retrospektiv studie som skal kartlegge anestesi- og analgesi under fødsel hos kvinner med Brugada syndrom og/eller SCN5A.
- Prosjektleder/ Hovedveileder: Mette-Elise Estensen
- Bi-veileder: Kristina Haugaa, Nina Hasselberg
- PhD-stipendiat: Anna Sørlie
Risikostratifisering av pasienter med mitralklaffprolaps gjennom persontilpasset medisin
Forskningsprosjektet jobber for å øke forståelsen av patogenesen ved mitralklaffprolaps og assosierte risikomarkører for ventrikulære arytmier. Vårt mål er å øke kunnskapen rundt faktorer som påvirker fenotype av sykdommen.
- Prosjektleder: Kristina Haugaa
- Hovedveileder: John-Peder Kvitting
- PhD-stipendiat: Julie Bergh
Skadelige effekter av trening på hjertefunksjon og arytmiutfall hos pasienter i risikosonen
Helsegevinstene ved fysisk aktivitet er godt dokumentert, men stadig flere studier tyder på at langvarig og intensiv utholdenhetstrening kan øke risikoen for hjerterytmeforstyrrelser. Hjertestans hos ellers friske unge personer er et særlig fryktet eksempel.
Det overordnede målet med dette prosjektet er å øke kunnskapen om risikovurdering og oppfølging av idrettsutøvere med ventrikulære arytmier og pasienter med nedsatt toleranse for fysisk belastning.
- Prosjektleder: Kristina Haugaa
- Hovedveileder: Øyvind Lie
- PhD-stipendiat: Linda Aaserud
LaMinOs
Dette translasjonsforskningsprosjektet, et samarbeid mellom University of Minnesota og ProCardio Center for Innovation, representerer en innovativ tilnærming til å forstå og behandle utviklingen av myokardfibrose hos pasienter med Lamin A/C-mutasjoner – en tilstand forbundet med høy risiko for plutselig hjertedød og alvorlig hjertesvikt.
“LaMinOs”-studien har mottatt støtte gjennom NOCC (Norwegian Centennial Chair), som fremmer akademisk samarbeid mellom Minnesota og Norge.
- Prosjektleder/ Hovedveileder: Nina Hasselberg
- Bi-veileder: Kristina Haugaa
- PhD-stipendiat: Bendik Skinningsrud
Progresjon av aortastenose
Forskningsprosjektets formål er kunne predikere progresjon av aortastenose bedre. For å vurdere dette bruker avanserte ultralydsmetoder (Global Strain, Myocardial Work, Mechanichal Dispersion) for å evaluere påvirkning av venstre ventrikkel. Kan vi ved slike metoder mer presist bestemme det optimale tidspunktet for klaffeerstattende behandling hos disse pasientene?
- Hovedveileder: Jan Otto Beitnes
- Bi-veileder: Kristina Haugaa
- PhD-stipendiat: Sverre Høie
Prediksjon av kardiomyopati med dyplæringsmodeller («foundations models»)
Forskningen fokuserer på å anvende dyplæringsteknologi på hjerteultralydbilder Vi undersøker mulighetene for dyplæringsmodeller og selvsupervisert læring for å automatisere målinger fra hjerteultralydbilder, vurdere bildekvalitet og forbedre og forenkle utredningen og diagnostiseringen av pasienter med hjertemuskelsykdommer (kardiomyopatier). Dette arbeidet vil bidra til å utvide disse modellene til nye bruksområder innen hjerteultralyd, inkludert påvisning, karakterisering og studier av sykdomsutvikling hos pasienter med disse sykdommene.
- Prosjektleder: Kristina Haugaa
- Bi-veiledere: Jan Otto Beitnes, Christian Five
- Hovedveileder: Anna Solberg
- PhD-stipendiater: Preetraj Bhoodoo, Paul Olsen
Anabole-androgene steroider og kardiovaskulær risiko
Dette prosjektet har som mål å utforske kardiovaskulære risikoer forbundet med langvarig bruk av anabole-androgene steroider (AAS). AAS ersyntetiske derivater av det mannlige kjønnshormonet testosteron, som ofte brukes av menn for å forbedre fysisk utseende eller prestasjon.
- Hovedveileder: Vibeke Almaas
- Bi-veileder: Kristina Haugaa
- PhD-stipendiat: Rang Abdullah
Nye avbildningsmetoder for vurdering av hjertemuskelvev
Dette forskningsprosjektet fokuserer på nye avbildningsmetoder for vurdering av hjertemuskelvev ved hjelp av magnetresonanstomografi og høyfrekvent ekkokardiografi. Remodellering av hjertemuskulatur og utvikling av fibrose er assosiert med redusert hjertefunksjon og alvorlige hjerterytmeforstyrrelser.
Forbedrede avbildningsteknikker for vurdering av hjertemuskelvev har potensiale til å forbedre diagnostikk og behandling for en rekke hjertesykdommer.
- Prosjektleder/ Hovedveileder: Thor Edvardsen
- PhD-stipendiater: Kristoffer Andresen and Lisa-Marie Selmer
Mangafodipir som et intracellulært kontrastmiddel i hjerte-MR
Dette forskningsprosjektet undersøker bruken av Mangafodipir som et intracellulært kontrastmiddel i hjerte-MR for pasienter med hjertesvikt med bevart ejeksjonsfraksjon (HFpEF) på grunn av hypertrofisk kardiomyopati eller hjerteamyloidose.
- Prosjektleder: Einar Hopp
- Hovedveileder: Thor Edvardsen
- PhD-stipendiat: Sigrun Skarstad
IMPROVE-studien:
Forbedret prognose ved bruk av myokardial strain hos pasienter med hjerteinfarkt og hjertesvikt
IMPROVE-studien er en internasjonal multisentersstudie som har som mål å undersøke om global strain og mekanisk dispersjon, i tillegg til venstre ventrikkels ejeksjonsfraksjon, kan forbedre prognose (død og livstruende arytmier) hos pasienter med hjerteinfarkt og hjertesvikt, uavhengig av underliggende årsak.
- Prosjektleder/ Hovedveileder: Thor Edvardsen
- Bi-veileder: Kristina Haugaa
- PhD-stipendiater: Mi Nguyen, Jorun Tangen, Daniela Melichova, Jireh Tang
Lamin A/C kardiomyopati hos barn
Lamin A/C (LMNA)-mutasjoner forårsaker en malign form for familiær dilatert kardiomyopati (DCM) med en høy forekomst av plutselig død. Det foreligger imidlertid lite forskning på barn med LMNA-mutasjoner, og vi vet lite om hvor stor andel av disse som utvikler hjertesykdom i barndommen. Hva som er optimal alder for å starte genetisk og klinisk screening av slektninger er heller ikke definert.
Vi ønsker derfor å studere utbredelsen av kardiale hendelser hos barn med LMNA-mutasjoner, samt å finne ut hvor stor andel av de genotype positive slektningene til LMNA-pasienter som utvikler hjertesykdom før 18 års alder.
- Prosjektleder: Marit Kristine Smedsrud
Atrial myopati ved lamin A/C-kardiomyopati
Lamin A/C-kardiomyopati er en sykdom som fører til hjertesvikt og hjerterytmeforstyrrelser (arytmier). Arytmier i forkamrene (atriene) er ofte blant de første symptomene og kan gi alvorlige komplikasjoner som hjerneslag.
Vi undersøker sammenhengen mellom dysfunksjon i atriale hjertemuskelceller og utviklingen av atriale arytmier, samt ser på ekkokardiografiske prediktorer for fremtidige atriale arytmier hos disse pasientene.
- Prosjektleder: Nina Hasselberg
- PhD-stipendiat: Bendik Skinningsrud
Nordisk multenterstudie om arytmogen kardiomyopati
Arytmogen kardiomyopati er en genetisk sykdom som forårsaker skader på hjertemuskelcellene, noe som igjen resulterer i høy risiko for å oppleve livstruende arytmier. Implantasjon av en hjertestarter (ICD) er en viktig, men utfordrende del av pasientbehandlingen.
I dette multisenter skandinaviske forskningsprosjektet er pasientdata fra mer enn 700 pasienter fra Norge, Sverige, Danmark og Finland blitt gjort tilgjengelig gjennom “Nordic ARVC registry”. OUS Rikshospitalet er den største bidragsyteren til registret. Flere artikler som beskriver sykdomsmanifestasjoner, arytmisk risiko og komplikasjoner ved ICD hos pasienter med arytmogen kardiomyopati har allerede blitt publisert, og ytterligere publikasjoner er planlagt.
- Prosjektleder: Kristina Haugaa
Optimaliserte anbefalinger ved Titin kardiomyopati
Målet med dette prosjektet er å identifisere faktorer som er assosiert med utviklingen og utfallet av dilatert kardiomyopati hos pasienter som bærer en forkortet variant av Titin-proteinet (TvTTR).
Vi utforsker hvordan livsstilsfaktorer som graviditet og fysisk aktivitet kan påvirke prognosen for hjertesykdom i denne befolkningen. I tillegg samarbeider vi med Amsterdam University Medical Centre i et internasjonalt prosjekt med mål om å utforske rollen til polygen arv på klinisk fenotype i dilatert kardiomyopati assosiert med TvTTR.
- Hovedveileder: Anna Isotta Castrini
- Bi-veileder: Kristina Haugaa, Nina Hasselberg
- Forskerlinjestudent: Cordelia Hellstrand
Fase 2-studie av et nytt antiarytmisk legemiddel hos pasienter med katekolaminerg polymorf ventrikulær takykardi (CPVT)
Målet med studien er å teste sikkerhet og toleranse ved legemidlet AGP 100, samt å utforske den antiarytmiske effekten hos pasienter med CPVT. Vi har som mål å inkludere 10 pasienter og vurdere forekomsten og alvorlighetsgraden av ventrikulære arytmier ved belastningstesting.
Studien utføres i samarbeid med Agiana Pharmaceuticals, og legemidlet er utviklet basert på et patent fra Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo. Dette er altså et ekte translasjonsprosjekt - fra mus til menneske.
- Prosjektleder: Ida Skrinde Leren
- Med-prosjektleder: Kristina Haugaa