Mor-foster-interaksjon

Vi forsker på samspillet mellom mor og barn i lys av metabolske, ernæringsmessige, nevroendokrine og vaskulære aspekter.

Formål og strategi

Det er kjent at ernæring og andre miljøfaktorer i fosterperioden kan ha stor betydning for den videre helsen til et nyfødt barn. Mangelfull ernæring i fosterlivet kan øke risikoen for utvikling av kardiovaskulære sykdommer, diabetes, overvekt og visse kreftformer.

Flere internasjonale studier konkluderer med at den mest effektive metoden for forebygging av disse er optimalisering av utviklingsbetingelsene i fosterlivet og tidlig barndom. Assosiasjonen mellom et fosters utviklingsmessige betingelser og det nyfødte barns fremtidige helse et beskrevet som DOHaD- (Developmental Origins of Health and Disease) eller Barker-hypotesen. Viktige faktorer av betydning for fosterutviklingen er blant annet overvekt hos mor (BMI > 30 kg/m2) og andre feilernæringer, infeksjoner, svangerskapsforgiftning og eksponering for toksiske substanser.

I Norge er ca 20 % av unge kvinner og fremtidige mødre overvektige, og overvekt har forbigått røyking som risikofaktor i svangerskapet. Det synes ikke som om det er høy BMI i seg selv er skadelig, men heller inflammasjonstilstanden og de omfattende metabolske og endokrine endringene knyttet til fedmen. Formålet med vår forskning er å forstå hvordan metabolsk dysfunksjon og andre uheldige utviklingsmessige betingelser påvirker fosteret slik at man kan etablere forebyggende råd og behandling.

Pågående studier

SAINT

Mer enn fire av 10 kvinner ender med et operativt inngrep etter forsøk på igangsetting av fødsel. Særlig førstegangsfødende har høy risiko for at fødselen ender med keisersnitt eller sugekopp/tangforløsning. Den randomiserte kontrollerte studien SAINT- SAfe INduction of labor Trial- vil undersøke om to medikamenter kan redusere denne andelen.

Medikamentene som vil utprøves er intravenøst butylscopolamin bromid (Buscopan®), som kan hjelpe til med åpningen av livmorhalsen, samt peroralt bikarbonat, som kan motvirke at livmoren blir utmattet og «sur» under fødselen. Disse medikamentene er hyppig i bruk ved fødeavdelinger i Norge og i verden for øvrig, men kunnskapsgrunnlaget for at dette er effektiv behandling mangler.

Svært få har undersøkt om disse medikamentene kan være effektive også hos kvinner som får fødselen igangsatt. Hver tredje fødsel i Norge settes i gang, og dette er derfor en viktig studie og den største behandlingsstudien som noensinne er planlagt utført på fødende kvinner i Norge. Gravide og fødende er en understudert gruppe, og blir ofte ekskludert fra medikamentstudier grunnet usikkerhet om negative effekter på fosteret. SAINT-studien følger i fotsporene til Fødeavdelingens pågående BUSCLAB studie (PI Michelsen), som undersøker effekten av Buscopan® på fødselsvarigheten blant kvinner som viser tegn på langsom framgang i fødsel.

Studien vil pågå i fem år og rekruttering vil skje ved 10 store fødeavdelinger i Norge. Studien vil også undersøke kvinners egen fødselsopplevelse etter å ha fått fødselen igangsatt, som et viktig pasientrapportert utfallsmål. Et annet viktig delmål for studien er etablering av et nasjonalt konsortium for kliniske studier innen fødselshjelp (NOR-BIRTH), med tanke på framtidig forskning på denne pasientgruppen.

STORK-Rikshospitalet

STORK kohortstudien fokuserer på ernæringsmessige, metabolske, nevroendokrine og vaskulære aspekter ved mor og barn-samspillet med tanke på fosterets vekst og utvikling. Mors metabolske status kartlegges ved å undersøke bl. a. overvekt/fedme, endokrine og inflammatoriske parametere, samt plasmanivåer av lipider og glukose.

Flere nye subprosjekter er startet med bruk av STORK-kohorten.Det ene dreier seg om oppfølging av barna til de kvinnene som hadde hyperlipidemi i svangerskapet for å se om det påvirker barnets risikoprofil for hjerte-kar sykdommer. Prosjekttittel: Effekt av metabolsk ugunstig fenotype under svangerskap på senere risikomarkører for hjerte- og karsykdom hos barn og unge. Studien er i gang. Det andre subprosjektet er en studie av ”Healthy and unhealthy obese” der vi vil se på ulike metabolske profiler hos gravide med overvekt/fedme sett i forhold til svangerskaps- og fødselskomplikasjoner. Grunntanken er at det ikke er overvekten i seg selv, men de metabolske og inflammatoriske endringene som måtte komme med overvekten som er viktig i forhold til sykdomsrisiko/svangerskapskomplikasjoner.

Det tredje er oppfølging av 300 kvinner fra STORK-kohorten som er utført (post-STORK). Studier av sammenhenger mellom svangerskapsfysiologi og svangerskapskomplikasjoner (som svangerskapsdiabetes) og senere økt risiko for bl.a. hjerte-karsykdom er pågående.

Data fra STORK-prosjektet inngår i et samarbeid med prosjekter fra Trondheim, Kristiansand og Oslo til studier av risikofaktorer for utvikling av svangerskapsdiabetes.

STORK placenta-studien

Næringsstoff transport fra mor til foster

STORK-placenta har utspring i den opprinnelige STORK kohortstudien. Placenta er svangerskapets viktigste organ og styrer både maternell fysiologi og fosterutviklingen. Humane in vivo-studier av placentafunksjoner har i liten grad blitt gjennomført pga. betydelige metodologiske begrensninger. Vi har etablert en metode (”The 4 vessel sampling method”) som gjør slike undersøkelser mulig og som har lagt grunnlaget for STORK placenta-prosjektet. Metoden gjør det mulig å studere transport av næringsstoffer og oksygen fra mor over placenta, og beregne forbruk av energi og næringsstoffer hos barnet før det er født. Gruppen er den eneste på verdensbasis som har etablert denne metoden så langt. Vi har i første omgang konsentrert oss om glukose, lipider og aminosyrer, og studien videreutvikles nå med proteomics- og metabolomicsanalyser.

Placentære proteiner

Studier av faktorer fra placenta som bidrar til utvikling av preeklampsi (svangerskapsforgiftning). Dette prosjektet er tett knyttet til underprosjekter av STORK placenta-studien. ”The 4 vessel sampling method” brukes i undersøkelse av faktorer fra placenta som virker forstyrrende på endotelcellefunksjon hos mor. Ved forstyrrelser i endotelfunksjonen utvikles høyt blodtrykk hos mor, noe som igjen kan virke negativt på placentas funksjon og fosterets utvikling.

Svangerskapsforgiftning

Studier av faktorer fra placenta som bidrar til utvikling av preeklampsi (svangerskapsforgiftning). Dette prosjektet er tett knyttet til underprosjekter av STORK placenta-studien. ”The 4 vessel sampling method” brukes i undersøkelse av faktorer fra placenta som virker forstyrrende på endotelcellefunksjon hos mor. Ved forstyrrelser i endotelfunksjonene utvikles høyt blodtrykk hos mor, noe som igjen kan virker negativt på placentas funksjon og fosterets utvikling.

9 års oppfølging av STORK placenta-studien

Kvinner og barn som deltok I STORK placenta-studien vil bli invitert til å delta i en oppfølgingsstudie der vi vil fokusere på hjerne/kognitiv funksjon («Placenta-brain axis») og kardiometabolsk helse («Placenta-cardio”) 9 år etter svangerskap. Vi vil samle blodprøver, gjennomføre kognitive tester og MRI skanning av barna. Målet er å knytte data fra svangerskapet og placenta til langtids helse.

SOFUS

SOFUS (Stressopplevelse hos foreldre ved ultralydundersøkelse i svangerskapet) kohortstudien undersøker psykisk stress hos kommende foreldre som har fått påvist fosteravvik og relaterer dette til en kontrollgruppe. Vi måler psykometriske og endokrine variabler hos den gravide og sirkulatoriske forhold hos fosteret med Doppler ultralyd. I samarbeid med Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo utføres en oppfølgingsstudie av barn og foreldre.

Stork-3 og IUGR-matstudien

Fosterets lever står sentralt i energi- og næringsstoffomsetningen også hos fosteret. Målet med denne studien er å studere hvordan blodstrømmen fra placenta fordeler seg til fosterets lever og hjerte (ducus venosus) og hjerne på ulike stadier i fosterlivet og i tilknytning til næringsinntak hos mor.  Studien er utvidet til en kohort med føtal veksthemning.  I tillegg utføres en blindet randomisert studie hvor man ser på effekten av matinntak versus faste i en populasjon med normale svangerskap.

PreventADALL

PreventADALL («Preventing Atopic Dermatitis and ALLergy in children») er en multinasjonal populasjons-basert prospektiv intervensjonsstudie som skal undersøke effekten av «skin care» og tidlig introduksjon av matallergener hos spedbarn. Inklusjon foregår i to omganger; i uke 18 i svangerskapet og deretter ved fødselen. Inklusjonen ble fullført i 2017. Vår forskningsgruppe er involvert i ultralydundersøkelser av føtal vekst generelt med spesielt fokus på vekst og sirkulasjon av føtale lunger.

Konsekvenser av hysterektomi og ooforektomi

Gruppen har tett samarbeid med Sørlandet sykehus, og har over tid arbeidet med helse etter gynekologisk kirurgi. Dette videreføres nå med to PhD-studenter og en postdok (Nora Johansen) ved Sørlandet sykehus, med forskningsgruppeleder Michelsen involvert i prosjektledelse og veiledning.

Samarbeid

Gruppen samarbeider med andre institusjoner nasjonalt og internasjonalt.

Nasjonalt

  • Endokrinologisk seksjon, OUS Rikshospitalet
  • Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO
  • Avdeling for biostatistikk, UiO
  • Nasjonalt kompetansesenter for kvinnehelse, OUS (Rikshospitalet)
  • Kvinneklinikken, Haukeland universitetssykehus og Universitetet i Bergen
  • Avdeling for obstetrikk og gynekologi, Sykehuset Sørlandet, Kristiansand
  • Barnekirurgisk seksjon, OUS
  • Barne- og ungdomsklinikken, OUS (Karin C. Lødrup Carlsen)
  • Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo
  • Forskningsgruppen «Kvinners og barns helse», OsloMet

Internasjonalt

  • Harold Hamm Diabetes Center and Section of Endocrinology and Diabetes, University of Oklahoma Health Sciences Center, USA
  • Professor Thomas Jansson og professor Theresa Powell, University of Colorado Denver, Department: 21589 -- SOM-OB/GYN BASICREPRO

Utvalgte publikasjoner

  1. Degnes ML, Westerberg AC, Zucknick M, Powell TL, Jansson T, Henriksen T, Roland MCP, Michelsen TM (2022) Placenta-derived proteins across gestation in healthy pregnancies-a novel approach to assess placental function? BMC Med, 20 (1), 227 DOI 10.1186/s12916-022-02415-z, PubMed 35773701 Cristin 2055492 (Details)
  2. Henriksen T, Roland MCP, Sajjad MU, Haugen G, Michelsen TM (2022) Uteroplacental versus fetal use of glucose in healthy pregnancies at term. A human in vivo study Placenta, 128, 116-122.
  3. Kristiansen O, Roland MC, Zucknick M, Reine TM, Kolset SO, Henriksen T, Lekva T, Michelsen T (2022) Maternal body mass index and placental weight: a role for fetal insulin, maternal insulin and leptin J Endocrinol Invest, 45 (11), 2105-2121.
  4. Sørbye IK, Gaudernack LC, Einarsen A, Rosseland LA, Lukasse M, Gunnes N, Michelsen TM (2022) Study protocol for the BUSCopan in LABor (BUSCLAB) study: A randomized placebo-controlled trial investigating the effect of butylscopolamine bromide to prevent prolonged labor PLoS One, 17 (11), e0276613.
  5. Zahid SM, Opheim GL, Henriksen T, Michelsen TM, Haugen G (2022) Effect of a standardized maternal meal on fetal middle cerebral artery Doppler indices: A singleblinded crossover study PLoS One, 17 (8), e0272062.
Publisert 27. juni 2012 11:21 - Sist endret 26. juli 2023 10:44

Kontakt

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere