Senter for pandemi og en-helseforskning (P1H) har som mål å gjennomføre en serie intervjuer, “P1H Coffee Break”, med forskere for å øke forståelsen og synligheten knyttet til feltet, pandemi og en-helse.
Hva motiverte deg til å forske på dette temaet?
Da jeg bodde i Singapore og jobbet med et privat bistands initiativ i Kambodsja, innså jeg at det er en enorm mangel på helsetjenester. Jeg startet et privat prosjekt for å utvikle en kunnskapsbasert beslutningsstøttemodell for medisin. Et av hovedpunktene ved modellen var hvordan folk i verden kan bidra til å informere om symptomer og tegn, slik at tidlig forebygging av pandemier, og stopp av epidemier er mulig. Så kom Covid-19, og PhD-prosjektet om digitalisering av overvåking og håndtering av smittsomme sykdommer i Norge ble opprettet, og jeg tenkte: dette er mitt prosjekt. Jeg ville ha muligheten til å forske på det som trengs, som for eksempel dataflyt, slik at vi kan forebygge og stoppe sykdommer fra å spre seg over hele verden. Så, dette motiverte meg.
Hva er målet med forskningen?
Hovedmålet med forskningen er sentrert rundt digital innovasjon under kriser. Hvordan kan vi effektivt innovere under en krise? Jeg har sett på hvordan norske kommuner digitaliserte kontaktsporing under Covid-19, og hvordan det jobbes tverrfaglig og evnen til å ta beslutninger, selv om det vanligvis gjøres over lønnstrinn. Når jeg sier tverrfaglig betyr det å bryte ned silostrukturer i kommunen for å arbeide på tvers av ulike felt og enheter.
Det andre målet er hvordan vi utvikler helseinformasjonssystemer som fungerer i normale tider, men også under kriser. Med helseinformasjonssystemer mener jeg forskjellige ting. Det handler om en sosial del: de som jobber og bruker systemet, og de som jobber med prosesser og rutiner. Deretter er det en teknisk del: de digitale teknologiene som brukes og integrasjonene osv. For å kunne bruke systemet i en krise, må du vite hvordan du bruker det i normale tider. Dette kan refereres til, for eksempel forsvaret og sykehus hvor det gjennomføres øvelser på kriser som du kan bli tilkalt for å delta. Målet mitt er å bevisstgjøre oss på at det vi bygger for helsesektoren, må også kunne brukes under en krise.
Hvorfor er dette temaet viktig?
Dette temaet er viktig på grunn av beredskap. Hvordan kan vi være forberedt på en krise? Når vi snakker om tverrfaglig arbeid og utvikling av helseinformasjonssystemer i helsesektoren, kan vi også gå bredere. Vi kan for eksempel se på hva som er gjort i finanssektoren for å beskytte pengeoverføringer og ulovlige overføringer, eller se på hvordan forsvarsindustrien jobber med beredskap. Så, vi kan gå bredere og arbeide på tvers av disse sektorene for å lære av hverandre.
Temaet er også viktig for innovasjon i normale tider. Hvordan kan vi lære av denne typen innovasjon under en krise? Kan vi gjøre det samme tverrfaglige arbeidet når krisen er over?
Hvordan er studier om pandemier eller en-helse relatert til ditt forskningsfelt?
Forskningen er relatert til en-helse gjennom for eksempel hvordan virus overføres. Dette registreres og denne dataen deles på tvers av disipliner og på tvers av land. Det er viktig å ikke bare involvere helsepersonell, men også enkeltpersoner. Hvordan kan vi bygge systemer der symptomer kan registreres anonymt?
Hvordan vil du beskrive din forskning med tre ord?
For å beskrive forskningen min vil jeg si tverrfaglig digital innovasjon. Deretter vil jeg si bærekraft og motstandsdyktighet. Alle disse er knyttet sammen med beredskap.
Takk til Ragnhild for deltagelsen. Sjekk ut vår Instagram på @unioslo_cp1h for å se utdrag fra intervjuet.