Eit fortrengt nasjonalt traume, generasjon korona, lablekkasje, bioterrorisme og fugleinfluensa. Ja det er nok å ta tak i når det er snakk om pandemi. Eg spør immunolog Gunnveig Grødeland: kvifor er det så vanskelig å snakke om pandemi?
Det pågår nå et utbrudd av ebolaviruset Bundibugyo i Den demokratiske republikken Kongo. Etter flere måneder med implementering av smittevernstiltak er det fortsatt ikke tegn til at utbruddet er i ferd med å komme under kontroll. Utbruddet kan muligens utvikle seg til et større problem i Sentrale Afrika.
Vi husker fra historietimene at Svartedauden kom med et skip til Bjørgvin i 1349. Hva var Svartedauden, og er denne bakterien fortsatt aktuell for en ny pandemi?
Sune Dueholm Müller er professor ved Universitetet i Oslo og en ledende forsker innen informasjonssystemer. I årevis studerte han skjæringspunktet mellom informasjonssystemer og helsevesen. Han er involvert i mange forskjellige prosjekter som undersøker sosiotekniske aspekter ved utvikling og bruk av helseinformasjonssystemer i ulike organisatoriske kontekster.
"Klimavariasjoner eller klimaendringer har virkelig negative konsekvenser for land i det globale sør. Jeg ønsker å bruke en betydelig del av forskningstiden min på å bidra til å løse disse problemene."
Er du litt bekymret for de nye virusutbruddene vi hører om i media? Kan hantavirus eller Ebolavirus bli til en ny pandemi?
Discover key takeaways from the Centre for Pandemics and One-Health Research (P1H) annual conference at UiO. Over two days, experts across ecology, medicine, law, and governance explored multidisciplinary strategies to strengthen global pandemic preparedness.
Vi snakket med forskeren Hanne Amanda Trangerud om hennes PhD-avhandling: «To Use or Refuse? A Study of Religious Vaccine Skepticism and its Interaction with Childhood Immunization Policies in the United States» fra Det humanistiske fakultet.
"Mine fire amerikanske casestudier viste hvordan foreldre fortsatt bruker rettstvister, blant andre tiltak, for å sikre retten til å nekte å vaksinere barna sine, og at religiøse innvendinger ikke alltid kan skilles fra sekulære argumenter."
18. mars arrangerte studentrepresentantene for Senter for pandemi- og en-helseforskning en paneldiskusjon med Usman Ahmad Mushtaq (Arbeiderpartiet), statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, og Erlend Svardal Bøe (Høyre), medlem av helse- og omsorgsutvalget i Stortinget, med senterleder Gunnveig Grødeland som moderator.
Media forteller jevnlig om personer med langvarige ettervirkninger etter smitte med koronaviruset SARS-CoV-2. Hva er long covid, og er det unikt etter smitte med koronavirus? Kan man bli frisk om man opplever long covid, og hva er status på forskning i dag?
Hvorfor "kunnskapsberedskap" ikke kan vente til neste krise inntreffer
DNA vaccines targeting hemagglutinin from 18 subtypes of influenza A virus to antigen-presenting cells confer broad protection
An HLAII-targeted DNA vaccine against influenza H7N9 protected mice and ferrets from a virus challenge
Akkurat nå er vi på vei inn i det vi regner med blir en smittetopp for årets influensa. Hvordan blir du smittet, og hva kan du gjøre? Hva er forskjellen på sesonginfluensa og fugleinfluensa, og hvordan fungerer vaksinen? I denne episoden prater vi om influensa og hva vi kan forvente fremover.
Gunnveig Grødeland har sammen med SINTEF fått 12 millioner kroner fra Forskningsrådet til å forske på utvikling av vaksiner. Målet er å utvikle mRNA vaksiner mot flere virus og med færre bivirkninger.
Prof. Nils Chr. Stenseths arbeid ser på pest fra et annet perspektiv enn bare folkehelse, og finner sammenhenger mellom klimavariasjoner i Sentral-Asia og sykdomsutbrudd i Europa.
I år ble Nobelprisen i medisin tildelt Shimon Sakaguchi, Mary E. Brunkow og Fred Ramsdell for deres arbeid med regulatoriske T-celler og perifer immuntoleranse. De illustrerer hvordan immunsystemet ideelt sett er i balanse.
“Det er viktig å understreke at vi ikke bare fokuserer på trusler når du spør hva som motiverer dette arbeidet. Som samfunn står vi overfor store utfordringer og vet at vi må oppnå radikal endring, men nåtiden er også en mulighet – forbindelsen mellom mennesker, dyr og miljø kan utnyttes til fordel for helse, rettferdighet og bærekraft.”
Med Christina Brux, seniorrådgiver ved Sustainable Health Unit (SUSTAINIT), Universitetet i Oslo. Ved å anvende kunnskap fra sin Én-Helse og sin bakgrunn innen samfunnsvitenskap, gir hun innsikt i forskningen som foregår ved Sustainable Health Unit ved UiO, og et perspektiv på pandemier og One Health.
“Vi bruker opp alle disse ressursene, og vi utrydder arter. Vi må finne andre, mer bærekraftige måter å leve på. Dette gjelder ikke bare i det globale nord, men også i det globale sør. For meg virker det som om det ikke finnes noe annet spørsmål som er like viktig akkurat nå.”
Med Helge Jordheim, leder av Senter for global bærekraft ved Universitetet i Oslo.
Forskerne skal blant annet bruke KI og maskinlæring i kampen mot antibiotikaresistens.
“Ideen med dette prosjektet var å tenke nytt om oversettelse gjennom empirisk utforsking av hva som faktisk skjer når globale direktiver møter lokale antibiotika-praksiser.”
Med forskningsprosjektet "Fra motstand til friksjon: analyse av komplekse møter mellom det globale og lokale for å fremme handling mot antibiotikaresistens" utforsker Carolina Rau og Ida Lillehagen fra SUSTAINIT - Enhet for bærekraftig helse, rammeverk for handling mot antimikrobiell resistens (AMR).
“Å ha kunnskap om hvor trygge og effektive vaksiner og medisiner er, er avgjørende for å kunne ta gode helsebeslutninger – ikke bare i Norge, men globalt.”
Hedvig Nordeng er professor ved Universitetet i Oslo og en ledende forsker innen perinatal farmakoepidemiologi. I en årrekke har hun studert hvordan bruk av legemidler under svangerskap og amming kan påvirke både mor og barn. I flere forskningsprosjekter har hun undersøkt hvordan COVID-19 og tilhørende behandlinger påvirker gravide kvinner og deres barn, ved hjelp av norsk helsedata i samarbeid med partnere fra flere europeiske land.
Grødeland tildeles prisen for å formidle forskningsbasert kunnskap om vaksiner til befolkningen på en forbilledlig måte. – Det er viktig at vi sier akkurat det vi mener basert på det vi ser av fakta. Og at vi ikke er redde for å gjøre det, mener årets prisvinner.
“Primærhelsetjenesten står for 90 % av antibiotikabruken i Norge. Hvis vi skal redusere unødig bruk, er dette sektoren vi må fokusere på.”
“I denne COVID-studien med ungdommer fant vi at omtrent 47 prosent hadde langtidseffekter, og en ganske høy prosentandel av disse vil oppfylle kriteriene for kronisk utmattelsessyndrom, som er en invalidiserende situasjon”
Med sitt forskningsprosjekt "LoTECA - Langtidseffekter etter COVID-19 hos ungdommer" utforsker Vegard Bruun Bratholm Wyller fra det medisinske fakultet, langtidseffektene av COVID-19 hos ikke-hospitaliserte ungdommer og unge voksne.
“Hovedmålet er sentrert rundt digital innovasjon under kriser. Hvordan kan vi effektivt innovere under en krise?”
Med hennes PhD-prosjekt “Liminal Digital Innovation: Understanding digital innovation during a crisis” utforsker Ragnhild Bassøe Gundersen fra Institutt for Informatikk, digitale innovasjoner spesielt under kriser.
