Forskningstemaer
Forskningen ved Senter for pandemi- og One Health-forskning (P1H) er organisert rundt fire sammenkoblede temaer som til sammen støtter opp om pandemiberedskap. Ved å kombinere arbeid på nye virus, beregningsbasert epidemiologi, befolkningsimmunitet og smitteoverføring fra dyr til menneske, ønsker vi å styrke vår felles evne til å forutse, vurdere og respondere på fremtidige pandemitrusler.
Fugleinfluensa / Sykdom X
Høypatogene fugleinfluensavirus, sammen med ukjente patogener som ofte omtales som "Sykdom X", utgjør noen av de mest alvorlige pandemitruslene i vår tid. Innenfor dette temaet utvikler og tester vi nye vaksinekandidater, og vi bygger prediktive verktøy for å bedre forstå hvordan immunresponser dannes mot virus med pandemisk potensial. Arbeidet spenner fra tidlige in silico-modeller til de første kliniske studiene i mennesker.
VAXPRED: Ett av fire konsortier i IMI-EU-konsortiet Inno4vac, ledet av Gunnveig Grødeland. Målet er å utvikle in silico-modeller som kan forutsi hvordan immunresponser vil bli generert ved vaksinasjon eller eksponering for et bestemt virus. Et sekundært mål er å undersøke hvordan antistoffdannelsen påvirkes av gjentatt eksponering for varianter av virus fra samme familie, slik som influensa og koronavirus.
Hvordan vaksiner kan bli mer tilpasset
Klinisk fase I-studie med ny vaksine mot influensa H7N9: Influensa H7N9 er et virus med potensial til å forårsake den neste pandemien. Grødeland har utviklet en vaksine mot dette viruset, som nå testes i mennesker for første gang. Den kliniske studien gjennomføres på Ullevål i samarbeid med Dag Kvale, og er for tiden finansiert av Helse Sør-Øst. Flere andre finansieringskilder, deriblant Norges forskningsråd og Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, har vært nødvendige for å bringe vaksinen frem til klinisk utprøving.
Antigen targeting to HLA Class II Molecules
Digital tvilling for epidemiologi
Beregningsmodeller som integrerer sanntidsdata med mekanistiske prediksjoner gir kraftige nye verktøy for pandemiberedskap. Innenfor dette temaet utvikler vi rammeverk for digitale tvillinger som lar forskere og beslutningstakere utforske hvordan ulike tiltaks- og vaksinasjonsstrategier kan utspille seg under et bredt spekter av plausible pandemiscenarier, med viktige lærdommer fra SARS-CoV-2 og tidligere utbrudd.
En digital tvilling for vaksinasjonsstrategier på geografisk skala, ledet av Einar Broch Johnsen: En digital tvilling er et modelleringsrammeverk som integrerer sanntidsdata fra sensorer med modellbaserte prediksjoner. Målet vårt er å demonstrere potensialet til digitale tvillinger for å forstå effekten av ulike vaksinestrategier for "Pandemi X", den neste pandemien forårsaket av et ukjent patogen. I dette prosjektet utvikler vi modeller for digitale tvillinger for å studere sannsynlige fremtidige pandemiscenarier, og kombinerer in silico-modeller med data fra den virkelige verden for å gjøre eksperimentene så realistiske som mulig. Den digitale tvillingen vil gjøre det mulig å utforske mange ulike scenarier gjennom "hva hvis"-eksperimenter med en svært konfigurerbar modell. Utgangspunktet vårt er et rammeverk for digitale tvillinger som modellerer fremveksten av en pandemi på global skala.
How to avoid a local epidemic from becoming a pandemic (PNAS Pub.)
Digital Twin project - Homepage
Resiliens og befolkningsimmunitet
En sentral strategi for å håndtere nye patogener i fremtiden er å øke kunnskapen om den grunnleggende immuniteten som finnes i befolkningen. Det er viktig å merke seg at denne grunnimmuniteten sannsynligvis varierer mellom ulike aldersgrupper og geografiske områder, som følge av varierende eksponering for ulike virus og bakterier i ulike regioner. Med økt kunnskap om denne grunnbeskyttelsen i en heterogen befolkning vil vi være bedre rustet til å gjennomføre nøyaktige risikovurderinger for nye patogener, og til å utforme vaksinasjonsstrategier som fungerer godt på tvers av ulike grupper, også de som har høyere risiko for alvorlig sykdom.
Effekt av vaksinasjon ved fedme: Personer med fedme har ofte økt risiko for alvorlig sykdom etter infeksjon med influensa eller koronavirus. Dessverre har vaksiner en tendens til å ha redusert effekt i denne gruppen. Grødeland leder en studie finansiert av Helse Sør-Øst som undersøker antistoffdannelsen etter vaksinasjon hos personer med fedme.
Grenseflate mellom dyr og menneske
De fleste nye infeksjonssykdommer oppstår i grenseflaten mellom ville dyr, husdyr og mennesker. Å forstå hvordan, når og hvorfor patogener krysser over fra dyrereservoarer til menneskelige populasjoner — og hvordan miljømessige, biologiske og samfunnsmessige faktorer former de påfølgende utbruddene — er avgjørende for pandemiberedskap. Dette temaet kombinerer historiske, økologiske og One Health-perspektiver, og anerkjenner at helsen til mennesker, dyr og miljø er tett sammenvevd. Temaet belyser også hvordan befolkningen og myndighetene oppfatter zoonotiske trusler, og graden av aksept for å iverksette effektive tiltak på riktig nivå.
Synergy-Plague: Dette er et tverrfaglig ERC Synergy-prosjekt (ERC-2023-SyG), ledet av Nils Chr. Stenseth og tre internasjonale med-PI-er, som har som mål å rekonstruere de miljømessige, biologiske og samfunnsmessige drivkreftene bak pestutbrudd i Eurasia mellom 1300 og 1900. Prosjektet bygger på hypotesen om at pestbølger og kliniske forskjeller skyldtes unike sammenfall av flere forhold: miljømessige (klima og jordkjemi), biologiske (fra individ til økosystem) og samfunnsmessige (demografiske, sosioøkonomiske og politiske). Pest (Yersinia pestis) brukes som modell på grunn av sin historiske betydning i Europa, og fordi sykdommen er godt studert av både naturvitere og historikere. I tillegg rammer sykdommen fortsatt populasjoner i dag. Økt forståelse av drivkreftene, mønstrene og de kliniske variasjonene ved historiske pestutbrudd vil bidra til vår pågående kamp mot epidemiske sykdommer, både nå og i fremtiden.
One Health-nettverk: Tverrfaglig forskning er avgjørende for å forstå de drivende faktorene bak smitteoverføring og utbruddsdynamikk, og for å utforske hvordan vi best kan forberede oss på fremtiden, både fra et samfunnsmessig og et juridisk perspektiv. Ved P1H arbeider vi med å etablere nettverk og prosjekter som muliggjør denne typen tverrfaglig forskning. Se våre nåværende One Health-nettverk og den publiserte rapporten fra Lancet One Health Commission (2025).
Verktøy
Utnytte synergiene mellom utdanning, forskning og kompetanseutvikling for å håndtere komplekse fremtidige patogener som kan forårsake den neste pandemien.
Opplæring
P1H skal fungere som et forum for faglig utveksling og debatt om forskning knyttet til pandemier og One Health, med sikte på å fremme videre forskning på disse temaene og støtte eksisterende forskning i Oslo.
Igangsette og støtte utdanningstilbud som gjør morgendagens fagpersoner og ledere i stand til å håndtere usikkerhet og komplekse problemer som pandemier, med fokus på forebygging, håndtering og innovativ tenkning.
Kommunikasjon
P1H har forskning i sentrum, men vil også bidra til å øke bevisstheten og forståelsen for hvordan vi kan håndtere komplekse samfunnsproblemer blant våre kolleger, studenter, fremtidige forskere og beslutningstakere på ulike nivåer.
P1H vil vurdere våre mål opp mot kvantifiserbare data, som publikasjoner, tildelte forskningsprosjekter, internasjonalt og nasjonalt samarbeid, gjennomførte undervisnings- og faglige seminarer og forelesninger, samt synlighet i media og på sosiale plattformer.