Senter for pandemi og en-helseforskning (P1H) har som mål å gjennomføre en serie intervjuer, “P1H Coffee Break”, med forskere for å øke forståelsen og synligheten knyttet til feltet, pandemi og en-helse.
Antibiotikaresistens er en av vår tids største helseutfordringer. Et forskningsprosjekt om gjennomgang og tilbakemelding (Audit & Feedback, A&F) undersøker hvordan leger kan få bedre innsikt i egen antibiotikabruk og veiledning om beste praksis.
Sigurd Høye er allmennlege, leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin og forsker på ansvarlig antibiotikabruk. Gjennom internasjonalt samarbeid utvikler han strategier for tryggere og mer effektiv behandling i primærhelsetjenesten.
Hva motiverer deg til å forske på dette temaet?
Jeg forsker på antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, og min hovedmotivasjon er bekymringen for at helsevesenet i noen tilfeller kan gjøre mer skade enn godt. Da jeg studerte medisin, ønsket jeg å finne forskningsområder som kunne bidra til at helsevesenet faktisk forbedrer folks helse, i stedet for å skape unødig bekymring eller uhelse. Jeg fikk muligheten til å forske på antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, grep den, og har jobbet med dette siden. Etter hvert har jeg oppdaget mange spennende aspekter ved feltet, men hovedfokuset mitt er å sikre at helsevesenet gjør mer godt, enn vondt.
Hvordan gjør du dette gjennom jobben din?
Jeg jobber som allmennlege én dag i uken. Resten av tiden leder jeg Antibiotikasenteret for primærmedisin, samtidig som jeg har en deltidsstilling som fagforeningsprofessor. Jeg underviser og veileder flere doktorgradsstudenter.
Målet er å sikre riktig bruk av antibiotika. Pasienter skal kun få antibiotika når det er nødvendig. Vi gjennomfører kliniske studier for å finne ut hvilke antibiotika som er mest effektive og om det finnes trygge alternativer. Vi forsker også på hvordan leger kan bruke antibiotika mer korrekt gjennom kvalitative studier og undersøkelser. Kort sagt handler forskningen om ansvarlig antibiotikabruk i primærhelsetjenesten.
Hvorfor er dette temaet viktig?
Primærhelsetjenesten står for 90 % av antibiotikabruken i Norge. Hvis vi skal redusere unødig bruk, er dette sektoren vi må fokusere på. For meg personlig er dette viktig fordi jeg synes feltet er fascinerende, og fordi det stemmer overens med mitt mål om at helsevesenet bør gjøre mest mulig nytte og minst mulig skade.
Er vi i stor fare for å utvikle antibiotikaresistens?
Norge er i en heldig posisjon sammenlignet med mange andre land. De største utfordringene med antibiotikaresistens finnes internasjonalt, men vi ser likevel en økning i resistensnivået her. Derfor er det viktig at vi gjør vårt beste for å forebygge og forsinke resistensutviklingen.
Hvordan er forskningen din knyttet til pandemi- og en-helse-perspektivet?
En-helse-tilnærmingen ser på sammenhengen mellom menneskers helse, dyrehelse og miljøet. Globalt sett er antibiotikabruk i landbruk og veterinærmedisin en viktig del av resistensproblematikken. I Norge brukes likevel mest antibiotika i menneskelig helse, så det er det jeg fokuserer på i forskningen min. Internasjonalt er situasjonen mer kompleks, og et helhetlig perspektiv er avgjørende for å forstå og bekjempe antibiotikaresistens.
Hvordan vil du beskrive forskningen din med tre ord?
Ett ord kan være tverrfaglig eller mangfoldig fordi vi gjør mange forskjellige studier, bade registrerte studier og kvalitative studier. Kanskje mangfoldig eller multi-metode. Det neste ordet er viktig, og for meg er det gøy.
Takk til Sigurd for deltagelsen. Sjekk ut vår Instagram på @pandemicscentre.uio for å se utdrag fra intervjuet.