Senter for pandemi og en-helseforskning (P1H) har som mål å gjennomføre en serie intervjuer, “P1H Coffee Break”, med forskere for å øke forståelsen og synligheten knyttet til feltet, pandemi og en-helse.
Hva var det som motiverte deg til å forske på temaet?
Da Covid-19-pandemien rammet oss alle, tenkte vi umiddelbart på hvordan vi kunne bidra.
Vi begynte med å utføre undersøkelser av hvordan gravide kvinner opplevde pandemien, og hvordan det var å føde under pandemien. I de første månedene var mødre og fedre atskilt under fødselen på grunn av restriksjonene. For oss begynte dette arbeidet med et sterkt ønske om å hjelpe. Og for meg personlig har forskning alltid vært den mest naturlige måten å bidra på.
Hvva er målet med forskningen?
Vår COVID-19-forskning dekker et bredt spekter av temaer – fra spørreundersøkelser blant gravide og ammende kvinner til analyser av store helsedata som dekker hele den norske befolkningen. Den røde tråden i all vår forskning er fokuset på medisiner. Vi gjennomfører ulike typer real-world-studier som undersøker hvordan medisiner og vaksiner brukes, hvor effektive de er, og hvor trygge de er i ulike grupper.
Real-world-studier baseres på pasientdata fra helsetjenesten. De hjelper oss å forstå langtidsvirkninger, sjeldne bivirkninger og hvordan behandlinger fungerer for personer som ofte er utelatt fra kliniske studier – som gravide, barn og personer med flere sykdommer.
Dette gjør helsebeslutninger mer relevante og inkluderende for dem de faktisk skal gjelde for.
Hvorfor er dette temaet viktig, både for samfunnet og for deg?
Å ha kunnskap om hvor trygge og effektive vaksiner og medisiner er, er avgjørende for å kunne ta gode helsebeslutninger – ikke bare i Norge, men globalt.
Like viktig er det å forstå de bredere konsekvensene av pandemien – for eksempel hvordan den påvirker personer med kroniske sykdommer og deres tilgang til nødvendig behandling.
Medisiner spiller en helt sentral rolle i å beskytte folkehelsen. Derfor er det viktig å studere både hvordan vi behandler COVID-19-infeksjoner og hvordan pandemien påvirker befolkningens helse.
For meg personlig føles dette arbeidet meningsfullt fordi det er en måte å bidra på i en tid da så mange ble rammet og alt var usikkert.
Hvorfor valgte du å fokusere på gravide kvinner?
Jeg har gjennom hele mitt forskningsarbeid hatt fokus på sårbare grupper – særlig gravide kvinner og barn.
I Norge er vi heldige som har helseregistre av høy kvalitet, som gjør det mulig å følge opp befolkningens helse over tid. For eksempel kan vi koble Medisinsk fødselsregister – som omfatter alle fødsler i Norge – med andre nasjonale registre som Reseptregisteret og Pasientregisteret. Dette gjør det mulig å undersøke hvordan medisiner brukt i svangerskapet påvirker både mor og barn. Disse helseregistrene gir oss en unik mulighet til å forstå helseeffekter på nasjonalt nivå og til å fremme kunnskapsbasert bruk av medisiner i befolkningen.
Hvordan er studier om pandemier eller En-helse relatert til ditt forskningsfelt?
Pandemier og En-helse-tilnærmingen er nært knyttet til mitt forskningsfelt fordi medisiner er helt sentrale verktøy for å sikre god helse – både nå og i fremtiden.
Ta antibiotika som eksempel. Det er avgjørende at de brukes riktig for å unngå utvikling av resistens – noe som er et viktig tema innen En-helse, og som påvirker både mennesker og dyr.
Min forskning bidrar ved å undersøke hvordan medisiner brukes på en optimal måte, og hvordan vi kan sikre at de forblir effektive over tid.
Hvordan vil du beskrive forskningen din i tre ord?
Observasjonell. Virkelighetsnær. Legemiddelfokusert.
Forskningen min er observasjonell, basert på helsedata fra den virkelige verden og har et tydelig fokus på bruk, effekt og sikkerhet av medisiner i befolkningen.
Takk til Hedvig for deltagelsen. Sjekk ut vår Instagram på @pandemicscentre.uio for å se utdrag fra intervjuet.