Senter for pandemi og en-helseforskning (P1H) har som mål å gjennomføre en serie intervjuer, “P1H Coffee Break”, med forskere for å øke forståelsen og synligheten knyttet til feltet, pandemi og en-helse.
Hva er din akademiske bakgrunn og forskningsfelt?
Hvis jeg går helt tilbake til doktorgraden min, så var den faktisk i tysk litteratur. Så det er vel ganske originalt for denne intervjuserien. Senere ble det til et slags bredere professorat i kulturhistorie. De siste 10-15 årene har jeg vært professor i kulturhistorie.
Hva motiverte dere til å forske på dette temaet?
En av grunnene til at jeg er her nå, og er leder av Senter for global bærekraft, er at jeg de siste ti årene har forsket på forståelser og ideer om tid. Hvordan vi begriper tid på ulike måter, særlig tidens politikk.
Det betyr at spørsmålet om klimakrisen, verdenskriser, tanken om antropocen, bærekraft - dette er kanskje de viktigste måtene vi organiserer vår midlertidige verden på. Derfor ble jeg interessert i disse spørsmålene om bærekraft som nå opptar all min tid, på grunn av min nye jobb som leder av det nye Senter for global bærekraft.
Hvorfor tror du dette temaet er så viktig?
På den ene siden er det åpenbart at vi som mennesker lever i en ikke-bærekraftig verden. Det betyr at vi ikke kan fortsette å leve slik på denne planeten. Vi bruker opp alle disse ressursene, og vi utrydder arter. Vi må finne andre, mer bærekraftige måter å leve på. Dette gjelder ikke bare i det globale nord, men også i det globale sør. For meg virker det som om det ikke finnes noe annet spørsmål som er like viktig akkurat nå.
Likevel er bærekraft et ord man kan bruke om nesten alt. Det blir derfor også et spørsmål om å finne de viktigste delene innenfor bærekraft og utfordringene knyttet til dette som vi må prøve å løse. Det er dette vi gjør ved det nye senteret.
Hvordan er studier om pandemier eller en-helse relatert til ditt forskningsfelt?
Pandemien fungerer veldig bra som en tidsmarkør. Når man tenker tilbake på pandemien, eller mer spesifikt COVID-pandemien som er det jeg mener når jeg sier “pandemien”, føles det som en hendelse som satte alt på pause. På dette tidspunktet ble jeg til og med invitert på nasjonale nyheter for å snakke om tid. Alle delte denne merkelige følelsen av at tiden både hadde stoppet opp og samtidig skutt fart. Og alt det skjedde samtidig. For vi som samfunn gjorde sjokkerende ting: vi stengte luftrommet og vi stengte grensene. Det gikk sosialt og politisk fremover, mens vi var fanget hjemme og gjorde ingenting. Så det var en veldig sterk følelse av at tiden ikke fungerte.
Jeg har forsket mye på ideer om kriser. Pandemien var en global helsekrise. Det var interessant når vi startet å kalle ting for en krise. Hvordan det endrer hvordan vi jobber, opererer, og driver systemer. Dette er en pandemisak.
Én-helse interesserer meg veldig. Jeg var med å etablere et senter for global bærekraft. Bærekraft og én-helse henger tett sammen, og de beskriver hverandre. Det er et annet ord for å tenke på de samme forbindelsene mellom mennesket, naturen og klimaet, som vi ofte bruker når det gjelder bærekraft. Jeg er interessert i hvordan oppfatningen og paradigmene med én-helse kan være nyttig for å tenke på bærekraft i senteret.
Du er nå leder for Senter for global bærekraft. Hva er hovedfokuset i senteret?
Det enkle svaret er bærekraft. Det er hovedfokuset i senteret, selv om vi akkurat har etablert det. Vi ønsker å finne ut av hvordan man kan omorganisere kunnskap ved Universitetet i Oslo. Dette er for at det skal være enklere når man jobber med spørsmål knyttet til bærekraft. Et av universitetets problemer er at det har en sterk silostruktur. Disiplinene er organisert innenfor institutter, som igjen er organisert innenfor fakulteter. Spørsmål om bærekraft, som helse, krever samordning. Disse spørsmålene finnes ikke bare innenfor disiplinenes grenser, men på tvers.
Hovedmålet med senteret er å finne ut hvordan vi kan omorganisere kunnskap til å gjøre den mer relevant og nyttig for å svare på spørsmål om bærekraft.
Har du fått nye perspektiver siden du begynte som leder?
Jeg har fått utrolig mange nye perspektiver! De fleste har å gjøre med hvordan universitetet er organisert. Hvordan universitetet fungerer, hva man trenger for å ha et universitet, alle de ulike systemene man trenger å vite om, og alle de ulike reglene som finnes. Jeg liker universiteter. Jeg liker dem som institusjoner. De er kule. Særlig de metropolitiske, europeiske, de store med mange mennesker. Jeg lærer litt hver dag om det. Jeg synes det er spennende å bli kjent med alle disse nye menneskene som jeg nå er sjef for. De har disse fantastiske og interessante prosjektene som jeg nå får et bedre innblikk i.
Hvordan jobber senteret aktivt med pandemi og Én-Helse?
Det er et godt spørsmål, i den forstand at senteret er nyetablert. Det vi kan si så langt, er at vi organiserer senteret inn i tematiske områder, ikke knyttet til spesifikke disipliner. Et av våre tematiske områder heter helse, miljø og klima. Det å sette sammen helse, miljø og klima på den måten, peker på én-helse på et vis. For mange er det ikke åpenbart at det burde være knyttet sammen på den måten, men det er likevel det. Vi bygger en institusjon som skaper plass til sånne spørsmål. Senter for pandemi og én-helse forskning vil være sentralt og inkluderer noen av nøkkelpersoner som ville drive denne forskningen. Jeg ser frem til å lære hvordan de tilnærmer seg dette. Siden det kun er omtrent en måned siden vi startet, er det fortsatt noen ting jeg må få på plass først.
Takk til Helge for deltagelsen. Sjekk ut vår Instagram på @pandemicscentre.uio for å se utdrag fra intervjuet.