Senter for pandemi og en-helseforskning (P1H) har som mål å gjennomføre en serie intervjuer, “P1H Coffee Break”, med forskere for å øke forståelsen og synligheten knyttet til feltet, pandemi og en-helse.
Hva motiverte deg til å forske på dette temaet?
Personlig har naturen alltid vært en viktig del av livet mitt og verdenen min. Profesjonelt går motivasjonen tilbake til 2019/2020, da vi etablerte The Lancet One Health Commission. Kommisjonen ble da forankret ved Senter for global helse, som nå er en del av SUSTAINIT under Senter for global bærekraft ved UiO.
På den tiden fikk One Health økende oppmerksomhet, både vitenskapelig og politisk. Det var et reelt behov for å skape større enighet om hva One Health faktisk er. Dette motiverte mye av arbeidet vårt i Lancet-kommisjonen.
Utover det lå motivasjonen i det paradokset vi lever i. Vi har oppnådd enestående helseforbedringer det siste århundret, takket være teknologiske fremskritt, vaksiner, diagnostikk, helseinfrastruktur og masseproduksjon av mat. Vi vet at dette skyldes omfattende samfunnsendringer som globalisering, industrialisering og urbanisering – som vi nå forstår har hatt en enorm kostnad.
Vi har hugget ned millioner av skoger, og én million arter står nå i fare for å dø ut. Vi har fylt havene våre med forurensning, plast og antibiotika. Vi har utnyttet nesten alle fiskebestander over hva som kan regnes som bærekraftige grenser.Vi har utnyttet nesten alt innenfor globalt fiskeri uten å ta hensyn til grenser for bærekraftighet. I bunn og grunn har vi fraskrevet oss ansvaret for det man kan kalle livsstøttesystemet som er avhengig av overlevelse og helse. Mye av arbeidet vårt er motivert av denne erkjennelsen og behovet for å tenke og handle annerledes.
Hva er målet med forskningen din?
Målet med arbeidet vi har gjort de siste årene, i lyset av The Lancet One Health Commission, er å fremme transformasjon: omfattende endringer i styring, økonomi og kunnskapssystemer. For å oppnå dette må vi øke forståelsen av sammenhengene mellom mennesker, dyr og miljø. Vi må også forstå vår rolle som mennesker i å drive frem krisene vi står i: økologiske, geopolitiske og helsemessige kriser, og vi må samarbeide på tvers av fagfelt, kunnskapstradisjoner, departementer og sektorer i samfunnet for å finne bærekraftige løsninger.
Hvorfor er dette temaet viktig?
Det er viktig fordi vi står overfor store utfordringer knyttet til klimaendringer, tap av biologisk mangfold, forurensning og vannmangel. Matsikkerheten er truet, og helseutfordringene spenner fra infeksjonssykdommer og antibiotikaresistens til ikke-smittsomme sykdommer. Dette er uten tvil et avgjørende øyeblikk, og det vi klarer å gjøre nå vil definere rammene for helse og trivsel for kommende generasjoner.
Hvordan er studiene dine knyttet til pandemier eller One Health?
Pandemier er et prioritert tema innen Én-Helse-forskning. I begynnelsen var Én-Helse hovedsakelig noe som fokuserte på zoonotiske sykdommer og som var drevet av veterinærsektoren. I de senere årene har perspektivet utvidet seg til å omfatte hele det sosioøkologiske systemet, med et bredt mål om å fremme helse, rettferdighet og bærekraft.
Infeksjonssykdommer, inkludert de med pandemisk potensial, er fortsatt et hovedanliggende. Det er avgjørende å forstå sammenhengene mellom mennesker, dyr og miljø som ligger til grunn for fremvekst, overføring og spredning av zoonotiske sykdommer, og særlig vår egen rolle i å drive disse prosessene.
Hvis vi ser på COVID-19 som eksempel, skjedde det mye problematisk, og manglende forståelse av helheten bidro til dette. Vi så rasisme og en snever fremstilling av utfordringene knyttet til «wet markets», som ikke tok høyde for hvilken viktig rolle den uformelle matsektoren spiller for levebrød og velferd globalt. Vi så også en demonisering av ville dyr som sykdomsbærere, mens vi ikke i tilstrekkelig grad erkjente at det er vi mennesker som trenger oss inn på deres leveområder. Det er vi som gjør disse områdene om til jordbruksarealer, industriområder eller byer, og dermed øker kontakten mellom mennesker, husdyr og ville dyr. Dette skaper flere muligheter for at smittestoffer kan overføres, og spres over hele verden i rekordfart.
One Health spiller derfor en viktig rolle i å forstå dynamikken bak pandemier og infeksjonssykdommer. Omtrent 70 % av nye zoonotiske sykdommer har opprinnelse i ville dyr, og nesten alle kjente pandemier har hatt animalsk opprinnelse. En-Helse kan bidra til å utvide informasjonen rundt dette, og øke forståelsen av hvordan menneskeskapte klimaendringer og tap av biologisk mangfold øker risikoen for pandemier.
Kan du fortelle om dine nåværende eller tidligere studier innen One Health eller pandemier?
Jeg har en samfunnsvitenskapelig bakgrunn i medisinsk antropologi. Det er verdt å merke seg fordi, selv om Én-Helse representerer et tverrfaglig perspektiv, har samfunnsvitenskapene tradisjonelt vært underrepresentert. Som vi så under COVID-19, og i pandemier generelt, trenger vi den sosiale og menneskelige forståelsen som samfunnsvitenskapene tilfører, spesielt under krisesituasjoner.
Hvis du skulle beskrive forskningen din med tre ord, hvilke ville du valgt?
De tre ordene jeg ville valgt er helse, bærekraft og rettferdighet. Disse ordene sto også sentralt i tittelen på vår rapport fra The Lancet One Health Commission.
Når det gjelder rettferdighetskomponenten, er det viktig å understreke at dette er noe vi tenker på i en trefoldig følelse når det gjelder investering i planetens helse, som skal sikre at alle mennesker har muligheten til å oppnå god helse innenfor et stabilt system. Vi skal ikke bare bry oss når vi ser at handlingene våre har konsekvenser som påvirker oss direkte. Vi må verdsette den iboende verdien som naturen og dyr har. Likestilling må betraktes som en global komponent, som gjelder alle mennesker overalt. Denne betydningen må også strekkes over tid, slik at det også gjelder for fremtidige generasjoner. Hva vi gjør nå er avgjørende og kommer til å ha stor betydning for kommende generasjoner.
Med bærekraftighet er bevaring et viktig ord jeg vil legge til, for det handler om vårt unike ansvar som mennesker.
Når det gjelder helse, er dette virkelig en holistisk forståelse av velvære blant mennesker, som både er fysisk, psykososialt og spirituelt. Dette gjelder gjennom hele det sosioøkologiske systemet blant miljøet og dyr.
Du nevnte rapporten fra The Lancet One Health Commission. Hvordan vil du beskrive ditt bidrag til arbeidet med denne rapporten?
Jeg var kommisjonsmedlem i The Lancet One Health Commission og også medforfatter av rapporten. Rapporten ble publisert og lansert i juli, og den hadde som mål å øke forståelsen av sammenhengen mellom mennesker, dyr og miljø på tvers av et bredt spekter av fenomener. Dette omfatter klimaendringer, tap av biologisk mangfold, forurensning og vannmangel, samt infeksjonssykdommer, ikke-smittsomme sykdommer, antibiotikaresistens og utfordringer i matsystemene.
Det er viktig å understreke at selv om vi ofte fokuserer på trusler, er det også nødvendig å ha et positivt perspektiv. Det er ikke bare trusler som oppstår i skjæringspunktet mellom mennesker, dyr og miljø. Tvert imot kan forbindelsene mellom mennesker, dyr og miljø fremme helse. For eksempel finnes det stadig mer forskning som viser store helsefordeler som mennesker får gjennom kontakt med natur og dyr. På den andre siden viser forskning også at når mennesker tilbringer mer tid i naturen, opplever de ikke bare mange helsemessige fordeler, men er også mer tilbøyelige til å handle på måter som gagner miljøet, som for eksempel å resirkulere. Disse sammenhengene kan altså ha en positiv og helsebringende virkning i flere retninger.
I rapporten fra The Lancet One Health Commission foreslo vi tre hovedveier for transformasjon: styring, økonomi og kunnskap.
Styring handler om hvordan vi globalt må samarbeide på tvers av sektorer og på måter vi vet er nødvendige for å oppnå de endringene som kreves. Økonomi handler i stor grad om hva vi verdsetter. Spørsmålet er om vi fortsetter å strebe etter uendelig økonomisk vekst, målt i bruttonasjonalprodukt, og antar at vi kan fortsette å produsere og konsumere i stadig økende tempo, eller om vi må erkjenne at planetens systemer står på spill. Kanskje bør vi prioritere andre verdier høyere, som trivsel eller rettferdighet.
Den tredje veien, kunnskap, handler om å arbeide på tvers av vitenskapelige disipliner og kunnskapstradisjoner. Det er viktig å huske at selv om One Health ofte fremstilles som et nytt konsept, har mennesker til alle tider og i alle kulturer hatt en form for forståelse av forbindelsen mellom mennesker, dyr og miljø. Spesielt urfolk i ulike deler av verden, selv om de er svært forskjellige, deler en grunnleggende forståelse av et harmonisk samspill mellom mennesker og natur. Det er derfor viktig ikke bare å samarbeide på tvers av vitenskapelige fagfelt, men også på tvers av ulike kunnskapstradisjoner. Urfolkskunnskap er avgjørende, og det samme gjelder innsikten fra lokalsamfunn og sivilsamfunnet.Det vi kaller One Health Literacy begynner ved fødselen og fortsetter gjennom hele livet.
Takk til Christina for deltagelsen. Sjekk ut vår Instagram på @pandemicscentre.uio for å se utdrag fra intervjuet.