Når en stor nasjonal krise inntreffer, skyter behovet for pålitelig og anvendbar kunnskap i været over natten. Mandag 17. november 2025 samlet Universitetet i Oslo (UiO) og Folkehelseinstituttet (FHI) seg til et felles seminar for å ta tak i nettopp denne utfordringen: vår nasjonale kunnskapsberedskap. Senter for pandemi- og én-helseforskning (P1H) spilte en sentral tilretteleggende rolle i hele denne prosessen og var offisiell medarrangør av november-seminaret.
Denne samlingen, som var en oppfølging av et ledermøte avholdt tidligere i februar, fokuserte på hvordan vi best kan utfylle hverandre når neste folkehelsekrise rammer. Grunnpremisset for samarbeidet vårt er klart: Mens FHI kontinuerlig produserer, oppsummerer og formidler kunnskap både i ordinære tider og i kriser, står UiO klar som en viktig ressurs for å oppskalere kunnskapsproduksjonen under store nasjonale hendelser. Fordi UiO har tung faglig kompetanse innenfor et bredt spekter av disipliner, kan vi bidra til at det utvikles den avgjørende nye kunnskapen som en krise krever. Vi kan imidlertid ikke vente til alarmen går med å finne ut av hvordan vi skal samarbeide.
Betydningen av forberedelser i "fredstid"
Et gjennomgående tema i diskusjonene blant forskere og ledere fra begge institusjonene var at det er helt avgjørende med etablerte samarbeidsstrukturer og nettverk før en krise inntreffer. Vi trenger konkrete planer for hvordan samarbeidet vårt faktisk skal fungere under press. Å forsøke å navigere i byråkrati, finansiering og protokoller for datadeling midt under en pandemi eller biologisk trussel koster verdifull tid.
For å sikre at vi er klare, identifiserte fellesseminaret flere kritiske prioriteringer vi må ta tak i nå, i "fredstid":
- Kartlegging av felles kapasitet: Vi må gjennomføre en systematisk kartlegging av eksisterende kompetanse, ressurser og forskningsmiljøer på tvers av både FHI og UiO.
- Tidlig formalisering av avtaler: Vi må formalisere og videreutvikle samarbeidsavtaler og nettverk for å legge til rette for rask mobilisering av ressurser når en krise inntreffer. Dette inkluderer å ha ferdigforhandlede avtaler klare for kritiske flaskehalser, som datatilgang og GDPR-etterlevelse.
- Bygge datainfrastruktur: Det er essensielt å etablere rutiner og infrastruktur som tillater rask tilgang til, og deling av, relevante data, inkludert sanntidsdata og store datasett.
- Klargjøre kommandolinjer: Gjennom beredskapsplaner og øvelser må vi klargjøre roller, ansvar og kommandolinjer for å sikre effektiv krisehåndtering og unngå uklarheter ved akutte hendelser.
Mer enn bare pandemier: En tverrfaglig tilnærming
Selv om mye av vår ferske erfaring stammer fra covid-19-pandemien, ga tilbakemeldingene fra seminardeltakerne en viktig påminnelse: Sann kunnskapsberedskap må favne bredere. Fremtidige kriser vil kanskje ikke bare være virale; de kan stamme fra antimikrobiell resistens (AMR), klimaendringer eller til og med bioterror. Å håndtere disse komplekse scenarioene krever mer enn bare medisinsk og epidemiologisk ekspertise. UiOs unike styrke ligger i vår evne til å mobilisere et stort spekter av fagfelt – fra basalforskning og modellering, til etikk, helseøkonomi og krisehåndteringens historie. Tverrfaglig samarbeid og kontinuerlig kompetanseutvikling er rett og slett avgjørende for effektiv krisehåndtering.
Veien videre
Workshopen i november var et svært positivt og viktig første steg for å bringe institusjonene våre tettere sammen. Fremover vil temaet kunnskapsberedskap bli aktivt fulgt opp i våre årlige samarbeidsmøter med ledelsen i FHI, samt gjennom konkrete dialoger om samarbeidsavtaler både på institusjons- og fakultetsnivå. Etter hvert som disse initiativene utvikler seg, vil P1H fortsette å spille en koordinerende og tilretteleggende rolle i prosessen fremover. Ved å investere i vår felles kunnskapsberedskap i dag, sikrer vi at Norge er rustet med den vitenskapen, dataene og den tverrfaglige innsikten som trengs for å navigere gjennom morgendagens kriser.
Arbeidet med å styrke Norges kunnskapsberedskap er helt sentralt for UiOs samfunnsoppdrag, og P1H spiller her en nøkkelrolle. Senteret bidrar til å bygge gode strukturer for samarbeid mellom UiO og FHI slik at vi kan bidra med tverrfaglig kunnskap når neste krise rammer. Dette er et godt eksempel på hvordan forberedelser i «fredstid» gjør at vi står enda sterkere når det virkelig trengs, sier UiOs viserektor for livsvitenskap og helse, Jens Petter Berg.