English version of this page

Vold ved alvorlige psykiske lidelser - SikkerhetsTOP

Personer med psykose er en sårbar pasientgruppe, med økt risiko for en rekke negative utfall. Noen psykosesymptomer øker også risikoen for å utøve vold.

I dette prosjektet ønsker vi å øke forståelsen av psykoserelatert vold ved å undersøke psykologiske, sosiale og biologiske faktorer og hvordan de påvirker hverandre.

Om prosjektet

De aller fleste personer med alvorlige psykiske lidelser utøver aldri vold. Likevel er det en økt risiko for vold ved alvorlig psykisk sykdom, noe som stigmatiserer en stor gruppe pasienter.

I følge norsk straffelov kan ikke lovovertredere straffes for handlinger som er begått i psykotisk tilstand, fordi man da er å betrakte som utilregnelig i strafferettslig forstand.

I klinisk praksis evalueres personens nåværende og framtidige risiko for å utøve vold. Slike vurderinger er vanskelige, og reiser flere spørsmål:

  • Hvorfor har personer med psykose en økt risiko for å begå vold1?
  • Hva karakteriserer psykotisk vold?
  • Hvordan kan vi best predikere vold hos personer med alvorlige psykiske lidelser?

Bakgrunn

Psykoselidelser, som schizofreni og bipolar lidelse, rammer omtrent 3 % av verdens befolkning.

Psykose er en risikofaktor både når det gjelder å begå vold1 og å bli rammet av vold2. Komplekse utenforliggende faktorer som for eksempel rusmisbruk, lav sosio-økonomisk status, overgrep og/eller omsorgssvikt i barndommen er med på å øke risikoen for vold, men er også risikofaktorer for psykoselidelse3, 4.

Forbindelsen mellom psykose og vold vedvarer selv etter at det er kontrollert for slike utenforliggende faktorer1, 3, noe som betyr at miljøet alene trolig ikke kan forklare den økte risikoen for vold ved psykose.

På tross av at noen psykosesymptomer, som for eksempel vrangforestillinger, er forbundet med økt risiko for å utøve vold5, 6 er det viktig å understreke at de aller fleste personer med en psykoselidelse ikke utøver vold.

Forskning har vist endringer i bestemte hjerneområder ved vold og dyssosial atferd7, 8, og også ved psykose9-11. Forskjellene ses kun på gruppenivå, slik at dette ikke kan forklare enkeltindividers adferd.

For å forstå psykoserelatert voldsutøvelse må sammenhengen mellom sosiale, biologiske og psykologiske faktorer tas i betraktning. Ved å kombinere forskning fra de tre fagområdene kan vi oppnå en bedre forståelse av psykotisk vold, og motvirke monokausale forklaringsmodeller og stigmatiserende forestillinger. 

Mål for forskningen

  1. Å beskrive nevrobiologiske, psykologiske og sosiale kjennetegn ved personer med alvorlig psykisk lidelse som begår voldshandlinger og utvikle en klinisk meningsfull bio-psyko-sosial modell for psykoserelatert og ikke-psykoserelatert vold.
  2. Å studere hvor stabil nevrobiologien, sammensetningen av symptomer og påvirkningen av sosiale faktorer er over tid ved psykoserelatert og ikke-psykoserelatert vold.

Vårt langsiktige mål er å bruke kunnskapen som genereres i dette prosjektet til å forbedre voldsrisikovurderinger, diagnoseprosedyrer og behandling, noe som i neste omgang kan bidra til styrket rettssikkerhet og forhåpentligvis redusere stigma.

Metode

Vi benytter avanserte hjerneskanning-metoder (MR og EEG) i kombinasjon med registerdata og en grundig klinisk undersøkelse av personer som har utøvd vold, både de som var psykotiske på gjerningstiden og de som ikke var det, for å undersøke de biologiske karakteristikkene, de sosiale trekkene og de psykologiske kjennetegnene ved psykoserelatert vold.

Prosjektet inkluderer pasienter fra sikkerhetspsykiatrien, ordinære psykiatriske avdelinger og forvaringsdømte fengselsinnsatte.

Organisering

Prosjektet er forankret i NORMENT (Norsk senter for forskning på mentale lidelser), ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus, og samarbeider med SIFER (Nasjonalt kompetansesenternettverk for sikkerhets- fengsels- og rettspsykiatri), ved Oslo universitetssykehus og Universitetssykehuset St.Olavs hospital i Trondheim, og Kriminalomsorgen. Prosjektet er godkjent av Regional etisk komite (REK).

Prosjektledergruppa består av:

  • Ragnhild Johansen
  • Christine Friestad
  • Unn Kristin Haukvik.

Resultater

Så langt har vi inkludert 20 personer fra Sykehuset Østfold og Oslo universitetssykehus.

Resultatene fra de første analysene har vært presentert på internasjonale konferanser, og vi vil fortløpende legge til lenker til resultater og publikasjoner på denne nettsiden.

Referanser

  1. Fleischman A, Werbeloff N, Yoffe R, Davidson M, Weiser M. Schizophrenia and violent crime: a population-based study. Psychological medicine Oct 2014;44(14):3051-3057.
  2. Latalova K, Kamaradova D, Prasko J. Violent victimization of adult patients with severe mental illness: a systematic review. Neuropsychiatric disease and treatment 2014;10:1925-1939.
  3. Fazel S, Langstrom N, Hjern A, Grann M, Lichtenstein P. Schizophrenia, substance abuse, and violent crime. JAMA : the journal of the American Medical Association May 20 2009;301(19):2016-2023.
  4. van Dongen J, Buck N, Van Marle H. Unravelling offending in schizophrenia: Factors characterising subgroups of offenders. Criminal behaviour and mental health : CBMH Mar 27 2014.
  5. Coid JW, Ullrich S, Kallis C, Keers R, Barker D, Cowden F, Stamps R. The relationship between delusions and violence: findings from the East London first episode psychosis study. JAMA psychiatry May 2013;70(5):465-471.
  6. Keers R, Ullrich S, Destavola BL, Coid JW. Association of violence with emergence of persecutory delusions in untreated schizophrenia. The American journal of psychiatry Mar 2014;171(3):332-339.
  7. Hodgins S, Piatosa MJ, Schiffer B. Violence among people with schizophrenia: phenotypes and neurobiology. Current topics in behavioral neurosciences 2014;17:329-368.
  8. Anderson NE, Kiehl KA. Psychopathy and aggression: when paralimbic dysfunction leads to violence. Current topics in behavioral neurosciences 2014;17:369-393.
  9. Haukvik UK, Westlye LT, Morch-Johnsen L, et al. In vivo hippocampal subfield volumes in schizophrenia and bipolar disorder. Biological psychiatry Mar 15 2015;77(6):581-588.
  10. Hibar DP, Westlye LT, Doan NT, et al. Cortical abnormalities in bipolar disorder: an MRI analysis of 6503 individuals from the ENIGMA Bipolar Disorder Working Group. Molecular psychiatry May 02 2017.
  11. Haukvik UK, Hartberg CB, Agartz I. Schizophrenia--what does structural MRI show? Tidsskrift for den Norske laegeforening : tidsskrift for praktisk medicin, ny raekke Apr 23 2013;133(8):850-853.
Publisert 4. sep. 2017 08:57 - Sist endret 31. okt. 2017 10:41

Kontakt

Prosjektkoordinator

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere