Helge Waal startet sin karriere som sivilarbeider på Statens klinikk for narkomane (opprettet i 1961 for de såkalte «klassiske narkomane» i 1968, og var «hjelper» da Solliakollektivet ble opprettet noen år etter.
Waal kan blant annet fortelle om helsedirektør Karl Evangs tanke om opprettelsen av Statens klinikk for narkomane, den første av sitt slag i Europa. Statens klinikk (SKN) var et hjertebarn for Karl Evang. Det var et ledd i hans arbeid for å etablere behandlingslinjer for ulike former for rusmiddelbruk. Først for alkoholistomsorgen, og deretter bruk av beroligende medikamenter særlig. I SKNs første år var pasientgruppen respektfulle ovenfor autoritene, og få hadde bakgrunn fra opposisjon.
Det kom etter hvert en ny pasientgruppe til SKN, nemlig ungdom med en bakgrunn fra Slottsparken. Mange hadde en bakgrunn fra liberale middelklassehjem og enda flere hadde nok hatt et møte med den kulturen, med ulike former for vanskelige sosiale bakgrunner. De to gruppene levde hver sine liv og var i grunn ikke så interessert i hverandre.
Waal husker tilbake til en gang han hadde en intervjuundersøkelse med disse ungdommene. En av beboerne på klinikken kunne fortelle at “den eneste han egentlig respekterte på klinikken var en hjelpepleier i andre etasje, for hun var et menneske.”
Dette og mye mer kan du høre mer om i andre episode av podcasten “Fra straff til hjelp?”.
Les mer
Abonner på podkasten Fra straff til hjelp?
