Smaksutvikling hos barn følger ofte et fast mønster. Det er store variasjoner barna imellom, men følgende mønster går ofte igjen:
Fase 1: fra 0 til ca 1,5 år – barnet spiser det det tilbys
Fase 2: fra ca 1,5 år – neofobi
Fase 3: fra ca 3 til ca 6 år – sosialiseringsfasen
Fase 4: ca 5 år – nysgjerrighetsfasen
Ikke alle barn går gjennom disse fasene. Noen barn ser ut til å spise det de får servert med glede hele livet. Det viser seg også at morens inntak av mat under svangerskapet er avgjørende. Barnas alder varierer i de ulike fasene, så det er ikke absolutte grenser. Hvis de voksne i barnehagen har kunnskap om barns ulike tilnærminger til ulike smaker, vil de lettere kunne støtte barna i deres utvikling. Denne artikkelen omtaler de forskjellige fasene.
Nysgjerrighetsfasen
I nysgjerrighetsfasen, fase 4, er mange barn nysgjerrige på matlaging og ny mat. Barn spiser gjerne mat de har vært med på å lage selv. I denne alderen er det mange som prøver ut nye kryddere og urter. Spennende lukter beskrives og nye smakskombinasjoner prøves ut. Men det kan være lurt å lage små porsjoner av utforskningsmaten. Det kan se ut som det er de eldste barna i barnehagen som er de mest nysgjerrige. Disse barna kan være flotte forbilder for de mer utrygge og neofobiske barna.
Sosaliseringsfasen
I sosialiseringsfasen, fase 3, vil barna gjerne gjøre det samme som foreldre, søsken og andre trygge rollemodeller. Det rollemodellene spiser, oppfatter barnet som trygt. Venner i barnehagen er viktige rollemodeller for hverandre. Barna spiser det vennene spiser. Svært mange foreldre opplever at barna deres spiser matvarer i barnehagen som de ikke vil spise hjemme. Det kan barnehagen utnytte. De kan bruke de matglade barna som rollemodeller for de andre. Når to venner virker positivt på hverandres spising, vil de også kunne påvirke de andre barna i barnehagen på en positiv måte; slik blir det en positiv påvirkningsspiral. I aldersgruppa fra fire år og oppover er det mer avgjørende hva kameratene spiser enn hva de voksne spiser. De yngste barna godtar lettere mat de får av mor enn den de får av andre voksne. Men hvis de voksne spiser den samme maten som barna, ser det ikke ut til å være avgjørende om det er mor eller noen andre som serverer maten. Dette understreker hvor viktig det er at de voksne spiser sammen med barna i barnehagen.
Neofobi – redsel for ny mat
Neofobi er en fase som begynner ca fra 1,5 års alder. Neofobi, eller redsel for ny mat, kan oppleves som svært traumatisk for barnet og barnets familie, og kan resultere i at barnet ikke får i seg de næringsstoffene det trenger. Denne fobien er utbredt blant barn mellom 2 og 8 år.
I en periode er det vanlig at barn begynner å avvise mat det ikke kjenner igjen. Barnet bruker både lukt, smak, syn og berøringssans for å kjenne igjen eller avvise mat. Frykt for nye ukjente matvarer kommer ofte til syne. Barnet aksepterer eller avviser mat ut fra karakteristiske kjennetegn ved maten. Barn kan for eksempel avvise yoghurt med ny emballasje, bare akseptere en spesiell type brød, bare grønne epler og så videre.
Uansett årsak til neofobien er det svært viktig at barnet blir møtt av tålmodige voksne som ikke bruker tvang, men som viser gjennom handling og ord at maten er god. Alle burde smake på maten som blir servert i barnehagen og hjemme. For noen barn kan det være nok å se og lukte på maten. De færreste bruker tvang i barnehager, men barna kan nok oppleve det som tvang når de presses til å spise opp maten de har forsynt seg med, eller til å smake på mat som de ikke har lyst på.
Neofobi kan vare til voksen alder. Barns neofobi er svært ofte knyttet til grønnsaker, mens voksne kan ha problemer med kjøtt, og vegre seg mot å spise kjøtt de gjenkjenner opphavet til. Det kan være vanskelig å spise oksetunge, men skinke går fint.
Det finnes også en annen type vegring mot mat, nemlig kresne barn. Disse barna nekter ikke bare å spise ukjent mat, men også velkjent mat. Kresne barn har som regel ikke blitt gitt en sjanse til å overkomme sin frykt for ny mat. Foreldrene har godtatt at barnet ikke liker ting, og unnlatt å tilby mat barnet er skeptisk til. Barnet får velge hva det vil spise og tilbys alltid noe det liker ved at det lages egen mat til barnet, mens familien spiser noe annet. Noen barn blir kresne fordi de har utviklet en aversjon mot enkelte matvarer. I denne gruppen finner man barn som har vært mye syke, som har kastet opp mye eller har hatt allergiske reaksjoner på mat, men også friske barn med uheldig erfaring. Undersøkelser har vist at disse barna har god hjelp i å se andre barn, særlig større barn, spise maten de ikke vil ha.
Erfaring viser at barn ofte er mer åpne for å spise nye og andre matvarer i barnehagen enn hjemme. Det kan barnehagene utnytte.
Spiser alt
Verdens helseorganisasjon (WHO) og Helsedirektoratet anbefaler at spedbarn fullammes de første seks levemånedene hvis de trives og vokser normalt. I de første fire månedene skal du uansett ikke gi barnet annen mat enn morsmelk/morsmelkerstatning, fordi nyrene og fordøyelsessystemet er umodne.
Barna spiser det de får tilbud om og er åpne for nye smaker.
I begynnelsen av denne fasen vil mange barns næringstilførsel skje utelukkende gjennom morsmelka. I 4-6 måneders alder åpner det seg et «smaksvindu» hos barnet. Da er barnet spesielt åpent for nye smaksinntrykk. Det er tilstrekkelig at barn får tilbud om smaksopplevelser, som å suge på en finger som er dyppet i saus, juice eller liknende. Gjennom å bli introdusert for nye smaksopplevelser legges grunnlaget for tilvenning til familiens kosthold/matvareutvalg. Hvis du setter barnet ved bordet når resten av familien spiser, så blir det mer nysgjerrig på måltidet. La barnet får en liten prøvesmak av det dere har, for eksempel en dråpe appelsinjuice eller litt saft fra en frukt. Du vil se at barnet etter hvert begynner å tygge og smatte når dere sitter til bords – babyen hermer etter dere. Barnet vil bli mer interessert i spisesituasjonen, og forskning har vist at barn lettere aksepterer flere typer smaker hvis man starter med smaksstimuleringen før seks måneders alder. Det kan stimulere til et variert kosthold senere i livet.
Når barnet er mellom sju og tolv måneder gammelt, begynner det vanligvis å spise selv. Da legges grunnlaget for et variert kosthold. Barn som får erfaringer med å spise mat med forskjellige smaker og konsistenser, kan uten problemer utvikle et normalt og variert kosthold. Tidlig innsats betyr i mat- og smakssammenheng allerede første leveår - og med det samme de begynner i barnehagen.
Kilde: Matglede i barnehagen, Bare Barnemat