Johan Siqveland

• Harris, Meredith G.; Sparti, Claudia; Scheurer, Roman; Coombs, Tim; Pirkis, Jane; Ruud, Torleif; Kisely, Steve; Hanssen-Bauer, Ketil; Siqveland, Johan & Burgess, Philip M. (2018). Measurement properties of the Health of the Nation Outcome Scales (HoNOS) family of measures: protocol for a systematic review. BMJ Open.  ISSN 2044-6055.  8(4) . doi: 10.1136/bmjopen-2017-021177 Full text in Research Archive.
• Siqveland, Johan; Hauff, Edvard; Ruud, Torleif & Brennen, Timothy John (2018). Posttraumatic stress and autobiographical memory in chronic pain patients. Scandinavian Journal of Pain.  ISSN 1877-8860. . doi: 10.1515/sjpain-2018-0044
• Nygaard, Egil; Johansen, Venke A; Siqveland, Johan; Hussain, Ajmal & Heir, Trond (2017). Longitudinal relationship between self-efficacy and posttraumatic stress symptoms 8 years after a violent assault: An autoregressive cross-lagged model. Frontiers in Psychology.  ISSN 1664-1078.  8, s 1- 10 . doi: 10.3389/fpsyg.2017.00913 Full text in Research Archive.
• Siqveland, Johan; Hussain, Ajmal; Lindstrøm, Jonas Christoffer; Ruud, Torleif & Hauff, Edvard (2017). Prevalence of posttraumatic stress disorder in persons with chronic pain: A meta-analysis. Frontiers in Psychiatry.  ISSN 1664-0640.  8:164, s 1- 9 . doi: 10.3389/fpsyt.2017.00164
• Siqveland, Johan; Ruud, Torleif & Hauff, Edvard (2017). Post-traumatic stress disorder moderates the relationship between trauma exposure and chronic pain. European Journal of Psychotraumatology.  ISSN 2000-8066.  8(1) . doi: 10.1080/20008198.2017.1375337
• Hussain, Ajmal; Nygaard, Egil; Siqveland, Johan & Heir, Trond (2016). The relationship between psychiatric morbidity and quality of life: interview study of Norwegian tsunami survivors 2 and 6 years post-disaster. BMC Psychiatry.  ISSN 1471-244X.  16 . doi: 10.1186/s12888-016-0868-8 Full text in Research Archive.
• Nygaard, Egil; Hussain, Ajmal; Siqveland, Johan & Heir, Trond (2016). General self-efficacy and posttraumatic stress after a natural disaster: a longitudinal study. BMC Psychology.  ISSN 2050-7283.  4(1) . doi: 10.1186/s40359-016-0119-2
• Siqveland, Johan; Nygaard, Egil; Hussain, Ajmal; Tedeschi, Richard G. & Heir, Trond (2015). Posttraumatic growth, depression and posttraumatic stress in relation to quality of life in tsunami survivors: A longitudinal study. Health and Quality of Life Outcomes.  ISSN 1477-7525.  13:18 . doi: 10.1186/s12955-014-0202-4
• Teodorescu, Dinu-Stefan; Heir, Trond; Siqveland, Johan; Hauff, Edvard; Wentzel-Larsen, Tore & Lien, Lars (2015). Chronic pain in multi-traumatized outpatients with a refugee background resettled in Norway: a cross-sectional study. BMC Psychology.  ISSN 2050-7283.  3(1) . doi: 10.1186/S40359-015-0064-5 Show summary

  Traumatized refugees often report significant levels of chronic pain in addition to posttraumatic stress disorder symptoms, and more information is needed to understand pain in refugees exposed to traumatic events. This study aimed to assess the frequency of chronic pain among refugee psychiatric outpatients, and to compare outpatients with and without chronic pain on trauma exposure, psychiatric morbidity, and psychiatric symptom severity. We conducted a cross-sectional study of sixty-one psychiatric outpatients with a refugee background using structured clinical diagnostic interviews to assess for traumatic events [Life Events Checklist (LEC)], PTSD (Posttraumatic Stress Disorder) and complex PTSD [Structured Clinical Interview for DSM-IV PTSD Module (SCID-PTSD) and Structured Interview for Disorders of Extreme Stress (SIDES)], chronic pain (SIDES Scale VI) and psychiatric symptoms [M.I.N.I. International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.)]. Self-report measures were used to assess symptoms of posttraumatic stress [Impact of Event Scale-revised (IES-R)], depression and anxiety [Hopkins Symptom Checklist (HSCL-25)] and several markers of acculturation in Norway. Of the 61 outpatients included, all but one reported at least one chronic pain location, with a mean of 4.6 locations per patient. Chronic pain at clinical levels was present in 66% of the whole sample of outpatients, and in 88% of the outpatients with current PTSD diagnosis. The most prevalent chronic pain locations were head (80%), chest (74%), arms/legs (66%) and back (62%). Women had significantly more chronic pain locations than men. Comorbid PTSD and chronic pain were found in 57% of the outpatients. Significant differences were found between outpatients with and without chronic pain on posttraumatic stress, psychological distress, and DESNOS severity. Chronic pains are common in multi-traumatized refugees in outpatient clinics in Norway, and are positively related to symptomatology and severity of psychiatric morbidity. The presence of chronic pain, as well as comorbid chronic pain and PTSD, in psychiatric outpatients with a refugee background call for an integrated assessment and treatment for both conditions

• Siqveland, Johan & Hafstad, Gertrud Sofie (2012). Kan posttraumatisk vekst være en beskyttelsesfaktor mot selvmord?. Suicidologi.  ISSN 1501-6994.  17(3), s 11- 15 . doi: 10.5617/suicidologi.2170
• Siqveland, Johan; Hafstad, Gertrud Sofie & Tedeschi, Richard G. (2012). Posttraumatic Growth in Parents After a Natural Disaster. Journal of loss & trauma.  ISSN 1532-5024.  17(6), s 536- 544 . doi: 10.1080/15325024.2012.678778
• Teodorescu, Dinu-Stefan; Siqveland, Johan; Heir, Trond; Wentzel-Larsen, Tore; Hauff, Edvard & Lien, Lars (2012). Posttraumatic growth, depressive symptoms, posttraumatic stress symptoms, post-migration stressors and quality of life in multi-traumatized psychiatric outpatients with a refugee background in Norway. Health and Quality of Life Outcomes.  ISSN 1477-7525.  10(84) . doi: 10.1186/1477-7525-10-84
• Israel, Pravin; Diamond, Guy S.; Siqveland, Johan & Diamond, Gary M. (2011). What can attachment based family therapy offer depressed and suicidal youth?. Suicidologi.  ISSN 1501-6994.  16(1), s 13- 17 . doi: 10.5617/suicidologi.2069
• Siqveland, Johan & Kornør, Hege (2011). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Beck Depression Inventory II (BDI II). PsykTestBARN.  ISSN 1893-9910.  (1) Full text in Research Archive. Show summary

  Beskrivelse. Beck Depression Inventory 2. utgave (BDI II) er en selvvurderingsskala med 21 ledd som måler grad av depresjon hos ungdom over 13 år og voksne. BDI II ble utgitt i 1996 og er en revidert utgave av det opprinnelige Beck Depression Inventory fra 1961. Norsk utgave kom i 2005 og rettighetshaver for den norske versjonen er Pearson Assessment. Hvert ledd i skalaen beskriver et symptom på depresjon, og respondenten blir bedt om å velge hvilket av fire utsagn som best beskriver i hvilken grad han/hun har opplevd det aktuelle symptomet de siste to ukene. Skjemaet fylles ut av deltageren selv og tar mindre enn 30 minutter å fylle ut. Skårene fra kartleggingen tolkes av lege eller psykolog Litteratursøk. Søket resulterte i 221 referanser, hvorav 67 abstracts virket relevante og ble bestilt i fulltekst. En studie med voksne utvalg, og manualen ble inkludert. Psykometri. Intern og test-retest reliabilitet adekvat, validitet sammenlignet med andre selvrapporteringsskjema også adekvat, validitet sammenlignet med diagnostisk intervju ikke undersøkt. Konklusjon: Den norske versjonen av BDI II har gode grunnleggende psykometriske egenskaper i en voksen populasjonen. Måleegenskapene for ungdomspopulasjonen er ikke dokumentert. Hvor egnet skårer fra BDI II er til å skille personer med en behandlingstrengende depresjon fra de som ikke har det, samt skille mellom ulike alvorlighetsgrad av depresjon, er ikke undersøkt. De viktigste egenskapene for klinisk anvendelse av BDI II er dermed ikke undersøkt for den norske utgaven og tolkning av skårer må gjøres med forsiktighet.

• Hafstad, Gertrud Sofie & Siqveland, Johan (2008). Posttraumatisk vekst, mot et mer helhetlig bilde på posttraumatisk tilpasning. Tidsskrift for Norsk Psykologforening.  ISSN 0332-6470.  45(12), s 13- 17
• Mittelmark, Maurice B; Aarø, Leif Edvard; Henriksen, Sigrún Guðlaugsdóttir; Siqveland, Johan & Torsheim, Torbjørn (2004). Chronic Social Stress in the Community and Associations with Psychological Distress: A Social Psychological Perspective. International Journal of Mental Health Promotion.  ISSN 1462-3730.  6(1), s 4- 16

View all works in Cristin

• Echavez, Jose Francisco Meneses; Steiro, Asbjørn; Rose, Christopher James; Myrhaug, Hilde Tinderholt; Nøkleby, Heid & Siqveland, Johan (2020). Education to improve labor market opportunities: a systematic review.
• Nøkleby, Heid; Langøien, Lars Jørun; Muller, Ashley Elizabeth; Siqveland, Johan; Jacobsen Jardim, Patricia Sofia & Johansen, Trine Bjerke (2020). Kartleggingsverktøy for utsatte barn og unge: en systematisk kartleggingsoversikt. Full text in Research Archive.
• Siqveland, Johan (2019). Posttraumatic Stress and Autobiographical Memory in Patients with Chronic Pain.
• Stene-Larsen, Kim; Siqveland, Johan; Myklestad, Ingri & Reneflot, Anne (2019). Selvmordsforebyggende tiltak: Et systematisk søk med sortering av oversiktsartikler publisert mellom 2015 og 2018..
• Siqveland, Johan; Lunde, Ingeborg; Toven, Siri; Wiig, Synøve Magnussen & Reinholdt, Nils Petter (2018). Detection and early intervention to prevent suicide clusters; a systematic scoping review.
• Smedslund, Geir; Siqveland, Johan; Kirkehei, Ingvild & Steiro, Asbjørn (2018). Langtidsbehandling med antipsykotika hos personer med schizofrenispektrumlidelser: en systematisk oversikt (Forskningsoversikt 2018). Full text in Research Archive.
• Dalsbø, Therese Kristine; Siqveland, Johan; Dahm, Kristin Thuve & Reinar, Liv Merete (2017). Effekter av psykologisk terapi sammenlignet med antidepressive medikamenter alene eller i kombinasjon med psykologisk terapi for barn og unge med depresjon eller depresjonssymptomer: en systematisk oversikt. Full text in Research Archive.
• Hafstad, Gertrud Sofie & Siqveland, Johan (2017). Personlig vekst etter livsomveltende hendelser, I: Kristiane Myckland Hansson (red.),  Å endres gjennom smerte - historier om posttraumatisk vekst.  Abstrakt forlag.  ISBN 978-82-7935-379-9.  Kapittel.  s 135 - 148
• Siqveland, Johan (2017). Den interpersonlige teorien om selvmord. Suicidologi.  ISSN 1501-6994.  22(3), s 16- 20 . doi: 10.5617/suicidologi.5889
• Leiknes, Kari Ann; Dalsbø, Therese Kristine & Siqveland, Johan (2016). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). [Psychometric assessment of the Norwegian version of the Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS)]. Rapport fra Kunnskapssenteret. 1. Full text in Research Archive. Show summary

  Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, nå Kunnskapssenteret i Folkehel-seinstituttet, fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å gi en vurdering av måleegen-skapene (reliabilitet og validitet) av norskspråklige psykologiske tester og psyki-atriske måleinstrumenter brukt i helsetjenesten i Norge. Oppdraget i denne rap-porten var å gi en psykometrisk vurdering av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). HADS total (HADS-T) består av 14 spørsmål, inndelt i to delska-laer, en for angst (HADS-A) og en for depresjon (HADS-D) med respektivt 7 spørsmål hver. Metode Vi utarbeidet søkestrategi for et systematisk litteratursøk om HADS. Det ble søkt i medisinske og psykologiske databaser etter studier som anvendte HADS i norske voksne populasjoner med antall deltagere over 100. Søket ble sist oppdatert i mai 2015. Minst to forskere har gjennomgått publikasjonene, vurdert relevans i forhold til inklusjonskriteriene og hentet ut relevante data. Resultater Vi inkluderte 28 publikasjoner, 9 befolkningsstudier og 19 kliniske studier i rapp-orten. HADS-T og delskalene HADS-A/D har god indre konsistens. HADS-A/D var de mest anvendte, og da som generelle screeningsinstrumenter for psy-kologisk symptombelastning (psykologisk «distress»). Delskalagrenseverdi ≥8 ble oftest anvendt som indikasjon for behov for videre utredning av angst og/eller depresjonslidelse. Ulike grenseverdier ble imidlertid rapportert i ulike studiepopulasjoner. Studiene som sammenlignet HADS med diagnostisk «gull-standard» eller referansestandard intervju for angst- og depresjonslidelse viste tilfredsstillende validitet. Konklusjon Den norske utgaven av HADS er et relativt godt validert screeninginstrument for psykologisk symptombelastning (psykologisk «distress»). Til tross for mye norsk forskning og en stor HADS internett databank basert på generell befolk-ning, savnes et validert norsk normsett.

• Leiknes, Kari Ann; Dalsbø, Therese Kristine & Siqveland, Johan (2016). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS). Full text in Research Archive.
• Siqveland, Johan (2016, 01. juli). – Mer nøytral forskning. [Fagblad].  Tidsskrift for Norsk Psykologforening.
• Siqveland, Johan; Dalsbø, Therese Kristine & Fønhus, Marita Sporstøl (2016). Demensscreening av personer over 65 år (Cochrane - kort oppsummert). Show summary

  Mini Mental Status Evaluering (MMSE) er en screeningtest for å kartlegge kognitiv funksjon og brukes ofte til å fange opp personer som kan ha demens. Screening med MMSE hos personer over 65 år, fanger opp de som faktisk har demens med 85 prosent treffsikkerhet (sensitivitet). MMSE-screening utelukker, med 90 prosent treffsikkerhet, de som ikke har demens (spesifisitet). Resultatene viser også at rundt 10 prosent av alle som screenes får et positivt testresultat uten å ha demens (falske positive). Det viser en Cochrane-oversikt.

• Siqveland, Johan; Moum, Torbjørn Åge & Leiknes, Kari Ann (2016). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Symptom Checklist 90 Revidert (SCL-90-R). Full text in Research Archive.
• Berglund, Anette; Frøysaa, Christian & Siqveland, Johan (2015). Behandling ved kronisk suicidalitet – retningslinjer og realiteter. Tidsskrift for Norsk Psykologforening.  ISSN 0332-6470.  52(10), s 872- 877
• Dalsbø, Therese Kristine & Siqveland, Johan (2015). Internettbasert kognitiv atferdsterapi kan være nyttig ved angst (Cochrane - kort oppsummert). Show summary

  Flere får en betydelig reduksjon i angstsymptomene og bedre livskvalitet med internettbasert kognitiv atferdsterapi sammenliknet med de som blir tilbudt ulike informasjonstiltak eller gruppediskusjon. Det er usikkert hvorvidt internettbasert kognitiv atferdsterapi kan ha ugunstige helseeffekter, ettersom slike utfall sjeldent rapporteres. Det viser en ny Cochrane-oversikt.

• Dalsbø, Therese Kristine & Siqveland, Johan (2015). Kognitiv terapi på nett kan ha effekt mot angst. PsykNytt.  ISSN 1893-4544. Show summary

  Personer med angstplager som deltar i internettbasert kognitiv atferdsterapi har etter endt behandling betydelig redusert nivå av angst og økt livskvalitet, sammenlignet med personer som er på venteliste eller som får tilbud om å delta i diskusjonsgruppe på internett. Uheldige hendelser rapporteres sjeldent og må forskes mer på. Effekten av internettbasert behandling kan være like god som effekten av kognitiv atferdsterapi gitt ansikt til ansikt, det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

• Siqveland, Johan; Dalsbø, Therese Kristine; Smedslund, Geir & Leiknes, Kari Ann (2015). The Psychometric Assessment Project: an evaluation of psychometric measures used within Norwegian mental health services.
• Smedslund, Geir; Siqveland, Johan & Leiknes, Kari Ann (2015). Måleegenskaper ved klokketesten. Rapport fra Kunnskapssenteret. 16. Full text in Research Archive. Show summary

  Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skal, på oppdrag fra Helsedirektoratet vurdere måleegenskapene (reliabilitet og validitet) av psykologiske tester og psykiatriske måleinstrumenter brukt i helsetjenesten i Norge. Oppdraget i denne rapporten var å identifisere forskning om måleegenskapene ved klokketesten (KT) og gi en omtale av testen. Beskrivelse av klokketesten Klokketesten er et visuelt (non-verbal) screeninginstrument for kartlegging av milde til moderate kognitive vansker hos voksne og eldre. Klokketesten har eksistert siden 1950-tallet. Den første standardiserte skåringsversjonen ble utgitt av Freedman og Kaplan i 1994. Norsk versjon er utarbeidet av Strobel m. fl. (2012). Klokketestens utforming og oppgaveinstruks varierer noe med ulike skåringssystemer. Det vanligste er at den som blir testet skal tegne en rund klokkeskive, tegne inn tallene og tegne inn viserne på et angitt tidspunkt. Tidsbruken på testen varierer mellom to og ti minutter. Det er ingen spesielle kompetansekrav for å administrere klokketesten. Metode Vår oppsummering er basert på internasjonal forskning. Vi utarbeidet søkestrategi for et systematisk litteratursøk og søkte etter nyere systematiske oversikter (publisert etter 2005). Søket ble utført i september 2014. Vi søkte også etter norske studier. To forskere har gjennomgått identifiserte publikasjoner, vurdert relevans i forhold til inklusjonskriteriene og ekstrahert relevante psyometridata. Alle medforfattere har bidratt til skriving av rapporten. Resultater Vi inkluderte tre systematiske oversikter som oppsummerte måleegenskaper ved Klokketesten. Ved bruk av testen i utredning av mulig demens, er sensitivitet rapportert fra 67% til 98% og spesifisitet fra 69% til 95%, og en korrelasjon med Mini Mental State Examination på 0,79. Vi fant ingen relevante norske studier, men fant en norsk versjon som heter KT-NR2. Konklusjon Klokketesten har overordnet sett adekvate psykometriske egenskaper som et screeninginstrument for kognitiv svikt. Klokketesten fanger bare opp enkelte aspekter ved kognitiv fungering.

• Dalsbø, Therese Kristine; Harboe, Ingrid; Siqveland, Johan & Leiknes, Kari Ann (2014). Health of the Nation Outcome Scales (HoNOS). Full text in Research Archive.
• Schjelderup, Georg & Siqveland, Johan (2014). Implementing new routines for continuity of care within existing care delivery systems forsuicide attempters treated in emergency department. A pilot study.
• Siqveland, Johan & Dalsbø, Therese Kristine (2014). Hydrokortison forebygger trolig mot posttraumatisk stresslidelse (cochrane - kort oppsummert). Cochrane Database of Systematic Reviews.  ISSN 1469-493X. Show summary

  Hydrokortison kan trolig forebygge utvikling av posttraumatisk stresslidelse hos voksne som mottar behandling ved akuttmottak eller gjennomgår operasjoner. Propanolol, temazepam, escitalopram og gabapentin har ingen eller liten effekt på forebygging av posttraumatisk stresslidelse. Det viser en nylig utgitt systematisk oversikt fra Cochrane-samarbeidet.

• Siqveland, Johan; Dalsbø, Therese Kristine; Harboe, Ingrid & Leiknes, Kari Ann (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen av Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence (WASI). Rapport fra Kunnskapssenteret. 20. Full text in Research Archive.
• Siqveland, Johan; Sundset, Øyvind; Dalsbø, Therese Kristine; Harboe, Ingrid & Leiknes, Kari Ann (2014). Måleegenskaper ved den norske versjonen av California Verbal Learning Test II (CVLT-II). Rapport fra Kunnskapssenteret. 7. Full text in Research Archive. Show summary

  Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Helsedirektoratet å vurdere måleegenskapene (reliabilitet og validitet) av norske (oversatte) psykologiske tester og psykiatriske måleinstrumenter brukt i helsetjenesten i Norge. Oppdraget for denne rapporten var å finne forskning om California Verbal Learning Test-II (CVLT-II) i norske populasjoner og vurdere normdata, reliabilitet og validitet. Beskrivelse av CVLT-II CVLT-II er en test som måler verbal innlæring og hukommelse. Testen er oppgaveløsende, stimulus materialet inneholder to ordlister med 16 ord og består av tre hovedskalaer og 14 delskalaer. Tidsbruk for gjennomføring er 30 - 90 minutter. Skåringen utføres elektronisk (engelskspråklig program) eller manuelt. Målgruppe for testen er unge, voksne og eldre. Testen ble utgitt på engelsk i 2000 av forfatterne Delis, D. C., Kramer, J. H., Kaplan, E. og Ober, B. A. og oversatt til norsk i 2004 av Astri J. Lundervold og Kjetil Sundet. Rettighetsinnehaver er Pearson Assessment. Generelt kompetansekrav til bruk og tolkning av testen er autorisasjon som psykolog. Metode Vi utførte et systematisk litteratursøk. Det ble søkt i medisinske og psykologiske databaser etter studier som anvendte CVLT-II i norske populasjoner. Søket ble utført oktober 2013. To forskere har gjennomgått identifiserte publikasjoner, vurdert relevans i henhold til inklusjonskriteriene, og ekstrahert relevante data. Resultater Vi inkluderte 10 studier. Tre studier dannet grunnlaget for den norske psykometrivurderingen. I tillegg ble den originale engelske testmanualen og den oversatte testmanualen konsulert. Syv studier rapporterte CVLT-II gjennomsnittsskårer fra norske kliniske populasjoner. Det ble ikke funnet studier med norske normdata. Ingen studier ga tilstrekkelig informasjon for vurdering av reliabilitet. Det ble funnet støtte for begrepsvaliditet og konvergent validitet. Konklusjon Det finnes et begrenset studiemateriale som underbygger de psykometriske egenskapene til den norske versjonen av CVLT-II.

• Siqveland, Johan; Hauff, Edvard & Ruud, Torleif (2013). Trauma disorders and self-poisoning in out patients.
• Siqveland, Johan; Schjelderup, Georg & Ruud, Torleif (2013). Chain of care after suicide attempt.Feasibility of a Collaboration Model Involving a University Hospital and Community Mental Health.
• Schjelderup, Georg; Siqveland, Johan; Schlytter, Jo Erland & Reinholdt, Nils Petter (2012). Interdisciplinary Professional Network for Suicide Prevention; Experience from a New Model. How is the Implementation of Treatment-Chain for Suicide Attempters Evaluated by Participating Health-Care Disciplines?.
• Siqveland, Johan (2012). Tabuer og forebygging av selvmord.
• Siqveland, Johan (2011). Posttraumatic Stress and Chronic Pain-A Longitudinal Study of Chronic Pain Patients.

View all works in Cristin