English version of this page

Forløp og behandlingsutfall

Målet til denne forskergruppen er å identifisere forskjellige sykdomsforløp ved psykotiske lidelser og kjennetegn ved disse, gjennom å gjøre longitudinelle studier av deltakere rekruttert ved sin første behandling.  

Bakgrunn

Det er stor variasjon i forløp og behandlingsutfall ved psykotiske lidelser. 

Etter den første episoden vil mange oppleve svingende sykdomsforløp, med perioder uten symptomer, men med risiko for perioder med sykdomsforverring. Langtidsutfallet kan variere fra full tilfriskning til vedvarende alvorlige symptomer og risiko for for tidlig død.

Ny forskning har gitt oss innsyn i mulige årsaksfaktorer, og det har vært en stor økning i studier av mekanismene bak forskjellige symptomer.

Mer enn 80% av pasientene som kommer til første gangs behandling opplever en full tilbakegang av symptomene sine, så langtidsbelastningen ved sykdom er knyttet til tilbakefall og restsymptomer. Samtidig er sjansen for langvarige symptomfrie perioder og for full tilfriskning større enn tidligere trodd. Forhold i det tidlige forløpet, som varighet av ubehandlet psykose og tidlig behandlingsrespons, ser ut til å ha særlig stor betydning for langtidsforløpet. 

Ny forskning har identifisert en rekke genetiske faktorer knyttet til risiko for schizofreni og bipolar lidelse, i tillegg til miljørisikofaktorer som å være født i by, tidlige traumer, migrasjon og bruk av rusmidler. Årsaksmodellene beskriver klinisk sykdom som oppstått etter miljøbelastninger mot en bakgrunn av underliggende (genetisk) sårbarhet.

I hvor stor grad er disse faktorene primært aktive under hjernens utvikling og bidrar til en stabil og lite forandelig sårbarhet?
I hvilken grad er de fortsatt aktive prosesser som bidrar til symptomutviklingen også etter den første sykdomsepisoden?

Mer kunnskap om hva som driver forskjellige sykdomsforløp kan bidra til en bedre persontilpasning av behandling. 

Forskningsfokus

Målet til gruppen er å identifisere forskjellige utviklingstyper og kjennetegn ved disse, gjennom å gjøre prospektive studier av deltakere rekruttert ved sin første behandling.

Gruppen ser på utviklingen av positive og negative symptomer, på risikofaktorer for behandlingsresistens versus full tilfriskning samt risikofaktorer for selvmord. Den har et særlig fokus på de kliniske korrelatene til miljørisikofaktorer som tidlige traumer, migrasjon, urbanisitet og bruk av rusmidler.

Forskningen inkluderer, i samarbeid med andre forskningsgrupper ved NORMENT, også data på molekylærgenetikk, genekspresjon, epigenetikk, samt kognitive data og hjerneavbildningsdata for å øke prediksjonen av langtidsforløp og utfall. 

Gruppen har det primære ansvaret for NORMENTs langtidsoppfølging. Ut ifra fokuset på tidlig behandlingsrespons samarbeider den også med tidlige psykose-enheter ved Oslo universitetssykehus og med kompetansesenteret TIPS Sør-Øst. 

Publisert 12. nov. 2018 11:19 - Sist endret 5. nov. 2019 09:22