Plastisitet – potensial for endring – er et grunnleggende trekk ved det voksne sentralnervesystemet. Slik plastisitet kan være viktig ved utvikling og behandling av nevrologiske og psykiatriske sykdommer.
Nevropsykiatri anerkjenner at hjerne og sinn er ett, at mentale lidelser er hjernesykdommer og at psykiatriske symptomer er vanlige hos mennesker med nevrologiske sykdommer.
Et viktig mål for nevropsykiatrisk forskning er å bygge bro mellom nevrologi og psykiatri.
Mål
Blant gruppens viktigste forskningsmål er for tiden å
- gi ny kunnskap om genetisk arkitektur ved hjernestamme- og thalamusregioner og deres roller ved nevrologiske og psykiatriske sykdommer
- avklare om våkenhet og søvn gir MR-målbare funksjonelle og strukturelle endringer i hjernen hos friske mennesker
- gi ny innsikt i mekanismer bak akutt søvndeprivasjons antidepressive effekt
- gi ny kunnskap om hvordan genvarianter assosiert med schizofreni og bipolar lidelse påvirker kortikal synaptisk funksjon og nevronal eksitabilitet
Prosjekter
Genetisk arkitektur ved hjernestamme- og thalamusregioner og deres betydning ved nevrologiske og psykatriske sykdommer
Hjernestammen og thalamus kan være viktigere ved psykiatriske og nevrologiske sykdommer enn tidligere antatt. I dette prosjektet studerer vi geners betydning for strukturen til hjernestamme- og thalamusregioner.
Vi studerer også om regionenes struktur er endret ved ulike nevrologiske og psykiatriske sykdommer.
Søvn- og våkenhetavhengig hjerneplastisitet hos friske mennesker og ved depresjon
I dette prosjektet studerer vi endringer i hjernens struktur og funksjon hos friske mennesker etter våkenhet og søvn med MR-baserte metoder. Vi vil også undersøke mekanismene bak akutt søvndeprivasjons antidepressive effekt blant deprimerte.
Ny kunnskap om grunnlaget for søvndeprivasjons akutt innsettende antidepressive effekt vil, på sikt, kunne bidra til utvikling av nye, rastkvirkende behandlinger for depresjon.
Gener, synaptisk funksjon og nevronal eksitabilitet ved alvorlige mentale lidelser
Økt kunnskap om mekanismer bak alvorlige mentale lidelser vil kunne bidra til utvikling av mer effektiv og persontilpasset behandling.
I dette prosjektet studerer vi hvordan genvarianter påvirker samspillet mellom nerveceller i hjernen hos mennesker med bipolare lidelser eller schizofreni og blant friske kontrollpersoner.
Prosjektet er del av et større forskningsprosjekt ved Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT), hvor hensikten er å gi ny kunnskap om hvordan genetiske risikovarianter for bipolare lidelser og schizofreni påvirker samspillet mellom nerveceller (synaptisk funksjon) og nevronal eksitabilitet.
Samarbeid
Forskergruppen har samarbeidspartnere både nasjonalt og internasjonalt.
Nasjonalt
- Prof. Ole A. Andreassen, NORMENT, UiO/OUS
- Prof. Erik Jönsson, NORMENT, UiO
- Prof. Srdjan Djurovic, NORMENT, UiO
- Prof. Lars T. Westlye og Prof. Tobias Kaufmann, NORMENT, UiO og Universitetet i Tübingen
- Prof. Bjørn Bjorvatn, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer, Bergen
- Dr. Stine Knudsen, Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, OUS
- Prof. Gaute Einevoll, NMBU/UiO
Internasjonalt
- ENIGMA (Enhancing NeuroImaging Genetics through Meta-Analysis)-konsortier for søvn og bipolare lidelser
- EURONET-SOMA: European Research Network on somatoform disorders; gruppeledere: Prof. Bernd Löwe, Uni Hamburg-Eppendorf, Abt. Für Psychotherapie und Psychosomatische Medizin, Germany
- Dr. Mirjana Maletic-Savatic, Baylor College of Medicine, Houston, USA
- Tuomo Mäki-Marttunen, Tampere University of Technology, Finland
Forskningsnettverk
Som ledd i den kliniske delen av forskningen har forskergruppen etablert to større forskningsnettverk, hvilket også har resultert i en rekke doktorgrader og publikasjoner:
- Norwegian research network for mood disorders (NORMOOD)
- Bipolar research and innovation network (BRAIN)