Vi er et tverrfaglig kunnskapsmiljø med kompetanse innen klinisk medisin, fysioterapi, psykologi, fysiologi, genetikk og molekylærbiologi - og retter forskningen vår mot disse seks hovedområdene:
Kliniske studier
Hovedfokus er å undersøke effekt av behandlings-intervensjoner, både etablerte og eksperimentelle, overfor pasienter med muskelskjelettsmerter. Gruppen innehar omfattende erfaring i å gjennomføre store kliniske multisenterstudier.
AIM-studien (Antibiotics In Modic changes), Back-to-Basic, Den Norske skiveprotesestudien og NORDSTEN-studien er eksempler på studier som er forankret i gruppen.
Gruppeleder: Kjersti Storheim
Populasjonsgenetikk
Gruppen jobber med å avdekke genetiske årsaker til kronisk smerte og nevrologiske og psykiatriske sykdommer gjennom storskala genetisk analyse av data fra populasjonsstudier som HUNT-undersøkelsene, Tromsøundersøkelsen, og UK Biobank.
Kunnskap om genetiske årsaksfaktorer kan gi økt forståelse av de biologiske mekanismene som er involvert i slike sykdommer, og dette kan igjen bidra til bedret behandling. Gruppen er tett knyttet til K.G. Jebsen-senter for genetisk epidemiologi.
HUNT
UK Biobank
K.G. Jebsen-senter for genetisk epidemiologi
Gruppeleder: Bendik Winsvold
Nevrogenetikk
Overordnet mål for gruppen er å identifisere og karakterisere underliggende årsaker, biomarkører og prediktorer for nevrologiske sykdommer, med fokus på epilepsi, bevegelsesforstyrrelser, muskelskjelettsykdommer og muskelskjelettsmerte. Med tilgang på kliniske og molekylær data fra kliniske studier og store befolkningsstudier, søker vi å overføre resultatene våre til kunnskap som muliggjør persontilpasset medisin.
En viktig metode for å identifisere nøkkeltrinn i patogenese, er gjennom identifikasjon og funksjonell karakterisering av genetiske årsaker til monogene sykdommer, det vil si sykdommer hvor feil i ett gen alene er tilstrekkelig for å utvikle sykdommen. Her jobber gruppa med en rekke sykdomsgrupper, som epileptiske encefalopatier, arvelig ataksi og arvelige spastiske paraplegier.
Imidlertid er det slik at en betydelig utfordring i klinisk praksis er den voldsomme variasjonen i klinisk uttrykk, forløp og behandlingsrespons, noe man kan se i både monogene og multifaktorielle former for sykdom. For å identifisere de faktorene (både genetiske og miljøbetingede) som fører til denne variasjonen, må man ha en bredere tilnærming til problemet, og vi gjør dette gjennom en systembiologisk tilnærming; ved hjelp av integrerte analyser av en rekke molekylære datasett, som f.eks. genom-, epigenom- og metabolomdata, er målet å identifisere biomarkører og prediktorer for sykdom og behandlingsrespons.
Prosjektene våre krever tverrfaglig kompetanse, noe som reflekteres i variasjonen i gruppemedlemmenes og samarbeidspartnernes bakgrunn: Gruppa består av genetikere, nevrologer, ingeniører, matematikere, bioinformatikere, molekylærbiologer, farmakologer, ernæringsfysiologer, barneleger og patologer.
Gruppeleder: Kaja Selmer
Smertemekanismer
Gruppen har som mål å belyse årsaker til nevropatisk smerte og utvikling av kroniske smerter, og anvender både genetiske og ulike nevrofysiologiske metoder. Vi utfører ulike typer smerteforsøk på friske frivillige, samt på pasienter med skade eller sykdom på perifere nerver.
Gjennom samarbeid internt, nasjonalt og internasjonalt deltar vi også epidemiologiske studier, i tillegg til at vi deltar i kliniske studier på pasienter med nevropatisk smerte gjennom vårt nasjonale nettverk innen klinisk nevrofysiologi.
Gruppeleder: Kristian Bernhard Nilsen
Tynnfibernevropati og nevropatisk smerte
Gruppen har som overordnet mål å forstå ulike tilstander med nevropatiske smerter, som tynnfibernevropati, CRPS og andre typer perifer nerveskader.
Vi bruker standardundersøkelser, som kvantitative sensoriske tester og QSART (kvantitativ sudomotor akson refleks test), i tillegg til at vi har spesialkompetanse på forskningsmetoden mikronevrografi, som tillater registrering fra enkelt C-smertefibre hos våkne pasienter.
Gruppeleder: Ellen Jørum
Epidemiologi
Gruppen ser på utbredelse av diagnoser relatert til NEMU i deler av befolkningen, og gjennomfører og publiserer studier basert på store datasett som Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT).
Et annet eksempel er prosjektet «Ryggsmerter og isjias -prognostiske faktorer for klinisk utfall» der vi bruker data fra «Akutt Rygg i Samhandlingsreformen», et kvalitetsregister der innsamling av data startet ved OUS i 2012, for pasienter, innlagt med akutte ryggsmerter, ved Nevrologisk avdeling ved OUS.
Gruppeledere: Ingrid Heuch og Synne Øien Stensland