Om prosjektet
Under COVID-19-pandemien innførte myndighetene en rekke inngripende og kostbare kontrolltiltak, ofte basert på mangelfull dokumentasjon av effekt.
Tilgjengelige epidemiologiske modeller manglet presisjonen som var nødvendig for å forutsi spredningen av viruset, og praktiske, politiske og metodiske problemer innebar at det var vanskelig å teste effekten av tiltakene i sanntid.
Pandemien tydeliggjorde at det er nødvendig med en styrket beredskap for å håndtere kriser og hendelser hvor det kan komme en rask økning i antallet alvorlig syke som varer over tid. Dette er blant annet vektlagt i Helse- og omsorgsdepartementets oppdragsdokument til RHFene.
Hensikten med dette ambisiøse prosjektet som inkluderer to PhD-stipendiater, er å forberede samfunnet på nye pandemier og lignende hendelser .
Prosjektet inkluderer to delprosjekt:
Delprosjekt 1: Modeller for virusbårne sykdommer med fokus på reproduksjonstall og kontrolltiltak.
Delprosjekt 2: Utvikling av verktøy for overvåking av sykehuskapasitet under folkehelsekriser.
Mål og metode
Ved hjelp av data fra tidligere utbrudd av smittsomme sykdommer som influensa og Covid-19, er det overordnede formålet med del I av prosjektet å utvikle et statistisk verktøy som skal kunne fastslå spredningen av smittsomme sykdommer.
Verktøyet skal være enkelt å tilpasse, og raskt og rimelig å bruke. Beslutningstakere kan benytte verktøyet i planleggingen av hvilke tiltak som skal iverksettes, hvilke samfunnsgrupper eller geografiske områder tiltakene skal rettes mot, samt når og hvor lenge tiltakene bør virke. Dette vil bidra til at myndighetene kan håndtere fremtidige helsekriser som en pandemi bedre.
Del II av prosjektet skal utvikle et statistisk verktøy som kan predikere sykehusinnleggelser og dermed kunne støtte sykehusets beslutningsprosesser, blant annet knyttet til omfordeling av personell, utstyr og sengekapasitet mellom ulike avdelinger og enheter.
